Juristene svarer: Trekk i lønn ved mistanke om ugyldig fravær?

Trekk i lønn ved mistanke om ugyldig fravær?

Spørsmål: På vårt callsenter har vi en stor andel unge arbeidstakere, og har utfordringer med høyt sykefravær i form av egenmeldinger, særlig i helger. Nettopp fordi vi er et ungt miljø er det mange som er glad i å ta seg en fest, hvilket for oss som arbeidsgivere medfører mistanke om at disse egenmeldingsdagene ofte skyldes fest og ikke sykdom. I noen tilfeller legges bilder ut på sosiale medier av festglade arbeidstakere som ikke møter på jobben dagen etterpå. Kan vi overprøve egenmeldingene i dette tilfelle, og trekke arbeidstakere i lønn for ikke å møte opp?

Leder

Svar: Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven § 14-15 er at trekk i lønn ikke er tillatt, med mindre en av unntakshjemlene i bestemmelsens bokstav a til f kommer til anvendelse, herunder dersom trekkadgang er hjemlet i lov. Det er videre et generelt utgangspunkt at opptjening av lønn avhenger av at man står til disposisjon for arbeidsgiver. Er man fraværende uten gyldig sykemelding har man i prinsippet ikke krav på lønn for dette tidsrommet. I dette tilfelle vil det kunne foreligge et såkalt ulegitimert fravær som berettiger lønnstrekk.

I utgangspunktet har en arbeidstaker mulighet til å benytte egenmelding ved sykdom, jf. folketrygdloven § 8-23. Egenmelding innebærer i realiteten at den ansatte selv vurderer sin helsesituasjon og melder fra til arbeidsgiver om fravær på grunn av sykdom. Arbeidstaker har rett til lønn for fravær som skyldes sykdom også ved bruk av egenmelding, jf. § 8-23. Likevel følger det av folketrygdloven § 8-27 at en arbeidstaker skal tape retten til å få sykepenger på grunn av egenmelding, dersom arbeidsgiver har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom.

Dersom arbeidsgiver gjennom sosiale medier får vite at arbeidstaker ikke er fraværende på grunn av sykdom, vil man etter omstendighetene kunne si at en har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom, og således kan frata arbeidstakers rett til å få sykepenger. Det er likevel et krav at arbeidstakeren blir konfrontert med mistanken og blir gitt anledning til å uttale seg. Arbeidsgiver vil ha bevisbyrden for at fraværet er ulegitimert – og det kan ikke legges ukritisk til grunn at dette er tilfellet selv om vedkommende gjennom sosiale medier gir inntrykk å ha vært på fest dagen før.

SBDL v/advokatfullmektig Elisabeth Dolva Sandøy

Krav på sykepenger i oppsigelsestiden?

Spørsmål: Jeg har mottatt oppsigelse av arbeidsgiver grunnet nedbemanning og har hatt min siste dag på jobb. Oppsigelsen er til den 30/6. Lurer på om jeg har krav på sykepenger i oppsigelsestiden, og hva er mine rettigheter er etter oppsigelsen. Jeg har skrevet under en sluttpakke tilsvarende seks måneders lønn.

Fratrådt arbeidstager

Svar: Hvis du mottar etterlønn i samsvar med sluttpakke i en inngått og signert fratredelsesavtale, har du ikke ytterligere krav mot arbeidsgiver. Omfatter etterlønnsperioden også en oppsigelsestid, vil du heller ikke ha krav på sykepenger - fordi du får full lønn allerede. Hadde arbeidsgiver tatt opp spørsmålet, er det mulig at du kunne fått sykepenger, og arbeidsgiver fått refundert disse. Men du kan ikke få dobbelt opp. Fortsetter din sykmelding etter etterlønnsperioden, kan du reise krav om sykepenger, men ikke før.

SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård

Må vi opprette arbeidsmiljøutvalg?

Spørsmål: Vi er en bedrift som nå nettopp har passert 60 ansatte. 15 av disse arbeider imidlertid i deltidsstillinger, hvor snittet på antall arbeidede timer i uken er 18. Nå er den tillitsvalgte meddelt at bedriften er blitt så stor at vi bør opprette et arbeidsmiljøutvalg. Må vi det?

Personalleder

Svar: Ikke nødvendigvis. Arbeidsmiljøutvalg skal etableres i alle virksomheter som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstagere. Deltidsansatte skal regnes med dersom de arbeider minst 20 timer i uken. Og det er gjennomsnittlig antall arbeidstagere i løpet av det siste kalenderår som skal legges til grunn ved beregningen. Dette fremgår av arbeidsmiljøloven § 7-1 med tilhørende forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg § 3-7.

Det er også mulig at virksomheten må etablere arbeidsmiljøutvalg fordi en av partene i virksomheten har krevd det, f.eks. den tillitsvalgte på vegne av arbeidstagerne. På arbeidstagersiden må han da ha tilslutning av et flertall av arbeidstagerne bak seg. Ellers kan Arbeidstilsynet også bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med færre enn 50 arbeidstagere, hvis forholdene tilsier det. Hva som skal til vil vel først ha forankring i arbeidsmiljøet. Hvis dette er av en slik art at det representerer et visst innslag av helserisiko, vil man nok måtte påregne slike pålegg.

SBDL v/advokat Marianne Gjerstad