En kommisjon for etterpåklokskap og gapestokk etter Epstein

Stortinget har omsider samlet seg om et mandat for den såkalte «Epstein-granskningen». Utgangspunktet for kommisjonen som skal bli nedsatt, synes å være at «her må det være noen som har gjort noe galt». 

Ut fra det pressen så langt har gravd fram, virker det meste av det som det nå reageres på – enten det gjelder pengebruk eller utnevnelser – å ligge godt innenfor mandatet til dem som har hatt det politiske ansvaret.

I ettertid kan det alltid pekes på at noe burde vært gjort annerledes. Slik er det med alt som har med Jeffrey Epstein å gjøre. For 7–8 år siden var det ikke spesielt oppsiktsvekkende å ha kontakt med ham. Det er jo ikke slik at man ikke kan ha kontakt med en som er dømt for en seksualforbrytelse og har sonet sin straff, dersom man la til grunn at han ikke fortsatte med det han var dømt for.

De siste årene er det blitt avslørt at hans overgrep var langt mer omfattende enn det han ble dømt for. I tillegg har det vokst fram omfattende konspirasjonsteorier knyttet til Epstein. Det påstås blant annet at han var en edderkopp i en pedofiliring, at det har forekommet drap av barn på øya hans, at han hadde materiale han kunne presse samfunnstopper med, at et par tusen kvinner skal ha blitt grovt seksuelt utnyttet og at han jobbet for Russland og var agent for CIA, Mossad eller MI6.

Relasjonen til Epstein

Dette kan ikke kommisjonen gå inn i. Men ifølge mandatet skal de se på «relasjoner mellom Jeffrey Epstein og hans nettverk og nåværende eller tidligere norske politikere, embetsmenn, statsansatte og andre med tilknytning til norske myndigheter, for eksempel mottakere av offentlige tilskudd.»

Det kan stilles spørsmål ved hva en skal med denne typen informasjon. For tiden blir alle som har hatt kontakt med Epstein mistenkt for å ha gjort noe de ikke burde. Mener Stortinget at kommisjonen skal finne ut av om for eksempel en ekspedisjonssjef har spist middag med Epstein, og hvem han møtte da han var i Norge? Hva er poenget?

De skal også vurdere «konsekvenser for norske interesser og sikkerhet». Det går det selvsagt an å spekulere i. Her kan de bruke Thorbjørn Jagland som eksempel. Han kjenner til mange hemmeligheter. Vil kommisjonen liste opp hva han muligens kan ha informert Epstein om?

De skal videre se på «Norges kampanjer for topposisjoner i internasjonale organisasjoner». Det har mediene skrevet mye om. Kommisjonen forventes kanskje å levere en liste over hvem som har spist middag med hvem, og hvilke bevilgninger som kanskje kan ha en sammenheng med Norges higen etter topposisjoner.

Dette vet vi allerede mye om. Norge gir støtte til Davos-organisasjonen. Både Espen Barth Eide og Børge Brende har hatt lederroller der. Dette er ikke noe nytt. Å hevde at Norge kjøper seg topposisjoner blir for enkelt, men det har unektelig betydning at Norge er en raus bidragsyter både her og der.

Kommisjonen skal også se på «forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk». Her er det mye å ta tak i. Det er viktig å få beskrevet hvordan dette har utviklet seg siden århundreskiftet.

Her er vi ved kjernen av det kommisjonen bør bruke tid på: «tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner». Dette er heller ikke nytt. Vi vet hvem som får støtte – og hva støtten brukes til. Og med jevne mellomrom har vi en debatt om bistand gir de resultatene vi forventer, for ikke å si kan kreve.

Kulturen i UD

Det leder igjen til neste punkt kommisjonen skal se på: «kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten». Kommisjonen har ikke Økokrims mandat til å drive etterforskning, men blir utstyrt med en særlov de kan bruke for å få tak i opplysninger de mener er vesentlige.

Vi tviler på at kommisjonen vil servere oss nye navn som bør grilles eller etterforskes. Men rapporten vil nok inneholde mye som kan diskuteres. Det meste av det som avdekkes, vil på en eller annen måte være begrunnet i politiske føringer.

Det kan gå inflasjon i politisk etterpåklokskap. Men kanskje ikke. Det kan hende det politiske flertallet ønsker å føre den samme rause bistandspolitikken som er ført de siste tiårene. Om de ikke ønsker det, bør de legge opp til en kursendring når budsjettet for 2027 legges fram. Vi vet mer enn nok om hva som har vært føringene i norsk bistandspolitikk siden århundreskiftet.

Granskinger gjennomføres og kommisjoner nedsettes gjerne når det er mistanke om at noe galt har skjedd, eller når noe som burde vært kjent, er holdt unna offentligheten. Hvis det kun er snakk om at et saksområde skal vurderes, settes det gjerne ned et utvalg. Noen ganger er det et poeng at utvalget er uavhengig. I andre tilfeller settes det sammen slik at ulike interesser er representert.

Selv om kommisjonen er blitt nedsatt som følge av Epstein-avsløringene, bør det offisielle navnet ikke knyttes til Epstein. «Utenrikskommisjonen» er dekkende for hva kommisjonen skal holde på med.

Medlemmene av kommisjonen vil trolig være mer opptatt av de store linjene og hva vi kan lære av dem, enn av å grave i e-poster og lister over middagsgjester. Den slags tar helt av for tiden. I det siste er det blitt skrevet mye i mediene om en e-post Asle Toje sendte for 23 år siden, og som kan tolkes som at han har sans for det holocaust-fornekteren David Irving står for.

Økokrim er i gang med å etterforske Thorbjørn Jagland, Mona Juul og Terje Rød-Larsen. Sannsynligvis ender det uten tiltale. Det er regelen når politikere etterforskes. Jeg skrev om dette for noen uker siden.

Det spesielle med etterforskningen av Juul og Rød-Larsen er at deres advokat hevder at det ikke finnes et godt nok grunnlag for å etterforske dem. En etterforskning skal handle om en faktisk mistanke, ikke om å undersøke i bredden om det kan ha skjedd noe galt.

I tillegg er det et problem at Økokrim sier etterforskningen av Jagland, Juul og Rød-Larsen vil ta tid. Det kan bety langt mer enn et år. Alle karrierer faller i grus når man utsettes for en årelang etterforskning. Det hjelper lite om det ikke ender med tiltale.

Jagland-rykter

I det emosjonelle klimaet som preger Epstein-saken og krigen i Ukraina, mister for eksempel Jagland fullstendig kontrollen over sitt eget narrativ. Nå spekuleres det vilt i om han hele tiden har vært Russlands mann – en slags Treholt i Europarådet – med Epstein som samarbeidspartner.

Det er lite å gjøre med. Konspirasjonsteorier sprer seg som aldri før. Det er fritt fram å spekulere om hva de som Økokrim setter tennene i, kan ha foretatt seg.