Trenger fleksibilitet i småbarnsfasen – men blir ikke hørt

Jobb & karriere

Arbeidshverdagen kan være både inspirerende og meningsfull. Eller den kan være tung og vanskelig. 

De aller fleste av oss har heldigvis en jobb å gå til, mens andre leter etter en ny jobb eller en ny start. 

Konsulent og rådgivningsselskapet AS3 er Nordens største innen karriereveiledning og jobbrelaterte endringer. 

I spalten «Jobb og karriere» vil eksperter fra AS3 besvare spørsmål og ta for seg problemstillinger som omhandler jobben, arbeids-hverdagen, utfordringer og endringer som gjerne oppstår på en arbeidsplass. 

Eksemplene som brukes er reelle, men der saken knyttes til personer, er navnene fiktive eller anonymisert.

Har du spørsmål om jobb og karriere? Send en epost til tiro@as3.no.

Problemstilling:

Hei, jeg heter Pål og er 38 år. Jeg har jobbet som rådgiver i en offentlig virksomhet i seks år og har alltid vært engasjert og pålitelig. Nylig ble jeg far for andre gang, og hverdagen har endret seg betydelig. Jeg ønsker mer fleksibilitet i jobben for å kunne balansere arbeidslivet med familielivet.

Jeg har tatt opp behovet for mer hjemmekontor og fleksibel arbeidstid med lederen min, men opplever at det ikke blir tatt på alvor. Det vises til behovet for fysisk tilstedeværelse, til tross for at virksomheten har uttalte mål om å støtte ansatte i ulike livsfaser.

I tillegg føler jeg at kollegaene mine ser skjevt på meg. Kommentarer som «du er mye borte» eller «det er viktig å være til stede» gjør at jeg føler meg uglesett. Dette påvirker motivasjonen min, og jeg kjenner på dårlig samvittighet og frustrasjon.

Mine spørsmål:

1. Hvordan kan jeg kommunisere behovet for fleksibilitet på en måte som blir tatt på alvor?
2. Hvordan kan jeg håndtere følelsen av å være uglesett av kollegaene mine?
3. Hva kan jeg gjøre for å opprettholde motivasjonen og trivselen i denne situasjonen?'

---

Svar fra karriererådgiveren:

Kjære Pål, 
du står i en situasjon mange kjenner seg igjen i. Overgangen til småbarnsliv setter arbeidslivet i et nytt lys – og behovet for fleksibilitet blir tydeligere. Det krever mot å ta opp dette, og det er bra at du gjør det.

Tenk helhet – arbeidsgivers behov teller også

Du forteller at du har tatt opp ønsket om mer fleksibel arbeidstid og mulighet for hjemmekontor med din leder, men at du opplever å ikke bli tatt på alvor. Det du møter er kanskje ikke et avslag i seg selv, men heller et uttrykk for at lederen din må vurdere behovet ditt opp mot organisasjonens behov, teamets funksjon og kanskje også en kultur hvor fysisk tilstedeværelse har hatt stor verdi.

Det betyr ikke at ønsket ditt er urimelig, men det betyr at det må presenteres med en forståelse for helheten.

I slike situasjoner kan det være nyttig å formulere ønsket ditt ikke bare som et behov, men som en løsning. Hvis du ønsker hjemmekontor én eller to dager i uken, hva vil det konkret bety for leveransene dine? Hvordan sikrer du at du fortsatt oppfyller dine mål og KPI-er? Hvordan organiserer du samhandling med kollegaer slik at teamet ikke mister flyt eller fellesskap? Jo tydeligere og mer gjennomtenkt du kan være, jo lettere er det for lederen din å se fleksibilitet som en styrke – ikke som en risiko.

Vis deg som en ressurs – også når du jobber annerledes

Du nevner også at du føler deg uglesett av kolleger – at det kommer kommentarer som gjør deg usikker og gir deg dårlig samvittighet. Det er forståelig. Mange opplever at kollegiale reaksjoner på fleksibilitet kan være preget av skepsis eller misforståelser. Ofte handler det ikke om vond vilje, men om at fleksible arbeidsformer fortsatt er noe mange lærer seg å håndtere. Her kan du komme langt med åpenhet og tydelighet. Del hvordan du jobber, vis hva du leverer, og vær tilgjengelig og raus i samarbeidet – både fysisk og digitalt. Med tid og tydelighet vil du kunne bidra til en ny forståelse, og kanskje også til at andre tør å si ifra om egne behov. Småbarnsfasen er krevende, men ikke permanent – og åpen dialog, etterfulgt av ansvarlig oppfølging, bygger tillit.

Men hva om det ikke lar seg gjøre?

Noen ganger vil ikke arbeidshverdagen kunne tilpasses slik du ønsker – og det kan skyldes reelle, strukturelle forhold. Da er det på tide å stille seg selv noen ærlige spørsmål:

• Har jeg det jeg trenger her, slik jobben er organisert i dag?
• Er det rom for utvikling eller endring i rollen – eller er det kanskje tid for å utforske noe nytt?

Endringer i livet – som det å få barn – kan være et vendepunkt. Ikke bare for logistikk, men også for verdier, motivasjon og ambisjoner. Kanskje skal du bruke denne erfaringen som en døråpner for nye muligheter – internt eller eksternt – hvor fleksibilitet, mening og livsfase får større plass.

Å ta ansvar for egen motivasjon betyr ikke å gi opp – det betyr å være ærlig, utforskende og modig. Det handler ikke bare om tilrettelegging – det handler om livsretning.

Oppsummert:

• Kommuniser tydelig, med løsninger og ansvarlighet
• Bygg tillit ved å vise hva du leverer – selv med justerte rammer
• Og vær åpen for at det kanskje er tid for noe nytt – ikke som et nederlag, men som utvikling

Lykke til videre, Pål. Du er ikke alene – og du har flere muligheter enn du kanskje tror.

Jenny Marie Sundsvold Lindstøl er karriererådgiver i AS3.