Et forsvar for Mona Juul i gapestokken

Økokrim har besluttet å etterforske Terje Rød-Larsen og Mona Juul: Juul for grov korrupsjon og Rød-Larsen for medvirkning. Forklaringen er at det er Mona Juul som er ansatt i utenrikstjenesten.

Økokrim-sjef Pål Lønseth sier til Dagens Næringsliv at han ikke vil utdype hvilke konkrete forhold som ligger til grunn for siktelsen, men sier at all informasjon som indikerer formues- og verdioverføringer i en eller annen form, er relevante.

Lønseth sier rett ut at dette vil ta tid. Vi kan regne med at det betyr et år. Politikerne ville helst hatt svaret i går. Nå må vi leve med påstandene om at vi har en ukultur i utenrikstjenesten, og at Juul er en del av denne. Hun har mistet jobben som ambassadør og er plassert i gapestokken.

Utenriksminister Espen Barth Eide antydet i går at hun kunne få sparken. Underforstått: Hun sitter på nåde. Det sier han først og fremst for å markere at han tar saken på alvor – og for å unngå kritikk for å være passiv.

Etterforskning i seg selv er ingen saklig grunn til oppsigelse. I alle fall ikke når regelen er at Økokrims etterforskninger av politikere eller toppfolk i offentlig sektor nesten aldri fører til tiltale.

Offentlig støy

Økokrim etterforsker for å vise at de tar saker mot våre fremste tillitsvalgte på alvor. Desto mer offentlig støy, desto større sjanse for etterforskning.

Vi vet ikke hva Økokrim har på Mona Juul. Men vi vet hva som er kjent, og det er lite sannsynlig at Økokrim har rukket å grave fram særlig mye mer.

Vi vet at Jeffrey Epstein tilgodeså Terje Rød-Larsen og Mona Juuls to barn med til sammen ti millioner dollar i sitt testament, og at han i 2017 utpekte Rød-Larsen som testamentfullbyrder. Testamentet ble senere trukket.

Vi vet også at ekteparet besøkte Epsteins private øy, og at Epstein presset skipsreder Morits Skaugen til å la dem kjøpe en Frogner-leilighet til halv pris.

Videre er det kjent at Epstein betalte for å få en ung kvinne ansatt i International Peace Institute (IPI), tankesmien Rød-Larsen ledet. Rød-Larsen sendte også et anbefalingsbrev som støttet visumsøknaden til en russisk kvinne som senere har fortalt at hun var et av Epsteins ofre.

Må bevises

Hva har dette med Mona Juul å gjøre? Skal noen bli straffet, må det bevises at vedkommende har foretatt eller medvirket til en ulovlig handling. Man dømmes ikke for det ens ektefelle har gjort. Det holder ikke å si at Mona Juul burde ha visst eller tenkt seg til at Epstein truet Skaugen til å selge leiligheten til halv pris. Dette var noe Rød-Larsen og Epstein styrte med.

Og hvis Rød-Larsen spurte Epstein hvordan han fikk Skaugen til å selge leiligheten så billig, svarte nok Epstein at han drev business med skipsrederen.

Det lukter av denne eiendomshandelen, men Mona Juul er ingen aktør i den. Det hele koker ned til at hun kanskje burde ha fattet mistanke om noe som ikke tålte dagens lys.

Mona Juul var selvsagt klar over det tette samarbeidet mellom mannen og Epstein. Men hun hadde neppe innsikt i hvordan han drev IPI. Mange rike og innflytelsesrike personer hadde relasjoner til og samarbeid med Epstein.

Spørsmålet er om Mona Juul kan ha lekket informasjon hun har tilgang til som diplomat, om ekteparet har gitt Epstein tilgang til hemmeligstemplet informasjon eller har medvirket til å dekke over tvilsomme transaksjoner. Det kunne i så fall forklare hvorfor Epstein støttet IPI, hjalp ekteparet med bolig og tilgodeså barna i testamentet.

