Arbeidsliv

Arbeidslivskriminalitet: Felles innsats gir resultater

Fattige som jobber på slavelønn, salg av falske «firmapakker» til kriminelle bander og trygdesvindel satt i system. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er blitt mer koordinert og profesjonalisert det siste året.

Publisert Sist oppdatert

Det kan virke som en kamp mot vindmøller, men ved å slå sammen ulike myndighetsetater til felles innsats, har kampen mot arbeidslivskriminalitet gitt resultater.

I Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim har myndighetene opprettet en egen «taskforce» mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav og politiet samarbeider og koordinerer innsatsen mot manglende registrering av skatt, trygdesvindel, sosial dumping og svart arbeid.

Svarte milliarder

I Oslo har dette samarbeidet fungert et drøyt år, og de involverte etatene sier seg godt fornøyd med resultatet så langt.

Til daglig befinner Senter mot arbeidslivskriminalitet i Olso seg "midt i smørøyet" på Oslo City, med kort rekkevidde til mange useriøse aktører innen blant annet bygg- og anleggsvirksomhet i Oslo-området.
– Vi skal skape uro og trøbbel for de useriøse, sier seksjonssjef i Skatt Øst og koordinator for samarbeidsprosjektet Bjørn Marhaug. En viktig del av samarbeidet er å avdekke mulige organiserte kriminelle nettverk og bakmenn.

Det er en omfattende oppgave Senter mot arbeidslivskriminalitet har påtatt seg. Størrelsen på den svarte økonomien er enorm, og det finnes naturlig nok ingen nøyaktig oversikt over hvor stor del av den totale økonomien dette utgjør.

– Vi snakker om milliardbeløp i det store bildet. NHO opplyste i januar at nordmenns skjulte økonomi utgjør over 400 milliarder kroner per år, sier Marhaug.

– Vi skal skape uro og trøbbel for de useriøse, sier seksjonssjef i Skatt Øst og koordinator for samarbeidsprosjektet Senter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bjørn Marhaug. (Foto: Skatt Øst)

Trygdesvindel

I Oslo har innsatsen avdekket sosial dumping, skatte- og avgiftssvindel og trygdesvindel.

Det siste kan foregå ved at man innberetter lønn på ulike personer i en viss tid, slik at disse da opparbeider seg rettigheter i Nav-systemet. Senere «tar man ut» disse rettighetene i form av sykepenger eller arbeidsledighetstrygd – uten at den enkelte i realiteten har vært i lønnet arbeid.

– Omfanget av slik svindel er så omfattende at vi anser den som organisert, sier Bjørn Marhaug.

Det har alltid forgått svindel i arbeidslivet. Men Marhaug & co mener arbeidslivskriminaliteten skøyt fart etter 2004, da det frie markedet i hele EU og EØS-området ble en realitet. Og det foregår i de fleste bransjer. Mest vanlig er det gjerne innen bygg og anlegg, restaurantbransjen, bilvedlikehold, transport og vask.

– Hvis det kommer en håndverker og ringer på hjemme hos deg for å tilby sine tjenester, bør det ringe en bjelle, mener Bjørn Marhaug. – Det er svært sjelden at seriøse aktører innen bygg og anlegg, brosteinsleggere eller andre fagfolk tar direkte kontakt på den måten, sier han. Di bør også tenke deg om dersom du for eksempel skal vaske bilen din for 150 kroner, og to mann bruker en time på jobben.

– Når prisen er mistenkelig lav, er det gjerne noe galt. Folk skal kunne leve sånn noenlunde av det arbeidet de gjør. Du bør tenke på hva som bør være en normal pris for tjenestene du kjøper, sier Marhaug.

De kriminelle arbeidslivsaktørene har ofte lurt seg inn i store byggeprosjekter – også offentlige. Store entrepriser med mange mindre delentreprenører har gjort at useriøse aktører har kunnet få jobbe på offentlige prestisjeprosjekter.

Her har imidlertid myndighetene strammet inn regelverket, opplyser Marhaug. Det er blitt strengere kontroll- og rapporteringskrav for alle involverte, noe som har redusert andelen useriøse aktører, forteller han.

Flest kriminelle i Stavanger-området

Totalt gjennomførte de såkalte arbeidskrimgruppene i Stavanger, Oslo og Bergen tolv større aksjoner i disse tre byene i fjor, skriver Dagbladet. Kristiansand og Trondheim er nye i år, og har således ikke så mange resultater å vise til foreløpig.

I hovedsak var det bygg- og anleggsbransjen som fikk mest oppmerksomhet, men også bilpleiefirmaer, bilverksteder, samt serverings- og utesteder ble kontrollert, skriver avisen.

Totalt 1.500 virksomheter, 1.200 arbeidsplasser og rundt 5.700 personer ble sjekket. I Stavanger alene ble hele 24 kriminelle aktører identifisert.


«Mange av dem som opererer i dette «markedet» er multikriminelle som også bedriver annen type kriminalitet»

Gode resultater

Siden oppstart for vel ett år siden, har samarbeidet i Oslo identifisert 4–5 kriminelle nettverk som det myndighetene arbeider videre med. Beløpsmessig dreier seg om minst 60 millioner kroner i svart omsetning, ulovlig utbytte og urettmessig føring av fradrag, forteller Bjørn Marhaug.

– Samarbeidet gir oss et godt utgangspunkt for å velge det mest hensiktsmessige virkemiddelet, sier Marhaug. Dette kan være i form av pålegg fra Arbeidstilsynet, bokettersyn fra Skatteetaten, konkursbegjæringer og mulige anmeldelser, sier han.

– Vi jobber etterretningsbasert og innhenter store mengder data og informasjon som bearbeides videre. - Vi kartlegger nettverk ved hjelp av pengestrømsanalyser og supplerer dette med informasjon som vi henter fra de ulike etatenes registre, samt fra åpne kilder sier Marhaug. På den måten ønsker vi å ramme det øverste og mest effektive leddet i kjeden: Bakmennene som trekker i trådene, og som profiterer på utnytting av arbeidskraft og annen ulovlig aktivitet.I 2015 gjennomførte den tverretatlige satsingen fire store aksjoner i Oslo-området og om lag 520 selskaper ble kontrollert.

Arbeidstilsynet stanset i løpet av aksjonene arbeidet på 25 byggeplasser, enten grunnet fare for liv og helse eller fordi virksomhetene ikke kan vise frem arbeidskontrakter, lønnsslipper eller annen lovpålagt dokumentasjon. Skatteetaten og Oslo kemnerkontor avdekket rundt 240 millioner i inntekt og nesten 62 millioner i merverdiavgift.

Innsatsen fortsetter i 2016

Innsatsen i 2016 skal ikke bli mindre.

– Her er det nok å ta av, sier Bjørn Marhaug. Hittil i år har vi vært ute hos 65 virksomheter. En mulig ny trend er at visse grupperinger får kjøpt eller fått utdelt ferdige "pakker" med falsk identitet i form av pass, arbeidskontrakt, Brønnøysund-registrering og bankkonto for bedriften.

– På den måten kan kriminelle som ikke vil være synlige få innpass i norsk næringsliv, sier Marhaug.

Marhaug understreker at det er viktig at politiet er aktivt med i samarbeidet. Det gir større nedslagskraft og styrke. Tall fra politiets innsats på senteret viste i fjor at det er foretatt 7 anmeldelser. 7 er siktet, hvorav 4 utviste fra riket og 1 etterlyst.

– Mange av dem som opererer i dette «markedet» er multikriminelle som også bedriver annen type kriminalitet.

Powered by Labrador CMS