Sykehus‑styring i fri flyt

Rødt og SV reddet i siste sekund helseminister Jan Christian Vestre fra et sviende nederlag i Stortinget om at det skal skilles mellom drift og investeringer i sykehusene. Det er flertall i Stortinget for dette, men Vestre hadde et godt poeng da han sa at det i alle fall må utredes skikkelig før det vedtas.

Regjeringen nedsatte Helsereformutvalget i fjor. Mandatet er å vurdere organiseringen av sykehusene med sikte på et bedre samarbeid med kommunene. Vestre understreket at pasientbehandlingen må henge bedre sammen enn i dag.

Det Stortinget er opptatt av, er imidlertid finansieringen av sykehusene og om de fortsatt skal være organisert i regionale og lokale helseforetak.

Ifølge Vestre ligger det nå an til at Helsereformutvalget også skal vurdere endringer i helseforetaksmodellen. For «alt henger sammen med alt», som Gro Harlem Brundtland en gang sa.

Dagens Perspektiv skrev om Helsereformutvalget for noen uker siden. De går i liten grad inn på det flertallet i Stortinget nå er opptatt av.

Skille ut investeringer

Vestre har sagt at han skal legge fram minst én modell der det er et skille mellom drift og investeringer i sykehusbygg. Han har ikke gitt løfter om at han vil gå inn for dette.

Helsereformutvalget ledes av ringreven Gunnar Bovim, som blant annet har vært styreleder i Oslo universitetssykehus, er plassert i helseforetaksmodellens smørøye. Han har nok merket seg hva flertallet på Stortinget mener. Men han og utvalget vil ikke la seg styre av det, og heller ikke av et eventuelt direktiv fra Vestre. De skal primært gi sine anbefalinger på faglige premisser.

Margret Hagerup (H) advarer i Altinget mot at taktikk og kortsiktighet overskygger behovet for stabilitet i utformingen av helsepolitikk på Stortinget. I bunn og grunn sier hun det samme som Vestre.

Det er da også styringspartiene Ap og Høyre som fram til i dag har forsvart dagens helseforetaksmodell. Den ligger nå på sotteseng. Ap og Høyre kan ikke redde den.

Spørsmålet er hvor radikale endringer det er flertall for.

Å skille drift og investeringer kan gjøres ved at Stortinget deler dagens bevilgning i to. Da kan det meste fortsette som før.

Det mest radikale er, i tillegg til å skille drift og investeringer, å legge ned hele foretaksmodellen.

Sykehusdirektorat

Stortinget vil ikke gå inn for å overføre eierskapet og styringen til kommuner eller fylker. Uten foretaksmodellen vil man dermed gå i retning av at et departement og/eller et direktorat styrer sykehusene direkte.

De regionale helseforetakene vil i så fall legges ned og erstattes av et nasjonalt sykehusdirektorat. De enkelte sykehusene kan fortsette som helseforetak, som i dag.

Dette bør et flertall på Stortinget kunne leve med. Sp synes riktignok det lukter for mye sentralisering av det, men partiet har ikke et brukbart alternativ.

Et flertall på Stortinget har flere ganger de siste årene overstyrt helseforetakene. Det gjorde de nylig da de avbrøt et anbud om rehabilitering. Regjeringen blir overkjørt av «et anarkistisk flertall» skrev vi.

Det virker ikke som om Stortinget nøyer seg med å skrote dagens modell for styring av sykehusene. De vil delta direkte i styringen. Da er vi tilbake til tidligere helseminister Bent Høie, som sa han ville la Stortinget styre og ikke de «ansiktsløse byråkratene» i helseforetakene. Han gikk senere tilbake på det og lot foretaksmodellen bestå.

Det er selvsagt mulig at Stortinget overtar mer av styringen av sykehusene. Det forutsetter imidlertid et sykehusdirektorat som kan sørge for en omfattende saksbehandling der konsekvensene av ulike alternativer blir vurdert.

En svakhet med dagens modell er at Sykehus‑Norge er delt opp i fire regioner som ikke korresponderer verken med fylker eller kommuner. Når eierstyring skal utøves i fire regioner, må alle bygge opp den samme kompetansen både når det gjelder teknologi og bygg.

Skroter Helseplattformen

Helse Midt‑Norge viser hvor galt det kan gå. De innførte Helseplattformen, som skulle sikre et felles pasientsystem for sykehus, kommuner og fastleger. Misnøyen med systemet er fortsatt stor, og det klages over at det går med for mye tid til registrering.

Kommunal Rapport skriver i dag at kommunene Stjørdal, Steinkjer, Orkland og Malvik vraker Helseplattformen til fordel for Aidn som ny elektronisk pasientjournal. Ytterligere 18 kommuner har opsjon på denne alternative pasientjournalen, som er utviklet i Norge.

Helseplattformen omfattet i utgangspunktet 67 kommuner. Men kun 34 kommuner, to legekontor, to legevakter og ni sykehus i Midt‑Norge bruker i dag løsningen.

Det regionale helseforetaket har pålagt sykehusene å bruke Helseplattformen, selv om flere har bedt om å få slippe å innføre den.

Denne saken vil bli brukt som et argument for at dagens styringsmodell for sykehusene ikke fungerer. Vi kan levende forestille oss med hvilken iver Senterpartiet vil snakke om norskproduserte Aidn framfor det dyre og tungvinte amerikanske systemet Helseplattformen baserer seg på.