Arbeidsliv

Å være i karantene kan være svært kjedelig og isolerende, noe som kan påvirke psykisk helse.

Korona-karantene kan føre til psykologisk stress

Depresjon, stress, irritabilitet, søvnmangel og mer sinne kan være de psykologiske konsekvensene av å bli satt i koronakarantene viser flere studier.

Publisert Sist oppdatert

Mange arbeidstakere jobber i disse dager fra hjemmekontor.

Myndigheter og flere arbeidsgivere har anbefalt at alle ansatte som har mulighet til å jobbe hjemmefra om å ta hjemmekontor.

Forskning som er gjort på mennesker som har sittet i karantene viser at dette kan ha negative psykologiske konsekvenser for de som blir sittende i isolasjon over lengre tid.

Lenger ned i saken får du råd om hvordan man kan gjøre karantene til en bedre opplevelse.

Forskning.no har gjort en gjennomgang av 25 studier som er gjort på tidligere tilfeller hvor karantene av enkeltpersoner har blitt brukt som virkemiddel for å hindre spredning av sykdommer.

Mange av de som har blitt intervjuet til studiene fortalte om økte symptomer på psykologisk stress. Dette kunne være depresjon, stress, irritabilitet, søvnmangel og mer sinne.

I en kinesisk studie, publisert i tidsskriftet The Canadian Journal of Psychiatry, fant forskere også ut at karantene kunne henge sammen med større risiko for å utvikle post-traumatisk stress-symptomer i lengre tid etterpå, hos helsepersonell som havnet i karantene etter SARS-utbruddet.

Skape en bedre karantene-opplevelse

Flere studier konkluderer med økt angst blant de som havnet i karantene.

En studie på helsepersonell etter SARS-utbruddet viste at visse effekter kunne vedvare etter karantenen, det forskerne kaller unnvikelsesoppførsel.

Det kan være å minimere kontakt med andre mennesker, eller droppe å gå på jobb.

Basert på studiene, mener forskerne bak den nye samlestudien at visse grep kan tas for å gjøre karantene til en bedre opplevelse, etter forholdene.

Flere studier viste at lengre karantener, i mer enn ti dager, kan henge sammen med dårligere mental helse. Derfor anbefaler de å holde karantenen så kort som mulig, innenfor det som er medisinsk forsvarlig.

Selv en kort forlengelse av karantenen kan oppleves som svært frustrerende, ifølge forskerne. Karantene uten noen tidsramme kan være mer frustrerende enn karantene med klare rammer.

De anbefaler også å gi så mye informasjon som mulig. Forskerne viser til at folk i karantene ofte er redde for å bli syke eller smitte andre, og at denne frykten kan bli verre av manglende informasjon.

Folk burde altså få så god informasjon som mulig om sykdommen det gjelder.

Holde kjedsomhet på avstand

Å være i karantene kan være svært kjedelig og isolerende, noe som kan påvirke psykisk helse.

Forskerne mener folk i karantene burde få råd til hvordan de skal holde kjedsomheten på avstand, og hvordan de skal takle isolasjonen.

For folk som ikke er i hjemmekarantene, men i karantene et annet sted, anbefaler forskerne å gi dem tilgang til mobiltelefoner, ladere, internett og muligheten til å være i kontakt med kjente.

Forskerne understreker at dette er et hastearbeid, siden samlestudien har blitt raskt satt sammen på grunn av koronavirusets spredning.

Forskerne er også opptatt av å formidle at karantene fortsatt må brukes, selv om det kan ha negative effekter på folk. Men de er også klare på at karantene burde håndteres riktig, for å gjøre det så skånsomt som mulig.

Powered by Labrador CMS