Ny beregning viser høyere fravær blant unge og innvandrere

Sykefraværet i Sverige regnes vanligvis i relasjon til hele befolkningen i arbeidsfør alder.

Hvis man i stedet beregner sykefraværet i forhold til dem som faktisk er i jobb, får man et riktigere bilde av fraværet, mener Försäkringskassan, Sveriges motstykke til Nav.

En slik beregningsmåte gir også et helt annet av fraværet i ulke grupper, viser en ny analyse fra Försäkringskassan. Den viser blant annet at sykefraværet er klart høyere enn det som vanligvis rapporteres blant de yngste og eldste i arbeidslivet, blant lavt utdannede og blant innvandrere.

Å beregne sykefraværet i forhold til dem som er i jobb, viser også at forskjellen mellom menns og kvinners fravær er høyere enn i den tradisjonelle statistikken.

Skjevt bilde

Når man ikke tar hensyn til arbeidsinntekter, skaper man et skjevt bilde av sykefraværet i ulike sosioøkonomiske grupper, ifølge analytiker Ulrik Lidwall i Försäkringskassan.

– Denne analysen viser at det finnes utsatte grupper på arbeidsmarkedet som ikke synes i statistikken når man sammenligner med hele befolkningen, men som blir tydelig når vi som her relaterer det til dem som faktisk har en jobb. Det er et viktig grunnlag for å kunne rette tiltak mot spesielle grupper og forhold, sier Lidwall, som er forfatter av analysen.

Den nye beregningsmåten synliggjør blant annet at sykefraværet er høyt i yrker med store arbeidsmiljøbelastninger.

Kraftige utslag

I den nye analysen har Försäkringskassan spesielt tatt for seg den delen av befolkningen som er i jobb og har en inntekt av en viss størrelse, nærmere bestemt en årsinntekt på over 182.000 svenske kroner.

Denne beregningsmåten for sykefraværet gir kraftige utslag på statistikken sammenlignet med den vanlige måten å beregne fraværet på.

Utslagene er store både for unge og gamle.

I den yngste aldersgruppen, 16-29 år, er sykefraværet lavt når man sammenligner med hele befolkningen i samme alder, bare tre dager per år. Men regner man sykefraværet blant de unge i forhold til dem i denne gruppen som har en inntekt på over 182.000 kroner, stiger fraværet til 7,8 dager.

En tilsvarende beregning for dem som er i alderen 60-69 år, gjør at fraværet øker fra 7,6 dager til 17,8 dager i løpet av året.

For personer med lav utdanning får man et tilvarende bilde. Regnet i forhold til hele befolkningen har lavt utdannede et fravær på 7,2 dager, men fraværet tredobles til 21,8 dager hvis det beregnes i forhold til dem som er i jobb og har en inntekt på 182.000 kroner eller mer.

Det er et dobbelt så høyt fravær som blant arbeidstakere med høyere utdanning.

Tallene bygger på statistikk fra 2018.

Innvandrere i utsatte yrker

Om man ikke tar hensyn til tilknytningen til arbeidsmarkedet, har innvandrere lavere sykefravær enn de som er født i Sverige. Det skyldes blant annet at mange med kort botid i Sverige ikke har arbeidsinntekt og ikke har rett til sykepenger.

Med lengre botid i Sverige øker sykefraværet. Økningen henger særlig sammen med at innvandrere i større grad enn andre arbeider i yrker med store arbeidsmiljøbelastninger og generelt høyt sykefravær, blant annet i helse- og omsorgssektoren, ifølge Försäkringskassan.

For innvandrere som har bodd i Sverige i mer enn ti år, gir Försäkringskassans nye beregningsmetode et fravær på 17,2 dager, mens den tradisjonelle beregningsmetoden gir et fravær på 10,7 dager.

Større kjønnsgap

Også fraværsstatistikken for menn og kvinner påvirkes av hvilken beregningsmåte som velges.

Sammenlignet hele befolkningen i arbeidsfør alder har kvinner 10,6 sykedager i året, mens menn har 5,6 dager. Om fraværet bare beregnes i forhold til dem som jobber og har en inntekt på over 182.000 kroner, økter fraværet til 17,4 dager for kvinner og 8,7 dager for menn.

Sykefraværet blir altså høyere for begge kjønn med denne beregningsmetoden, samtidig som gapet mellom kjønnene blir større.