Flink, men uvillig

Spørsmål: 

Vi har en medarbeider som er faglig sterk og leverer godt på oppgaver hun synes er interessante. Problemet er at hun konsekvent motsetter seg rutineoppgaver og administrative oppgaver som resten av teamet må bidra til. Hun mener oppgavene ikke står i forhold til hennes kompetanse og at hun ble ansatt for mer strategisk arbeid.

Hva kan vi som arbeidsgiver gjøre?

 _ _ _ 

Advokatene svarer:

Dette er en problemstilling mange arbeidsgivere møter i praksis, og den må vurderes med utgangspunkt i arbeidsgivers styringsrett. Styringsretten innebærer at arbeidsgiver kan organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet innenfor rammene av arbeidsavtalen, lovgivningen og eventuelle tariffavtaler. Den gir samtidig arbeidstaker en plikt til å etterkomme beslutninger som arbeidsgiver treffer innenfor disse rammene.

I tillegg til styringsretten følger det av selve arbeidsforholdet at arbeidstakeren har plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver. Arbeidsplikten gjelder i den avtalte arbeidstiden. Som et klart utgangspunkt kan arbeidstakeren derfor ikke selv velge hvilke arbeidsoppgaver vedkommende ønsker å utføre. Så lenge oppgavene ligger innenfor stillingens rammer og omfattes av arbeidsgivers styringsrett, plikter arbeidstakeren å utføre dem.

Samtidig bør arbeidsgiver være varsom med å gjøre dette til et rent juridisk spørsmål på et for tidlig stadium. Dersom en medarbeider konsekvent motsetter seg bestemte oppgaver, kan det være grunn til å undersøke hva som ligger bak. Opplever vedkommende at kompetansen ikke blir utnyttet på en hensiktsmessig måte? Har stillingen utviklet seg i en annen retning enn det som ble forespeilet ved ansettelsen? Eller handler motstanden rett og slett om at enkelte oppgaver oppleves som mindre attraktive?

Før man vurderer advarsler eller andre reaksjoner, bør forventningene avklares tydelig. Det kan være hensiktsmessig å gjennomgå arbeidsoppgaver, rolleforståelse og hvordan oppgavene fordeles i teamet. Dersom arbeidsgiver konkluderer med at oppgavene ligger innenfor arbeidsplikten, bør dette kommuniseres klart.

Samtidig er det verdt å huske at styringsretten sjelden er det eneste virkemiddelet arbeidsgiver har til rådighet. Mange arbeidsgivere oppnår bedre resultater ved å kombinere tydelige forventninger med utviklingsmuligheter og ansvar. Selv om arbeidstakeren ikke kan velge bort arbeidsoppgaver som ligger innenfor arbeidsplikten, vil de fleste være mer villige til å ta også de mindre attraktive oppgavene dersom de opplever at helheten i rollen er meningsfull og utviklende.

Dersom arbeidstakeren, etter tydelige forventningsavklaringer, fortsatt nekter å utføre arbeidsoppgaver som ligger innenfor arbeidsplikten, kan arbeidsgiver måtte vurdere arbeidsrettslige reaksjoner. Dette gjelder særlig dersom arbeidstakeren vedvarende og bevisst unnlater å utføre pålagte arbeidsoppgaver.

Besvart av advokatene Ane Husby og Ole André Oftebro.