Lærerkrav i hundremillionersklassen kan ramme kommunene

Ulike syn på hvordan overtidsbestemmelsene for lærerne skal forstås har lenge preget debatten mellom kommunesektorens organisasjon KS og Utdanningsforbundet. Uenigheten har i hovedsak handlet om når reglene for overtidsbetaling skal slå inn, og hvem som omfattes av bestemmelsen.

I oktober 2015 tok Utdanningsforbundet på vegne av lærerne ut stevning mot arbeidsgiverne ved KS og Østfold fylkeskommune, for å få en endelig avklaring. 1.november i år fastslo Arbeidsretten enstemmig at hver enkelt lærer i full stilling har krav på timelønn pluss overtidsbetaling for undervisningstimer de jobber, og har jobbet, utover den såkalte «årsrammen».

Resultatet kan bli ekstrautgifter i form av etterbetalt lønn på flere titalls millioner for kommuner og fylkeskommuner rundt om i landet. Ifølge Utdanningsforbundets beregninger må Østfoldfylkeskommunealene betale tilbake minimum 30 millioner kroner.

Dommen tar utgangspunkt i Østfold fylkeskommune, som har ansvar for videregående skoler, men omfatter et avtaleverk som inkluderer lærere fra grunnskolen til og med videregående skoler.

– Vi har fulgt KS sin tilrådning hele tiden, og er sånn sett overrasket over dommen. Men vi tar den til etteretning, og er nå i gang med å følge opp, sier personaldirektør i Østfold fylkeskommune, Birgit Hansen. Hun ønsker ikke å kommentere summen fordi de selv ikke har oversikt over omfanget ennå.

• Les dommen i sin helhet her

Tilbakevirkende kraft

Tvisten tar utgangspunkt i et avtaleverk for undervisningspersonell kalt SFS 2213. Det er lærere med nedsatt undervisningstid på grunn av jobbrelaterte forpliktelser, for eksempel kontaktlærere, som omfattes av arbeidsrettens avgjørelse.

Mens KS mente at en lærer først måtte jobbe inn igjen det timetallet vedkommende har fått nedsatt før det kan gis overtidsbetalt, sa retten seg enig med Utdanningsforbundet i at overtidsbetaling skal skje for all undervisning som utføres utover den enkeltes arbeidsplan.

Dommen har tilbakevirkende kraft, og lærere som mener seg omfattet av dommen kan kreve etterbetaling for undervisning utført fra 27. oktober 2012.

– Dette er en meget viktig seier for lektorer og lærere. I en skolehverdag der vi må trå til på stadig flere områder, har retten nå endelig fastslått at det er overtidsarbeid når du pålegges ekstraundervisning, sa leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen da dommen ble kjent.

Hun omtaler praksisen der lektorer og lærere har tatt på seg ekstraarbeid, som for eksempel kontaktlærer-rollen, uten å få ekstra betalt som «urimelig».

Dagens Perspektiv var i kontakt med flere av Utdanningsforbundets fylkeslag torsdag ettermiddag. Ingen ønsker ikke å uttale seg om saken ennå, men konstaterer at praksisen rundt overtidsbetaling er «svært forskjellig» fra kommune til kommune, og skole til skole.

– Med tanke på størrelsesordenen dette har i Østfold, er det vanskelig å se for seg noe annet enn at det til sammen kan bli snakk om et betydelig beløp som må etterbetales, sier forhandlingssjef Erik Løvstad i Utdanningsforbundet.

Uenighet

KS’ og Utdanningsforbundets tolkninger av dommen spriker på flere punkter. Om Utdanningsforbundet får gjennomslag for sin tolkning vil det føre til at kravene om etterbetaling økes betraktelig, fordi flere omfattes av dommen.

«Utdanningsforbundet er på flere punkter uenig i KS sin fremstilling av dommen,» skriver de i et rundskriv til sine fylkeslag som Dagens Perspektiv har fått tilgang til. Det legges særlig vekt på KS sin tolkning av punkt 3 i domsslutningen. Slutningen går som følger:

«SFS 2213 punkt 3 niende ledd er slik å forstå at en lærer i 100 % stilling som pålegges undervisningstimer i tillegg til de som fremgår av oppsatt arbeidsplan, skal avlønnes med timelønn for undervisning og overtidsgodtgjøring for disse timer.»

