Har ikke involvert rektorene godt nok

Den siste tidens oppstandelser om Osloskolen startet med at Dagbladet kunne «avsløre» at flere direktører i Utdanningsetaten i Oslo hadde fått høye lønnstillegg. Videre kunne Dagbladet fortelle om at Utdanningsetaten hadde kjøpt konsulenttjenester for «millionbeløp» for å styrke lederkompetansen.

Men det var da en gruppe rektorer i Osloskolen ropte «alarm», at konflikten virkelig tok av. «Grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for å kunne ta til seg kunnskap på skolen og mestre utfordringer i livet», skriver seks rektorer fra Osloskolen, som alle er organisert i Skolelederforbundet, i Aftenposten.

Skolelederforbundet er den ene av to fagforeninger som organiserer rektorer i skolen. Forbundet har i sine medieutspill den siste tiden mer enn antydet at man i den nye strategien for Osloskolen «kun er opptatt av at elevene skal ha det hyggelig på skolen og at man er i ferd med å svikte grunnopplæringen».

Den andre fagforeningen, Utdanningsforbundet, provoseres av denne retorikken.

Men noe er de enige om, de to fagforeningene: Omorganiseringen av Osloskolen under Marte Gerhardsens ledelse har et forbedringspotensial.

Møtte rektorene

Marte Gerhardsen har lyttet til kritikken fra rektorene, og tatt grep. Sist torsdag holdt hun et møte med alle rektorene i Osloskolen. Også skolebyråd Inga Marte Thorkildsen deltok. Der gjennomgikk Gerhardsen både mediesakene, det nye organisasjonskartet og den nye strategien for Osloskolen. Hun ba om innspill fra rektorene og lovte å involvere dem sterkere.

Om dette møte var nok for å snu stemningen, gjenstår å se. Men mye tyder på at det roet gemyttene, i alle fall på kort sikt.

Ifølge Trond Nilsen i Skolelederforbundet var det «et godt møte», der både byråd og utdanningsdirektør lyttet til de bekymringene og spørsmålene rektorene hadde.

Slanket toppledergruppen

Men hva sier Marte Gerhardsen selv? Hva bunner alt dette «bråket» i? Dagens Perspektiv har snakket med Gerhardsen, og bedt henne gi sin versjon.

Vi starter med begynnelsen – med «alle direktørene». Marte Gerhardsen ønsket å redusere toppledergruppen i Utdanningsetaten fra 22 til seks direktører. Kanskje ingen dum ide. I Norges største selskap, Equinor, består konsernledelsen av 12 personer. Det samme gjør den i vår største bank, DnB, mens Orkla – landes største private virksomhet – greier seg med 10.

Men skal vi tror medieoppslagene, økte antall direktører i Utdanningsetaten, fra 22 til rundt 28.

− Marte Gerhardsen, det ble ikke så mange færre direktører etter omorganiseringen like vel?

− I det nye organisasjonskartet har det hele tiden vært snakk om at de ulike avdelingene skulle ledes av en avdelingsdirektør. Det er blitt laget en ny toppledergruppe, som nå er redusert fra 22 til seks. Tidligere var det to nivåer. Etatsledelsen som bestod av utdanningsdirektør og to assisterende direktører. Disse hadde egne møter, i tillegg til møtene i toppledelsen som bestod av 22 direktører. Jeg har endret dette til å ha en toppledergruppe på seks, forklarer utdanningsdirektøren, og fortsetter:

− De avdelingsdirektørene som tidligere satt i toppledergruppen, er selvsagt fortsatt avdelingsdirektører, og rapporterer til divisjonsdirektørene. Det har aldri vært snakk om å fjerne disse eller ta fra dem direktørtittelen. Slik kan man ikke holde på.

− Men hva med den omtalte «lønnsfesten»? Mange av disse direktørene fikk angivelig voldsomme lønnsforhøyelser?

− Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Det store flertallet fikk ikke høyere lønn.

− Men flere av disse søkte på nye stillinger på et høyere nivå enn de hadde. Og noen fikk mer ansvar, og noe var for å beholde viktig kompetanse. Jeg er også glad for at vi fikk rettet opp i noen skjevheter mellom ledere i tilsvarende roller.

