2026 – de sterke lederes jubelår

 Vi hadde knapt kommet i gang med 2026 før Donald Trump sto fram og fortalte at USA hadde gjennomført en militær spesialaksjon i Venezuela og kidnappet president Nicolás Maduro og hans kone.

Aksjonen, isolert sett, var imponerende. Kritikken Trump har fått for å bryte folkeretten, lever han godt med. Det har skjedd utallige ganger at USA har tatt seg til rette for å sikre egne interesser i strid med internasjonal rett.

Det Trump formidlet i møtet med pressen etter den vellykkede aksjonen, var at «slik opptrer den som har mot og er mektig». Det er slik det skal gjøres.

Trump sier rett ut at det ikke finnes noen spesielle internasjonale regler som gjelder for ham. Det er hans egen etikk som setter grensene – og Trump opererer med temmelig vide etiske rammer.

Sluker Grønland

Nå vil han sluke Grønland. Om han må velge mellom Grønland og Nato fordi protestene i Europa er så sterke, så velger han Grønland, sier han.

Det mangler ikke på dystre perspektiver ved årsskiftet. Verden ser ut til å bli mer brutal. Uro og usikkerhet øker. Verdens ledere er usikre på veien videre.

I en slik situasjon øker etterspørselen etter sterke ledere. Mennesker samler seg rundt den som tilbyr kontroll, orden, trygghet, mening og tilhørighet i en urolig verden. Det stilles ikke alltid kritiske spørsmål til enkle løsninger.

De som framstår med kraft og overbevisning om at de vet hva som må gjøres, får gjerne en heiagjeng.

Sterke ledere er ikke noe nytt fenomen. Gjennom historien har de bygget samfunn og bedrifter, men også ødelagt institusjoner og kulturer.

Sterke ledere er drivkrefter for endring, men også en trussel mot samarbeid, åpenhet og demokrati.

«Når historien tar nye retninger, er det ofte sterke – og svake – ledere som står i sentrum. Det var en tid da mektige ledere søkte fred, bygget allianser og fremforhandlet avtaler. Da lønnet det seg å være samarbeidsorientert. Internasjonalt samarbeid sto høyt på agendaen, mens samhandling og dialog preget den nasjonale politiske retorikken», skriver Tom Karp i Dagens Næringsliv.

Han hevder at de myke verdiene ikke lenger står like høyt i kurs. De fremsnakkes fortsatt i festtalene, men ofte som retoriske øvelser i møte med en steinhard virkelighet der sterke – og til dels autoritære krefter vinner terreng, både i politikk og næringsliv. Den myke maktens tid er over.

«Makt er kjernen i deres styrke. Den gjør handling mulig. Utredninger, planer, høringer og kompromisser oppfattes som lite effektivt. Sterke ledere vet at de har svaret. De misliker prosesser, diskusjoner og alt som forstyrrer effektivitet og framdrift. Sterk ledelse har ofte mørke sider, og grensene mellom styrke og autoritære tendenser er syltynne», skriver han.

Verdens mest synlige

Vi ser dette utfolde seg nesten daglig i USA. Donald Trump vil ikke bare vise seg som verdens mektigste. Han vil også være verdens mest synlige.

At ledere bruker makt er ikke noe nytt. Slik har det vært til alle tider. I Fyrsten skrev Niccolò Machiavelli på 1500-tallet om hvordan ledere må bruke makt – til tider brutal makt – for å beholde den. Slik er verden: Den som ikke vil bruke makt, mister makten.

Sterk ledelse er i vinden i 2026. Det betyr ikke at alle ledere vil lykkes med å fremstå som sterke. Noen vil vise seg å være nettopp det motsatte når alt kommer til alt.

Professor Tore Wiik peker i podkasten Ness på at sterke, autoritære ledere kan gjøre fatale feil. De omgir seg ofte med ja-mennesker og sentraliserer beslutningsmakten. De trenger ikke nødvendigvis å lytte til andre. De kan kjøre sitt eget løp.

Det er en fare for at sterke ledere med et selvbilde løsrevet fra virkeligheten, fatter avgjørelser som kan bli fatale. Sterke ledere har kjørt både land og bedrifter i grøfta fordi de ikke har lyttet til andre.

En leder som må sørge for demokratisk forankring når det skal fattes store og viktige beslutninger, kan lykkes bedre. I et demokrati tvinges man til prosesser og til å lytte til motforestillinger. Det tar ofte lengre tid å fatte en beslutning, men beslutningen kan bli mer realistisk og bærekraftig når flere veier ulike sider opp mot hverandre.

I teorien har demokratiske ledere bedre forutsetninger for å treffe riktige avgjørelser enn autoritære ledere.

Men i praksis er det mer sammensatt. 

Om en leder lykkes eller ikke, avhenger av menneskene rundt ham, dem han leder, de strukturelle forutsetningene og de rammene en må operere innenfor. Flaks betyr faktisk også noe.