Mange studenter har lite kontakt med arbeidslivet i løpet av utdanningen

Studentene er i hovedsak fornøyde, men mange opplever lite tilknytning til arbeidslivet og er mindre fornøyde med hvordan utdanningene organiserer praksisperioden.

Det viser resultatene fra årets Studiebarometer som ble lagt frem onsdag.

Studentene har blant annet svart på i hvilken grad de mener at studiet gir dem en tilknytning til arbeidslivet.

Selv om det er stor variasjon mellom studieprogrammene, viser svarene at mange programmer har lite kontakt med arbeidslivet, og at bedrifter i liten grad involveres i undervisningen.

• LES OGSÅ: Studenter må bli mer relevante for arbeidslivet

Halvparten av studentene svarer at de får god informasjon om hvordan kompetansen kan brukes i arbeidslivet og hvilke yrker som er relevante for dem.

Enda færre svarer at representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen, og kun 30 prosent svarer at det er gode muligheter for å jobbe med prosjekter eller oppgaver i samarbeid med arbeidslivet.

Lavest tilknytning til arbeidslivet

Det er særlig teoritunge utdanningstyper som scorer lavt på tilknytning til arbeidslivet. Det gjelder blant annet antropologi, sosiologi og statsvitenskap.

− For å kunne svare på de utfordringene vi står ovenfor, er vi helt avhengige av relevant kompetanse og kloke hoder, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Da må utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet komme tettere på hverandre og samarbeide mer enn de gjør i dag, mener ministeren.

• LES OGSÅ: Fire av ti studenter mener avstanden til arbeidslivet er for stor

– Vi får ikke utnyttet det store potensialet vi har hvis vi sitter på hver vår tue. Her har både universitetene, høyskolene og arbeids- og næringslivet et forbedringspotensial, sier Asheim.

Norsk studentorganisasjon (NSO) oppfordrer statsråden til å ta med seg tilbakemeldingene fra studentene i Studiebarometeret inn i oppfølgingen av kommende stortingsmeldingen om arbeidsrelevans.

– Vi forventer at fremleggingen av den kommende stortingsmelding om arbeidsrelevans og oppfølgingen av stortingsmeldingen vil gi alle studenter sterkere arbeidslivstilknytning i sin utdanning, sier NSO-leder Marte Øien.

Jobber med stortingsmelding

Kunnskapsdepartementet jobber med en stortingsmelding om nettopp samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet.

− Både utdanningsinstitusjonene og arbeids- og næringslivet må rekke ut en hånd til hverandre. Jeg håper stortingsmeldingen kan bidra til at begge parter ser hvor verdifullt det er å samarbeide om studentenes læring, sier statsråden.

• SYNSPUNKT | Arbeidslivet trenger mer humanistisk kompetanse, ikke mindre

Som en del av dette arbeidet evaluerer NOKUT arbeidslivsrelevansen i de såkalte disiplinfagene, som scorer lavt på arbeidslivstilknytning. Dette er utdanninger hvor studentene tradisjonelt sett har hatt lite kontakt med arbeidslivet.

Forberedes dårlig på praksis

I årets Studiebarometer har studentene fått flere spørsmål enn tidligere om praksis i utdanningene.

Studentenes svar tyder på at de er veldig fornøyde med hvordan de blir tatt imot av praksisstedet og veiledningen de får mens de er i praksis, men de er mindre fornøyde med hvordan utdanningsinstitusjonen de går på forbereder dem før praksisperioden.

− Det bekymrer meg at studentene ikke er mer fornøyde med hvordan de blir forberedt før de skal ut i praksis. Her har mange av studieprogrammene noe å jobbe videre med, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

• LES OGSÅ: Regjeringen vil knytte høyere utdanning tettere til arbeidslivet | Statsvitenskap og historie skal bli mer relevant

NSO-leder Marte Øien mener at tilbakemeldingene på kvaliteten i praksis viser at dette er en god læringsform, og som flere ville hatt utbytte av å få inn i sitt studieprogram.

– At studentene svarer at de får et godt utbytte av praksis bekrefter bare våre innspill om at dette må bli et tilbud til flere. Samtidig må man passe på at det leveres på kvalitet både fra praksisstedene og fra utdanningsinstitusjonene, sier hun.

Arbeidslivsrelevans er også mer en at studentene drar ut i praksis, men innebærer likeså å knytte arbeidslivet tettere inn i utdanningen.

Tar ikke tilbakemeldinger på alvor

For syvende år på rad fremheves tilbakemelding og veiledning og muligheter til medvirkning som det studentene er minst fornøyd over.

NSO mener at dette viser at utdanningsinstitusjonene ikke tar tilbakemeldingen fra studentene på alvor.

Både antall tilbakemeldinger på arbeidet sitt fra faglige ansatte og innholdet i disse tilbakemeldingene kommer dårlig ut i tilbakemeldingen fra studentene.

• LES OGSÅ: Arbeidstakere med grad fra utlandet tjener mer enn de som har studert i Norge

NSO mener det er kritikkverdig at tallene fortsatt viser at bare omlag halvparten av studentene er tilfreds med de faglig ansattes tilbakemeldinger, oppfølging og veiledning.

– Vi er dessverre ikke overrasket, men derimot svært skuffet. I syv år på rad har studentene meldt ifra om at veiledningen av studentene er det studentene er minst fornøyde med. Hvor mange år må gå før institusjonene tar tilbakemeldingen på alvor, sier Marte Øien, leder av NSO i en melding.