Forsvarsministeren maner til ensretting

I sin årlige forsvarstale, som forsvarsminister Tore O. Sandvik holdt i Oslo Militære Samfund, advarte han mot russisk propaganda i norske medier, særlig i kommentarfeltene på sosiale medier og i det han omtalte som «kosepratpodkaster» som «opptrer som mikrofonstativ for Putins fortellinger».

Altinget fulgte opp ved å spørre hva han siktet til. Det viste seg å være Wolfgang Wee og Danby Choi, som har hatt professor Glenn Diesen som gjest i podkastene sine.

– For det første forsøker Glenn Diesen å gi Ukraina skylden for krigen i Ukraina. For det andre forsøker han å gi Vesten skylden for krigen i Ukraina. Begge deler er faktisk feil, sier forsvarsministeren til Altinget.

Folk som bryr seg om hva en statsråd mener om hvilke podkaster man bør lytte til, kan telles på én hånd. Når dette blir en sak, skyldes det at pressen har alle piggene ute når politikere kommenterer forhold som hører inn under redaktørers ansvarsområde.

Undergraver Grunnloven

Det er de som har dratt fram kanonene og hevder at statsråden undergraver Grunnloven ved å angripe mediene. Det var da voldsomt. Det holder med sprettert i slike saker.

Det er også i overkant å hevde at statsråden angriper akademisk frihet.

Statsråder får si hva de vil. Mediene skal ikke bry seg.

Den fjerde statsmakts jobb er å rette et kritisk søkelys mot det de tre andre statsmaktene foretar seg. Medienes skal bringe motstemmer til torgs, fordi et samfunn er bedre tjent med mangfold enn med ensretting.

Det er grunn til å ha et kritisk blikk på regjeringens og EUs strategi mot det de selv definerer som «desinformasjon». Det viser seg at myndighetene i gitte situasjoner motarbeider alternative stemmer som kan skape tvil om den offisielle sannheten holder mål.

Vi så det under koronapandemien. De siste årene har vi sett en tilsvarende tendens, for ikke å si forventning om ensretting, når det gjelder krigen i Ukraina.

Holder fast på retorikken

Myndighetene og de store mediene holder fast ved den retorikken og det narrativet som ble utviklet da krigen startet. I korthet går det ut på at Russland startet krigen uten annen grunn enn ønsket om å reetablere mest mulig av det gamle Sovjetunionen.

For å bygge opp forestillingen om Russland som en trussel mot Europa har myndighetene bedt folk forberede seg på krig eller katastrofer. Hele befolkningen må være i beredskap.

Tidligere var det bærekraft og klima det handlet mest om. Nå er det bærekraft og trygghet.

Verken Tore O. Sandvik eller de som forfekter det offisielle synet på krigen i Ukraina, liker at professor Glenn Diesen har et annet syn og nærmest slår fast som en sannhet at det kun er et tidsspørsmål før Ukraina må kapitulere.

Han forsvarer ikke at Russland gikk til angrep, men peker på at krigen er et resultat av Natos sterke ekspansjon de siste tjue årene, og at Nato ikke vil anerkjenne at Russland har legitime sikkerhetsinteresser.

Russland sa for snart 20 år siden, da spørsmålet om Ukraina kunne bli medlem av Nato ble reist for første gang, at det ikke ville bli godtatt.

Han hevder videre at Ukraina kommer til å tape krigen, at tapet blir mer smertefullt jo lenger krigen varer, og at Ukraina bør inngå en avtale med Russland framfor å risikere et fullstendig sammenbrudd.

Både Wolfgang Wee og Danby Choi har latt Diesen få snakke ut i sine podkaster.

Diesen er ikke hvem som helst. Han driver sin egen podkast og YouTube-kanal, samlet med nesten 750.000 abonnenter, og bare sist måned hadde han 19 millioner seere eller lyttere.

Diesen snakker med en rekke fremragende forskere, analytikere, politikere og tidligere ansatte i sikkerhetstjenester i flere land.

John Mearsheime

Diesens syn på krigen i Ukraina er ikke marginalt i et globalt perspektiv. Størrelser som den amerikanske statsviteren John Mearsheimer og økonomen Jeffrey Sachs ligger nær Diesen i sine analyser.

Det er påfallende at regjeringen, representert ved Tore O. Sandvik, ikke ønsker at folk skal bli kjent med andre syn på krigen i Ukraina enn det regjeringen og de fleste politikere forfekter.

– Jeg tror ikke alle fullt ut forstår hvor alvorlig det er at forsvarsministeren anklager meg for å spre «russisk propaganda» uten å legge fram noen konkret begrunnelse. Denne typen mistenkeliggjøring, delegitimering og stempling har som mål å innsnevre ytringsrommet. At dette kommer fra forsvarsministeren, er dypt autoritært og representerer et angrep på våre demokratiske prinsipper. Statsmakten forsøker her å ta monopol på sannheten, og i stedet for å møte mine argumenter kriminaliseres dissens og fremstilles som en trussel mot nasjonens sikkerhet, sier Diesen til Subjekt.

Det er grunn til å advare mot knebling av alternative synspunkter i saker som er viktige for myndighetene og et massivt politisk flertall.

EU sanksjonerer

Det mest alvorlige eksempelet på at myndighetene slår ned på dem som ikke deler det offisielle synet, finner vi i EU. EU har ikke juridisk myndighet til å gripe direkte inn overfor enkeltborgere i medlemslandene, men de kan bruke sanksjoner som virkemiddel.

EU har innført sanksjoner mot den sveitsiske analytikeren Jacques Baud, fordi de mener han sprer russisk propaganda. Baud er tidligere sveitsisk oberst og etterretningsoffiser, og har skrevet flere bøker om krigen mellom Russland og Ukraina.

Baud har et helt annet syn på krigen enn ledelse i EU. De hevder han driver propaganda for Russland og at de har rett til å sette en stopper for det.

Julie Wilhelmsen, forsker ved NUPI, betegner i Klassekampen Baud som en «veldig skarp analytiker» som er nøye med å dokumentere sine påstander. Hun mener sanksjonene mot Baud er en trussel mot ytringsfriheten og rettsstatsprinsippene i Europa.

Medlemslandene i EU bør ta fatt i denne saken og gjøre det klart at  EU ikke har mandat til å begrense ytringsfriheten.