− Det er naturlig å se på lønn når man endrer stillingsbeskrivelser og organisering. Men å si at dette er en lønnsfest, er en feil beskrivelse. Et mindretall fikk justert lønnen sin, og de med høyest lønn fra før, fikk ingen ting.

− Men dette ble jo til en voldsom debatt. Til og med byråden var kritisk til «direktørlønningene». Lederlønninger, særlig i det offentlige, er jo en het potet. Så du ikke den komme?

− Nei, jeg så ikke den komme. Men jeg beklager det bråket som dette har ført med seg, sier Gerhardsen, og svarer ut nok et kritisk spørsmål som er kommet i kjølvannet av omorganiseringen:

− Vi har møtt kritikk for at den nye toppledelsen i Utdanningsetaten mangler skolefaglig kompetanse. Det er «fake news», sier Gerhardsen kontant, og ramser opp årelange skolejobber for hver av de seks lederne.

− Jeg har ikke skolekompetanse. Men jeg skal love deg at resten av Utdanningsetaten har mer enn nok.

Rom for forbedringer

− Så var det dette lederkurset ditt … Dette LPI-kurset basert på amerikanske Leadership Pipeline Institutes prinsipper …

− Det er feil det Dagens Perspektiv skrev på lederplass, om at jeg «tauet inn» en LPI-konsulent, avbryter Gerhardsen.

− Utdanningsetaten hadde store utfordringer knyttet til ledelse etter at tidligere direktør sluttet. Interimdirektøren som ledet etaten før jeg begynte startet samarbeidet med én norsk konsulent for å jobbe med lederutvikling i etaten. Jeg undertegnet kontrakten og er fornøyd med det vi har fått. Og det vil jeg få sagt, dette arbeidet har vært både matnyttig og bra.

− Ok. Men altså, hvorfor er det så nødvendig å omorganisere Utdanningsetaten?

− Det hadde ikke vært gjort en gjennomgang av organisasjonen på 18 år. Og da vi gjorde det, oppdaget vi at det var rom for forbedring på flere områder. Vårt oppdrag er å levere så gode tjenester til lærere og elever i Osloskolen som mulig. Det var driveren, sier Gerhardsen.

− Vi må bli bedre på å bruke dataene våre, vi må styrke de språklige ferdighetene til elevene, da for mange går ut med for dårlige norskkunnskaper. Vi må bli bedre på inkludering og mangfold …

Marte Gerhardsen snakker seg varm om målsettingene for «den nye» Osloskolen.

– Dette er en tillitsreform. Vi er 400 ansatte i utdanningsadministrasjonen. Nå flyttes beslutningene nedover i organisasjonen, og fagfolkene og rektorene får større handlingsrom, framhever hun.

Ifølge den nye strategien stilles det følgende krav og forventninger til hva som nå skal kjennetegne «den nye Oslo-skolen»:

• Høyt faglig nivå. – Det har Oslo-skolen alltid hatt, og det skal vi fortsatt ha. Kunnskap er også det viktigste for sosial utjevning. Her har vi høye ambisjoner, sier Gerhardsen.

• Sikre et godt læringsmiljø. – Vi skal følge opp de som sliter. Vi må sikre et likeverdig opplæringstilbud, sier utdanningsdirektøren. Men her møter hun og hennes folk flere utfordringer. Oslo er en by med store sosiale forskjeller. Her finnes både de rikeste og fattigste i landet. Dessuten er det er store språklige forskjeller mellom elevene. Derfor satses det ekstra på norskopplæring.

• Digitalisering. Det skjer en enorm teknologisk utvikling som skolen må evne å bruke dette på best mulig måte.

• Forskning. Oslo-skolen må bli mer forskningsbasert og må klare å ta i bruk forskning og analyse som viser hva som gir en god skole.

Marte Gerhardsen startet i jobben som utdanningsdirektør i juni 2019. Hun er klar på at det var nødvendig med en endring i Osloskolen. Hun viser til rapporten fra konsulentselskapet PWC, som blant annet viste at Oslo-skolen var svært hierarkisk organisert og ekstremt topptung før hun overtok. «Alt» måtte via utdanningsdirektøren og toppledelsen i etaten.