Men dette er spekulasjoner. Det har ikke kommet fram noe som viser at Mona Juul har brutt regler som gjelder for ansatte i utenrikstjenesten.

Økokrim har stor appetitt på å etterforske de som er høyt på strå.

Annette Trettebergstuen

Økokrim sa de skulle etterforske Anette Trettebergstuen for brudd på habilitetsreglene. Det endte med at de «så på saken». Så ble saken lagt bort.

De «så også på saken» til Anniken Huitfeldt, som kunne ha vært inhabil fordi hennes mann handlet aksjer uten hennes viten. Det var ikke noe å bruke tid på.

De måtte nesten se på saken til Sindre Finnes så mye støy som det var rundt ham. Lang tids etterforskning endte med at de fant det samme som mediene allerede hadde avdekket – og konkluderte med at han ikke hadde benyttet seg av innsideinformasjon.

Økokrim måtte selvsagt sette klørne i Ola Borten Moe (Sp) som ble beskyldt for aksjehandel basert på innsideinformasjon. Han ble tvunget til å gå av som statsråd. Det ble ingen tiltale.

Jusprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen satte ballet i gang rundt Trettebergstuen. Han ba Stortingets kontrollkomite avklare om Trettebergstuen kan holdes rettslig ansvarlig og stilles for riksrett, eller for ordinære domstoler etter straffeloven. Ikke småtteri med andre ord, pest eller kolera.

Trettebergstuen og Borten Moe slapp unna med noen måneder i gapestokken.

Både Kjell Magne Bondevik (KrF) og Gro Harlem Brundtland (Ap) har vært i Økokrims klør, etter påstander om at de skulle ha tusket til seg pensjon de ikke hadde rett på. Selvsagt hadde de ikke det.

Karriere lagt i grus

I forrige stortingsperiode klarte Økokrim å legge Eva Kristin Hansens politiske karriere død. Hun trakk seg som stortingspresident da Økokrim innledet etterforskning av henne for misbruk av ordningen med pendlerbolig. Saken ble henlagt.

Politiet jaktet på ordfører Trude Drevland i Bergen. Det ble ikke mer enn et års tid i gapestokken.

Påtalemyndighetene var sikre på at det hadde en sak som var bankers da de tiltalte Hilde Thorkildsen (Ap), tidligere ordfører i Nittedal, for grov korrupsjon knyttet til en utbyggingssak. Hun ble enstemmig frikjent både i tingretten (2021) og lagmannsretten (2022). Men hennes politiske karriere ble lagt i grus.

Tidligere stortingsrepresentant Magnus Stangeland ble i Høyesterett frifunnet for grovt uaktsomt bedrageri.

Den eneste seieren påtalemakten kan vise til på politiker-området, er at de fikk dømt Anders Talleraas (H) i 2012. Hans tvilsomme påstand var at styrehonorar ikke var å regne som lønn.

De fleste sakene juristene i Økokrim tar i når det gjelder politikere, og her legger vi til også diplomater, viser hvor lite de forstår av politikkens rammebetingelser og egenart. Jobben til politikere, og diplomater, er å snakke med folk som har interesser.

Vinnersak med Jagland?

Det er mulig de har fått en vinnersak med Thorbjørn Jagland. Men det er jammen ikke sikkert.

Nå snakkes det høylytt om at korrupsjon er et problem særlig i offentlig sektor, særlig blant de som er høyt på strå.

Mediene blåser opp mistanker, både små og store, som gir både klikk og dramatikk. Politikere hiver seg på. Nå skal de korrupte drives ut fra kontorene sin og offentlig sektor skal vaskes skinnene ren.

Det kan se ut som om vi kan ta det litt mer piano.

Norge rykker én plass opp og er nummer fire på Transparency Internationals liste over hvordan eksperter oppfatter korrupsjonsnivået i offentlig sektor. Men selvsagt er det ikke bra nok. Vi bør jo være best i verden på å skape fred og forbygge korrupsjon.