Dropp skattelette og økt kjøpekraft

NHO anslår at julehandelen i år vil øke med fem prosent sammenlignet med i fjor. Det betyr at hver nordmann i snitt vil bruke 26.800 kroner på julehandel.

Vi har med andre ord lagt dyrtiden bak oss. Prisstigningen er under kontroll, selv om politikerne holder liv i sin favorittøvelse – å klage på matprisene. De fleste har fått et godt lønnsoppgjør, og alt ligger til rette for ett eller flere rentekutt neste år.

Den materielle levestandarden skal altså øke. Det er dette politikerne prioriterer: Vi som er blant verdens rikeste, skal bruke enda mer penger.

EU ser ut til å få banket igjennom den 19. sanksjonspakken mot Russland og USA sanksjonerer de russiske oljeselskapene Rosneft og Lukoil. Det har ført til økt oljepris – altså flere millioner inn i Oljefondet. Fint for Norge, mer krevende for andre land.

Det søkkrike utenforlandet

Det er en viss fare for at flere i EU kan gå lei av det søkkrike utenforlandet i nord.

Høyre og Frp mener folk flest må få lavere skatt slik at vi kan øke det private forbruket.

Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2026 opp til en samlet skattelette på 4,3 milliarder kroner, hovedsakelig gjennom lavere inntektsskatt. Nesten alle får en liten reduksjon i inntektsskatten. De som tjener minst, får minst – og de som tjener mest, får mest. For eksempel: De som tjener inntil 323 .000 kroner i året, får 200 kroner i skattelette, de som tjener mellom 771 .000 og 906. 000 kroner, får 1 200 kroner og de med inntekt over 1 .167. 000 kroner får 2 000 kroner.

Når de rikeste får størst skattelette, er det fristende å tro at dette er et arbeidsuhell. Det er det ikke. Det er pinlig å tilby de som tjener minst 200 kroner.

SV vil sette seg på bakbeina for et slikt opplegg. Det har nok regjeringen regnet med. SV og Rødt må få sine seiere.

SV og Rødt har mast mest om at folk må få bedre råd og at forskjellene må ned. Men de vil i liten grad lykkes med å redusere forskjellene. De får ikke Ap med på radikale skatteøkninger for dem med formue eller inntekt godt over én million.

Penger nok

Folk flest har penger nok. Det er ikke en farbar vei å gi alle mer penger å rutte med. SV og Rødt må finne ordninger som treffer de som virkelig sliter økonomisk.

Vil SV og Rødt gjøre noe med forskjellene, må de gå løs på de universelle velferdsordningene. Det enkleste er å øke barnetrygden og la den telle med i skattegrunnlaget. Det betyr reelt mer til dem med dårlig råd og mindre til de rike.

Det bør ellers være et tankekors for SV at økt materiell velstand fører til økte klimagassutslipp.

Jens Stoltenberg la fram et budsjett der det var kutt på en rekke områder. Så langt har det vært betydelig oppstyr rundt gratis ferger og ettergivelse av studiegjeld i 188 distriktskommuner. Dette gikk regjeringen onsdag tilbake på.

Det er politisk flertall for at skipstunnelen rundt Stad skal bygges, selv om prislappen kan bli inntil 10 milliarder. Her kan vi regne med at noen partier kommer til sans og samling slik at regjeringen får flertall.

SV varsler i dag at det vil kreve at regjeringen trekker tilbake forslaget om at sosialstønaden kan reduseres når man mottar barnetrygd, og at støtten til det såkalte «punktutslippsprogrammet» kuttes med over én milliard. Det betyr at bedriftene selv må betale for tiltak for å redusere utslipp av klimagasser.

SV kan regne med at regjeringen dropper disse kuttene. Det er ikke noe poeng å kreve at de skal kuttes før forhandlingene. Det er heller ikke noe poeng at hvert enkelt parti lager et regneark som viser hvor mye de har flyttet på i budsjettet. Å holde orden på seier og nederlag når fem partier skal bli enige, er en håpløs øvelse.