Den sikkerhetspolitiske forvirringen i EU

I EU har frustrasjonen vært stor helt siden Donald Trump ble president, fordi han ga inntrykk av at han ville skape fred i Ukraina uten å trekke inn verken Volodymyr Zelenskyj eller statsledere i Nato. EU-landene var mest opptatt av å støtte de kravene Ukraina satte fram for å inngå en fredsavtale. De var så langt fra det Putin kunne tenke seg at dialogen etter hvert gikk i stå.

I løpet av 2026 har krigen eskalert. Russland har hatt minimal framgang på slagmarken. Ukraina biter imidlertid langt hardere fra seg enn før, ved å sende droner og langdistanseraketter mot oljeinstallasjoner og militære anlegg helt til Moskva.

Nå må Russland forhandle, for Ukraina er blitt en trussel de ikke kan leve med, heter det fra vestlig hold. Så langt har Russland svart med å angripe Ukraina enda hardere med raketter og droner.

EU vil ha plass i forhandlingene

EU-landene har i over et år krevd å få en plass ved forhandlingsbordet sammen med Volodymyr Zelenskyj. Donald Trump har vendt det døve øret til det kravet.

Forholdet mellom Donald Trump og de allierte i Nato blir stadig dårligere. De siste fire månedene har Trump hatt mer enn nok med Iran. Det kan fort bli situasjonen igjen.

For noen uker siden kom Putin med en kryptisk uttalelse om at han var klar til forhandlinger dersom Ukraina tar inn over seg hva som er Russlands mål med krigen. Det mener han tydeligvis Volodymyr Zelenskyj ikke har. Derfor er han ikke interessert i å møte ham.

Det siste er at Zelenskyj ber om flere langdistanseraketter og våpensystemer for å kunne angripe Russland hardere. Putin skal bombes til forhandlingsvilje. Zelenskyj lever i Jens Stoltenbergs ånd, da han som generalsekretær i Nato hevdet at «våpen er veien til fred». Det virker ikke slik i Ukraina.

Men når Putin sier han er åpen for dialog, er det flere ledere i EU som sier de bør ta ham på alvor. Dette har ført til en debatt i EU om hvem som eventuelt skal representere unionen. Det ble imidlertid med debatten. EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, konkluderte med at tiden ikke var inne for samtaler med Russland, fordi Putin ikke viste noen interesse for å slutte fred.

Men det er ikke Kallas som bestemmer i EU. Hun er først og fremst en representant for dem som vil føre en hard linje overfor Russland. EU-president António Costa er av en annen mening. Hans stabssjef og en russisk tjenestemann nær Russlands president Vladimir Putin skal ha hatt et par korte telefonsamtaler. Poenget var å etablere kontakt i tilfelle EU skulle bli trukket inn i forhandlinger med Russland om å få slutt på krigen.

Costa har konsultert

Ifølge Politico har ikke presidenten i Det europeiske råd, António Costa, operert helt på egen hånd. Hvem han har snakket med, er ikke klart. Vi kan anta at han har handlet ut fra prinsippet om at «den som ikke protesterer, samtykker i praksis».

– Det jeg gjør gjennom mitt kontor, er å etablere en diplomatisk kanal. Vi kan ikke bare feste vår lit til at andre skal tolke russiske budskap, og vi må være i stand til å viderebringe våre egne beskjeder til Russland, sier Costa.

Men hvis man ikke får være med på laget, forplikter man seg heller ikke til å være enig. Estlands statsminister Kristen Michal advarer mot å bruke «alternative forhandlingsrammer med diktatorer».

– Jeg ser ingen tegn til at Russland ønsker fred i Ukraina, snarere tvert imot. Derfor bør ikke Europa være naive og tro at vi bare kan få en fredsløsning på plass hvis Russland ikke ønsker fred, sier Danmarks statsminister Mette Frederiksen til TV 2.

Ryktene går om at Frankrikes president Emmanuel Macron skal være skeptisk til Costas initiativ. Om det handler om at han mener tiden ikke er inne for dialog med Putin, eller om han selv ønsker en sentral rolle, er ikke godt å si.

Flere skal være av den oppfatning at det ikke er EU som skal representere Europa i en dialog og forhandlinger med Putin, men stormaktene Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

Merz kritisk

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz skal også være kritisk til Costas initiativ. Det er uklart om det hele koker ned til at Merz og Macron mener at det er de to, sammen med Storbritannia, som skal sitte i førersetet i eventuelle forhandlinger med Russland.

Spanias statsminister Pedro Sánchez sier derimot til Reuters at «vi er selvsagt klare til å støtte ethvert forsøk på å oppnå fred og stoppe krigen i Ukraina».

Vladimir Putin kan med en viss tilfredshet konstatere at det er uenighet innad i EU om hvem som skal forhandle om fred i Ukraina og hva en fredsavtale skal inneholde.

Dmitrij Peskov, en talsmann for Kreml, sa fredag at Russland er åpent for dialog med europeiske land, men vil ikke godta moralisering og absolutte krav. Han sa at sunn fornuft tilsier at det åpnes en form for kontakt.

– Europeerne lider under en grunnleggende feiloppfatning, nemlig at forhandlinger med Russland må føres ut fra en styrkeposisjon og bygge på russisk svakhet. Dette er den største feilen. Slike samtaler vil ikke føre noensteds hen, sa Putins talsmann.

Dette var en smekk til Zelenskyj, som mener Ukraina kommer best mulig ut av fredsforhandlingene ved å intensivere krigen og ramme Russland hardest mulig.

Belgias statsminister Bart De Wever tok alt i mars til orde for forhandlinger med Russland for å få slutt på krigen i Ukraina. Han er lei av de høye energiprisene og sa rett ut at han vil kjøpe billig energi fra Russland.

Det er det stikk motsatte av det EU har vedtatt. I løpet av neste år skal alt kjøp av energi fra Russland avvikles. Det er et sentralt ledd i EUs sanksjonsregime, som har som mål å presse Russland til å avslutte krigen i Ukraina.

I et intervju med L’Echo sa Bart De Wever at den offisielle linjen ikke lenger er realistisk. Uten full støtte fra USA er det ikke mulig å tvinge Russland til å gi opp. Når de ikke klarer å få Putin i kne verken ved å sende våpen til Ukraina eller ved å kvele landet økonomisk, mener han at det eneste realistiske alternativet er å inngå en avtale med Russland.

Østerrikes statsminister Christian Stocker sa til Financial Times torsdag at EU må dra nytte av det han kalte et «momentum» rundt fredsforhandlingene om Ukraina og bidra til de gryende forsøkene på å gjenåpne forhandlinger med Russland.

Uformell kontakt

Den tsjekkiske statsministeren Andrej Babiš konstaterte nøkternt at det ikke foreligger noen felles oppfatning av hvorvidt det blir forhandlinger og hvem som skal delta.

Den irske statsministeren Micheál Martin forsvarer at Costa legger opp til en uformell kanal til Russland.

Estlands utenriksminister Margus Tsahkna sa at EU ikke må ta rollen som en slags nøytral mekler, men snarere gjøre sitt ytterste for å støtte Ukrainas sak og tvinge Russland til seriøse forhandlinger.

Russland kan ikke tvinges til forhandlinger. Det har EU-landene forsøkt på i flere år. Det EU kan – og bør – gjøre, er å starte et diplomati med Russland. Uten dialog blir det ingen fredsavtale.