− Vi kan ikke gå tilbake til den gamle måten å lede Osloskolen på. Det er ikke en leder på toppen som sitter på alle svarene, sier den nye direktøren.

Korona og lock down

For en utenforstående virker ikke disse målsettingene særlig kontroversielle. Men undertegnede jobber ikke i Osloskolen, og bråk ble det.

Blant annet sluttet alle som jobbet i det såkalte Læringsmiljøteamet på dagen. Dette teamet består av eksperter som bistår skolene i mobbesaker, ved mistrivsel og elevkonflikter. Det var nok en strek i regninga for Gerhardsen at disse sluttet, men et midlertidig team er allerede på plass og et nytt tverrfaglig team er i ferd med å rekrutteres. Læringsmiljøteamet har hittil kun jobbet mot grunnskolen, men nå skal det også etableres et team for de videregående skolene også.

− Men hvorfor ble det så mye bråk, da? Etter hvert ble det jo tydelig at dette ikke handlet om verken lederlønninger eller lederkonsulenter, men om selve omorganiseringen?

− Da jeg gikk til denne jobben, var jeg forberedt på at det ville være ulike meninger. − Og husk at vi akkurat hadde presentert det nye organisasjonskartet da vi og resten av landet gikk i lock down. Vi har ikke hatt fysiske møter siden mars, og endringsarbeidet har manglet vanlig fremdrift, begynner utdanningsdirektøren.

− I tillegg skal vi innføre nytt nasjonalt læreplanverk, legger hun til.

Og den nye nasjonale lærerplanen er det regjeringen som har laget. Den må til og med skolene i Oslo følge opp og iverksette. En av de tydeligste satsingene i den nye planen handler om det såkalte «profesjonsfellesskapet» ved den enkelte skole, der rektor og lærerkollegiet skal «gjenerobre klasserommene» og i større grad bestemme utviklingen ved egen skole.

− Den nye lærerplanen vil ha en sterkere rektorrolle. Og vår rolle som skoleeiere blir å støtte opp under det. Planen stiller nye forventninger, som vi må møte, sier Gerhardsen.

Vil involvere rektorene mer

− Men det er vel ikke lærerplanene rektorene og opposisjonspolitikerne først og fremst har hisset seg opp over den siste tiden?

− Endringer skaper jo engasjement og diskusjon. Og, ja, i Oslo går det fort politikk i det. Det kan være krevende. Både for alle elevene og de 17.000 som jobber i Osloskolen, sier Gerhardsen, og viser til det store rektomøte hun avholdt nylig.

− Jeg hadde møte med alle rektorene sist torsdag, der jeg gikk igjennom situasjonen og fikk gode tilbakemeldinger i etterkant. Disse blir viktige i diskusjonen framover.

− Mye av frustrasjonen vi har sett bunner i et stort engasjement for skolen. Så vi vil ha en tett dialog og involvere rektorene godt framover., framhever utdanningsdirektøren.

− Du snakker om lock down og korona. Kan du legge mesteparten av skylden på pandemien?

− Det er åpenbart at man kan skylde på korona. Men vi hadde altså 40 møter med til sammen med de tillitsvalgte og verneombudene etter at forslag til nytt organisasjonskart var klart i våres. Vi fikk tilbakemeldinger og gjorde endringer og hadde nye møter med de som ikke var fornøyde.

− Men alle kan ikke få viljen sin i slike prosesser. Noen vil være uenige. Slik er det jo, sier Gerhardsen, før hun kommer med en erkjennelse:

− Mesteparten av de møtene og prosessene vi hadde, var med de i administrasjonen. Det vi ikke var gode nok på var å involvere skolene og rektorene underveis. Vi tenkte nok at de hadde nok med korona. Det var feil. Og det skal vi følge opp tettere nå, sier Gerhardsen.

− Det har jo vært debatt om Osloskolen så lenge jeg kan huske ... Mye av det bunner i at det vi holder på med jo er veldig viktig, sier Marte Gerhardsen.

− Vi går jo alle på jobb fordi vi har lyst til å lage en skikkelig god skole.