Unge kvinnelige ledere opplever økt forskjellsbehandling

I en rapport fra konsulentselskapet Assessit, der deltakerne i kåringen Årets unge ledere er spurt om forhold omkring ledelse, kommer det frem at det har vært en solid økning i antall kvinnelige ledere som har opplevd eller registrert forskjellsbehandling. I selskapets tendensrapport sa 36 prosent av de unge lederne i 2016 at de hadde opplevd forskjellsbehandling. I 2018 hadde dette tallet steget til 52 prosent. Et økende antall av mannlige ledere hadde også opplevd at kvinner ble forskjellsbehandlet – en økning fra 6 til 9 prosent i samme periode.

Prosjektleder for Årets unge ledere, Anne Mørup-Andersen, forteller at det dessverre fortsatt er for lite kompetanse rundt likestilling og ubevisst partiskhet i norske bedrifter.

– Vi ser at mange menn ikke er disse tilfellene bevisst. Det er uvitenhet og dårlig disponering. Hvis alle var bevisste på dette, gjorde undersøkelser og registrerte disse tilfellene, ville de våget å si i fra og gjøre endringer samt vist at de faktisk tar dette alvorlig. I stedet er det noen som diskriminerer åpenlyst, mens andre rett og slett ikke vet bedre – og er styrt av fordommer, sier hun.

Ifølge Mørup-Andersen er det en kjent utfordring at det ikke er like mange kvinner i lederposisjoner som menn, og at det er en fordel for virksomheter å ha kvinner godt representert i ledelsen og i toppsjiktet.

– Det er en fordel, både for kulturen og for bunnlinjen i virksomheten. Da vi forhørte oss med de unge kvinnelige lederne som har deltatt i Årets unge ledere så vi at de merker forskjell på hvordan kvinner og menn ble behandlet i næringslivet. Det er ekstra utfordringer knyttet til å være kvinnelig leder. Tallene er dessverre dystre, og kvinnene har mørke historier å fortelle, sier hun.

Mer bevissthet, men også mer forskjellsbehandling

– Flere enn halvparten av de kvinnelige lederne opplever forskjellsbehandling. Tendensen er også økende. Hva tror du dette kommer av, og er det en mulighet for at kvinnene har blitt mer oppmerksomme, både på fenomenet og på at man kan slå ned på dette de siste årene?

– Jeg tenker at vi er blitt mer oppmerksomme på de forskjellene som eksisterer, og de vi i mange år bare har levd med, og kanskje ikke tenkt videre over. Så har det skjedd noen endringer de siste årene: det har blitt mer stuerent å snakke om både de helt åpenbare diskrimineringne og de mer ubevisste tendensene. Flere bedrifter har sikkert også blitt mer bevisst på problemet, og nye spennende tiltak er på gang, for å sikre både prosesser og systemer, utdyper Mørup-Andersen.

I Assessits tendensrapport kommer det også frem at menn i økende grad har blitt klar over problemet. Men antallet menn som rapporterer om forskjellsbehandling av kvinner er fortsatt lavt. Mørup-Andersen tror årsaken til det lave tallet handler om at det ikke er mennene som føler diskrimineringen på kroppen.

– Økningen er ganske liten, men det handler om at det ikke er mennene som føler direkte på dette. Det er ikke de som har skoene på, eller føler det på kroppen. Alvoret blir ikke registrert på samme måte. Det samme gjelder konsekvensene. Det er utrolig viktig at vi snakker om dette temaet, og at vi får faktaene på bordet. Vi må se oss i speilet og stille spørsmålet om det virkelig er slik vi vil ha det. Konsekvensene må også synliggjøres. Menn besitter stadig de viktigste posisjonene i virksomhetenes ledelse, så det er på høy tid at de også blir bevisste på denne utfordringen, sier hun.

– Må være modige

Mørup-Andersen beskriver likevel utviklingen som skjer nå som spennende. Hun mener vi må holde tungen rett i munnen og ordlegge oss riktig, dersom vi skal få til endringer.

– Vi har alle en form for vanetenkning, og gjør ubevisste generaliseringer. Alle har forutinntattheter. Nå handler det om å være modige og bevisste nok til å utfordre oss selv på dette, både som individer og organisasjoner. Det krever mot og god selvinnsikt, sier hun.

Forskjellsbehandlingen har ikke skremt kvinnene fra topplederambisjonene. I rapporten kommer det frem at mer enn 55 prosent har som ambisjon å bli toppleder. Ambisjonsnivået er faktisk litt høyere enn hos mennene.

I undersøkelsen har 113 unge leder deltatt. 55 prosent menn og 45 prosent kvinner. Den gjennomsnittlige alderen på respondentene er 36 år. Deltakerne har i snitt jobbet som ledere i mellom 6 og 7 år.