Baksiden ved større åpenhet

I kjølvannet av Epstein-avsløringene er det nærmest opplest og vedtatt at det er for lite åpenhet og for dårlig kontroll med det Utenriksdepartementet (UD) steller med, særlig innen bistand. 

Det er imidlertid ikke dokumentert at UD har brutt offentlighetsloven. Mistanken gjelder snarere om en elite, eller en gruppe betrodde medarbeidere, sirkulerer i stillinger i forvaltningen, i politikken, i bistandsorganisasjoner eller i bedrifter som er engasjert i bistandsprosjekter nasjonalt eller internasjonalt.   

Stortinget vil nå nedsette et utvalg som skal undersøke om dette er tilfelle.

Vårt Land skriver at det i UD finnes over 250 000 skjulte dokumenter. Dette avdekket Vegard Venli da han jobbet i Aftenposten i 2022 og ba om innsyn. UD brukte et helt årsverk på å besvare spørsmålene. Det er særlig korrespondanse mellom UD og ambassadene som er hemmeligholdt. Det gjelder også alt som har med ansatte å gjøre.

Lobbyregister

Partiene på Stortinget som har ivret for et lobbyregister, har benyttet anledningen til å løfte fram saken på nytt. Nå ser også Ap ut til å gå med på dette. For tiden gjelder det å være tilhenger av alt som kan sies å handle om åpenhet.

Ledere vet at det er stor forskjell på å behandle saker i full åpenhet og å arbeide uten innsyn. I næringslivet er det selvsagt at saker behandles internt dersom bedriften ser seg tjent med det. Man mister kontroll dersom konkurrenter, samarbeidspartnere eller ansatte får innsyn tidlig i prosessen.

I offentlig sektor er det meningen at borgerne skal ha innsyn og kunne påvirke saker. Samtidig skal de som utøver ledelse ha mulighet til å drive saksbehandling uten å måtte involvere utenforstående i en prosess der argumenter veies for og imot.

Alle skal ha mulighet til innsyn i saker som kommer inn til forvaltningen. Dette benytter pressen seg mye av — og viktige saker blir satt på dagsordenen.

Når saksbehandlingen er avsluttet og ender i en anbefaling, skal det gis innsyn. Dermed kan alle interessenter påvirke en sak etter at saksbehandlingen er ferdig, men før beslutningen fattes. I viktige saker gjennomføres det en formell høring før vedtak.

Ambassader

Men det er noe helt annet å gi innsyn i personalsaker eller i korrespondanse med ambassader.

Når det gjelder ansettelser, er innsynet begrenset til søkerliste. I noen tilfeller kan søkere unntas fra den offentlige søkerlisten. Vi vet at offentlige søkerlister fører til at enkelte godt kvalifiserte ikke søker, eller trekker søknaden fordi de ikke vil eksponeres. Politikerne mener at vi kan leve med et mindre tilfang av søkere. De prioriterer åpenhet framfor flest mulig kvalifiserte kandidater.

Politikerne kan bestemme at korrespondansen med ambassadene skal være offentlig. Det vil føre til at ansatte ved ambassadene blir langt mer forsiktige i sine vurderinger. De vil utelate informasjon som kan misbrukes hvis den blir kjent. Resultatet blir mindre overføring av kunnskap og vurderinger til UD-ledelsen.

For noen år siden ble det krevd at rapportene Statens vegvesen utarbeider etter ulykker, skal være offentlige. Det endret rapportenes karakter. Før var dette interne rapporter der poenget var læring. Nå handler de i større grad om å fordele ansvar. Slike rapporter kan lett endre karakter fra «dette kunne vi gjort bedre» til «dette har ikke vi ansvaret for».

Tidligere i vinter ønsket Kontrollkomiteen full innsikt i referater og korrespondanse mellom departementet og Telenor om avvikling av virksomheten i Myanmar. Departementet nektet med henvisning til at korrespondansen er taushetsbelagt. De vil ikke oppheve tausheten i ettertid.

Politikerne kan selvsagt vedta at korrespondanse mellom departementer og statseide selskaper skal være offentlig. Men da vil departementene få langt mindre informasjon.

Makt og åpenhet

Makt trives ikke i åpne landskap. Makt utøves helst uforstyrret. Men i et demokrati kan ikke makten få være i fred. Vi må ha åpenhet der det ikke får for store negative konsekvenser.

Åpenhet om søkerlister er en etterlevning fra en tid da ledere ble ansatt på grunnlag av ansiennitet.

Ambassader må kunne gi intern informasjon til UD-ledelsen. Når møter som skal fatte vedtak må være åpne, fører det til at beslutningstakere snakker mer sammen på forhånd, framfor å delta i reell diskusjon i styret uten forutinntatte standpunkter.

Det viktigste er at åpenhet må avtales på forhånd — ikke kreves i ettertid.

Hvis Stortinget mener Nobelkomiteen skal behandles som andre offentlige organer og omfattes av offentlighetsloven, får det gjelde fra nå av. Men fordi Thorbjørn Jagland er under etterforskning, kan ikke Stortinget kreve at alle reiser og gaver komitémedlemmer har mottatt, skal kunne offentliggjøres.

Lover skal ikke gis tilbakevirkende kraft. Det gjelder også for åpenhet.