Ledere skammer seg over å bli syke på grunn av stress

Stress som går på helsa løs, er et utbredt problem blant ledere, ifølge en fersk studie fra Danmark.

Nesten hver femte leder på danske arbeidsplasser har vært sykmeldt med stress som offisiell begrunnelse, forteller Trine Ry og Lene Lund Hansen i studien, som er en masteroppgave ved Handelshøjskolen i København, Copenhagen Business School.

Ry og Hansen har selv hatt lederstillinger i offentlig og privat virksomhet, og de forteller i oppgaven at de har opplevd hvordan lederkolleger og sjefer på høyere nivå har blitt sykmeldt på grunn av stress, og de har sett konsekvensene det har hatt for andre medarbeidere og for virksomhetene.

Tabubelagt

Masteroppgaven, som har tittelen «Ledere og stress – i et eksistentielt perspektiv», bygger på dybdeintervjuer med fire danske ledere som alle har vært sykmeldt på grunn av stress.

Konklusjonen er klar: Tabuet omkring stress er fortsatt stort. Særlig for mennesker i lederjobber kan det å bli sykmeldt med stress eller stressrelaterte sykdommer være forbundet med skam, skriver avisen Kristeligt Dagblad i en omtale av studien.

Skammen over å bli syk på grunn av stress har avgjørende betydning for at lederne ikke klarer å takle situasjonen, og at stresset i stedet eskalerer, skriver Ry og Hansen i oppgaven:

«Lederne skammer seg ikke bare over at de reagerer med stress på utfordringer. De skammer seg også over at de ikke har vært i stand til å håndtere seg selv, så stresset deres ikke ble forverret. Og de skammer seg når de opplever at de på grunn av stresset presterer dårligere på jobben. Skammen er dermed i høy grad med på å vedlikeholde og forverre stresset.»

De fire lederne som er intervjuet, er kvinner i 40- og 50-årene. Meningen var at studien også skulle omfatte intervjuer med mannlige ledere, men det viste seg å være vanskelig å finne menn som var villige til å stå fram som case i studien.

Det kan kanskje ses som en bekreftelse på at dette er et tabubelagt tema.

«Supermennesker»

Skammen over å bli sykmeldt er tett knyttet til ledernes selvoppfatning, viser studien. Flere av de intervjuede omtaler seg selv som «supermennesker», og da blir fallhøyden stor, forklarer Trine Ry:

– Ledere får ekstremt stor skamfølelse over at de blir rammet, og det setter ekstra turbo på stresset: ‘Jeg er direktør, hvorfor kan jeg ikke håndtere dette her?’, tenker de. De beskriver å se seg selv som noen som kan og bør kunne mer enn andre. Og en av grunnene til at de er vanskelige å hjelpe, er at omgivelsene tar den oppfatningen til seg. At man som leder er på noen supermenneskelige høyder, der man ikke blir stressrammet, sier Ry til Kristeligt Dagblad.

Intervjuene med lederne viser at skammen mer skyldes deres egne forventninger til seg selv enn andres forventninger til dem.

«De beskriver alle hvordan de tidligere oppfattet seg selv som mennesker som kunne klare alt eller det meste, og når de opplever at de ikke kan det, oppfatter de det som svakt», skriver Ry og Hansen i oppgaven.

Les også: – En stressa leder er sjelden en god leder

Lederstress smitter

Lederstress ikke bare er et problem for lederen selv. Lederes stress smitter, og en stresset leder kan dermed stresse en hel avdeling, en hel virksomhet eller en hel organisasjon, ifølge studien.

Ry og Hansen konstaterer at en stresset leder vil ha problemer med å prioritere og treffe de riktige beslutningene. Slike ledere kan miste overblikket, ha svingende humør og kanskje isolere seg.

Selv en god leder blir dårligere til å lede og fordele arbeidet når vedkommende blir stresset, påpeker de.

Manglende støtte

De fire lederne som er intervjuet, hadde selv ledere over seg da stressproblemene dukket opp. Fellestrekk var et stort arbeidspress og at de ikke opplevde å bli møtt med forståelse og få støtte fra sin overordnede sjef.

Lederne forteller om arbeidsuker som var på 70 timer og mer. De beskriver også konflikter på arbeidsplassen – og spesielt konflikter med nærmeste overordnete – som utløsende faktorer for stress og sykmelding.

«Ut ifra våre intervjuer ser vi at lederne føler seg alene, alene med utfordrende oppgaver og alene med et stort oppgavepress, og når de forsøker å få støtte fra sin sjef, så lykkes det ikke. De føler seg av forskjellige grunner heller ikke knyttet til sine lederkolleger», skriver Ry og Hansen.

– En av våre intervjupersoner gikk til sin overordnede leder og fortalte om ikke å kunne sove om natten. Sjefens reaksjon var: ‘ Ja ja, sånn er det for meg også.’ Fordi man heller ikke kan snakke med sine side- eller underordnede kolleger om det, blir man svært alene om det, sier Ry til Kristeligt Dagblad.

Dobbelthet

Den danske studien avdekker en dobbelthet i hvordan lederne forholdt seg til stressituasjonen. På den ene siden fortalte de om ønske om å bli lyttet til og forstått og et behov for overordnede sjefer som kunne ta ansvar når de mistet kontrollen.

På den andre siden holdt de fast ved at de selv ville beholde sin autoritet og beslutningsmyndighet.

Lederne havner dermed i en labyrint som det er vanskelig å komme ut av, fordi de har problemer med å ta imot den hjelpen de har behov for, ifølge studien.

Når ledere har en oppfatning om at de selv har frihet og mulighet til å skape forandringer, føler de skyld og skam når de ikke klarer å gjøre noe med den vanskelige situasjonen, forklarer Ry og Hansen.

Viktig med fellesskap

For å redusere problemene ledere har med å håndtere stress, mener Trine Ry det er viktig med et fellesskap på arbeidsplassen, der det er tillatt å snakke om stress.

– Det er fint nok å sende en leder til en bedriftspsykolog. Men det blir en meget individualisert løsning på et organisatorisk problem, sier hun til Kristeligt Dagblad.

– I forhold til ledere skal man ikke undervurdere at mange har problemer med å erkjenne at de er stresset. Som overordnet kan det være nødvendig å beslutte at en stressrammet leder skal sykmeldes, men da må det alltid tas hensyn til at ledere skal bevare sin verdighet, sier Ry.