I sin tolkning skriver KS at dommen ikke omfatter tilfeller der lærere har færre undervisningstimer av «andre årsaker», for eksempel tillitsvalgte og verneombud, eller lærere med «delvis ulønnete/lønnete permisjoner». Dette er Utdanningsforbundet uenig i.

De mener også at KS sin tolkning «i liten grad skiller mellom hva som gjelder for fast avtalt overtid og hva som gjelder for pålagt overtid f.eks. i form av tilfeldige vikartimer.»

Løvstad i Utdanningsforbundet opplyser forøvrig at tillitsvalgte i Østfold frem til nå har fått overtidsbetalt fra første ekstratime, men at praksisen vil kunne endres om KS får gjennomslag for sin tolkning av den ferske dommen.

Utdanningsforbundet er nå i gang med å kartlegge omfanget av kravene om etterbetaling, som er forventet å komme fra hele landet, og ber samtidig motparten KS til et sentralt tvistemøte for å avklare hvordan dommen skal forstås.

– Det er alltids håp om å komme til enighet, men det er helt klart at det er mye vi er uenige i her, sier Løvstad.

Forundret

Spesialrådgiver i KS, Inger Marie Højdahl, sier de også er av oppfatningen at det er forskjellig praksis rundt om, men at de har «regnet med at skolene har holdt seg innenfor lovverket».

Til Dagens Perspektiv forteller hun at de ble «tatt litt på senga» av urolighetene dommen har skapt. Det samme sier avdelingsdirektør for Arbeidsliv, Hege Mygland, som torsdag kveld ikke hadde hatt anledning til sette seg skikkelig inn i Utdanningsforbundets tolkning.

– Foreløpig forholder vi oss til vår tolkning av dommen, som vi synes er klar og tydelig. Så får vi se hva Utdanningsforbundet finner på etterhvert. Vi er opptatt av at lærerne skal få det de har jobbet for. Men at Utdanningsforbundet har reagert på denne måten forundrer meg, sier Højdahl.

Hun påstår at Utdanningsforbundet under rettssaken sent i oktober argumenterte for at det «kun var i Østfold dette foregikk», med henvisning til praksis der lærere ikke får overtidsbetalt. På egne nettsider skriver Utdannignsforbundet at saken startet i Østfold, men at de samtidig så «at KS ga tilsvarende rådgivningen til kommuner i resten av landet, og Utdanningsforbundet fryktet at praksisen fra Østfold kunne spre seg.»

Mistanken om at slik praksis foregår mange plasser i landet skaper bekymring.

– Det vil være fryktelig tragisk for fylkeskommuner og kommuner, som ikke akkurat flommer over av penger, og har mange andre gode formål å bruke pengene på, sier hun.

Utdanningsforbundets beregninger på 30 millioner kroner i Østfold kan hun hverken bekrefte eller avkrefte, men sier at selv under halvparten av et slikt krav være «forferdelig» for flere kommuner og fylkeskommuner.

– Så vidt jeg har skjønt er dette nå ute hos fylkeslagene, så melder de til sine tillitsvalgte, og så får vi oversikt etterhvert. Jeg har vanskelig for å tro det, men hvis det virkelig er sånn så vil det være lærere som har tatt vikartimer og fått timelønn for undervisning i tillegg til lønna si, men uten overtidsbetaling - og som tydeligvis ikke har reagert på det i det hele tatt, for da hadde vi hatt mange flere saker. Det har faktisk bare vært Østfold, og den saken oppsto for mange år siden, så hvis det er så omfattende så regner jeg med at lærere ville ha reagert.

– Det er veldig underlig, og veldig beklagelig, om denne saken genererer krav som man aldri hadde tenkt over at man hadde en gang, sier Højdahl avslutningsvis.