Frykt for «store personlige belastninger» stanser varsling i kommunene

Det er stor takhøyde for å diskutere faglige spørsmål på arbeidsplassene, og nesten 60 prosent av kommunalt ansatte mener også at det er gode muligheter for å diskutere problemer relatert til arbeidet.

Det viser analysen «Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner», gjennomført av Fafo-forskerne Sissel C. Trygstad, Anne Mette Ødegård, Marit Skivenes og Elin Svarstad.

Én av fire svarer likevel at de risikerer å bli møtt med uvilje fra sjefen dersom de kommer med kritiske synspunkter om forhold på jobben.

Destruktiv ledelse

Ifølge arbeidsmiljøloven (§§ 2-4, 2-5) har arbeidstakere rett til å varsle på en forsvarlig måte om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og gjengjeldelse mot arbeidstaker er forbudt. I over 80 prosent av norske kommuner og fylkeskommuner er varslingssystemer som legger til rette for forsvarlig varsling på plass.

Samtidig mener 37 prosent av arbeidstakerne at varslingsrutinene har gjort det tryggere å varsle. 40 prosent mener det har blitt enklere å varsle.

Blant ansatte i kommuner og fylkeskommuner har 21 prosent vært vitne til, avdekket eller opplevd kritikkverdige forhold, viser rapporten.

Varslene knyttes ofte til ledelsen: Hele 65 prosent av de som har varslet om kritikkverdige forhold svarer at det er en leder som er ansvarlig.

• LES OGSÅ: Frykt for represalier fra ledelsen hindrer varsling

«Destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet, trakassering, mobbing og brudd på etiske retningslinjer er de mest erfarte kritikkverdige forholdene,» heter det i rapporten.

Seks av ti som opplevde slike forhold varslet om forholdet. Dette er en høyere andel varslere enn i yrkesbefolkningen for øvrig. I fjor publiserte Fafo, i samarbeid med stiftelsen Fritt Ord, en annen rapport om ansattes ytringsfrihet. Rapporten var ikke sektorspesifikk, og konkluderte med at det i stadig mindre grad hjelper å varsle om kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv.

– Dette er svært bekymringsfullt. Ytringsbetingelser og vilkår for varsling i norsk arbeidsliv gir grunn til bekymring. Til tross for at det rettslige vernet av arbeidstakeres ytringsrett og vern mot represalier er godt, gir denne undersøkelsen ny kunnskap som viser at praksis og utvikling går i feil retning, sa leder i Norsk legeforening, Marit Hermannsen den gang.

Arbeisdtakerorganisasjonen Unio tok også til orde for å opprette et eget ombud varslere kan klage til og som kan gripe inn i konflikter.

Tross tiltak for å bedre varslingsrutiner- og vern har altså fire av ti arbeidstakere i kommunal sektor unnlatt å varsle om kritikkverdige forhold de har opplevd eller vært vitne til.

På spørsmål om hvorfor, svarte 37 prosent at de trodde ubehagelighetene ved å melde fra ville blitt for store. 24 prosent begrunnet sin taushet med at å melde fra medfører store personlige belastninger for den enkelte.

Begrenset effekt

De som oppga at de hadde varslet om kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass fikk også spørsmål om dette forholdet opphørte, eller om det ble en forbedring som følge av varselet.

Fire av ti svarte at det enten opphørte, eller at det ble en klar eller viss forbedring etter varslingen.

Samtidig sa fire av ti at varslingen ikke hadde ført til noen vesentlig endring.

3 prosent svarte at det ble en forverring, og 16 prosent oppgav at det hadde gått så kort tid siden varselet ble gitt, at det ikke var mulig å si.

Innskrenket ytringsfrihet

Som arbeidstaker har man ikke lov til å uttale seg på vegne av virksomheten man er ansatt i. En har likevel rett til å uttale seg som privatperson om forhold på jobben.

«Arbeidsgiver i kraft av styringsretten står fritt til å bestemme hvem som skal uttale seg på vegne av virksomheten, og hva som skal sies. Men dette gjelder ikke når den ansatte uttaler seg på egne vegne. Denne ytringsfriheten begrenses bare dersom ansatte sier noe som kan skade arbeidsgiver eller arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte,» skriver Fafo-forfatterne.

• LES OGSÅ: Historisk år for varsling

Likevel pålegges mange arbeidstakere restriksjoner i hva de får si og ikke i offentlige fora, som for eksempel til journalister eller i sosiale medier.

40 prosent av de ansatte i undersøkelsen sier seg «helt eller delvis enige» i at toppledelsen begrenser deres ytringsrett av hensyn til virksomhetens omdømme.

Like mange mener at det settes grenser for å omtale alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Omtrent halvparten av disse (19 prosent) svarer at ansatte blir irettesatt når de uttaler seg offentlig.

Forfatterne av Fafo-rapporten bemerker at Sivilombudsmannen i flere omganger har påpekt at slike pålegg fra arbeidsgiver eller eier bryter med Grunnloven § 100.

Frykt

Undersøkelsen viser også at mange varslere i sektoren har negative erfaringer, i form av at de blir utsatt for sanksjoner eller straff etter at de varslet om det de mente var et kritikkverdig forhold.

«Det kan være uklart hva som ligger i gjengjeldelser og sanksjoner, da det finnes mange nærmest usynlige måter å straffe varsleren på, for eksempel manglende opprykk og færre/andre arbeidsoppgaver,» skriver Fafo-forskerne.

Refs og irettesettelser fra leder er imidlertid den vanligste negative reaksjonen, ifølge undersøkelsen.

19 prosent av de spurte varslerne fikk negative reaksjoner etter hendelsen. 28 prosent fikk både positive og negative reaksjoner

36 prosent svarte likevel at opplevelsen etter varsling var positiv, mens 13 prosent ikke fikk noen reaksjoner.