Fyllerør og provokasjoner i møte med politikk og ytringsfrihet

I mediene er det uenighet om det er greit å gjøre anonyme opptak av det politikere sier i fylla og publisere det. TV 2 forsvarer det, fordi de mener Frp-rådgiver Hårek Hansen er såpass sentral at folk må få vite hva han egentlig mener om pakistanere. 

Det ble raskt etablert som en sannhet at det er rasisme å si offentlig at «pakistanere er minusvarianter som helst ikke bør få flere barn». Hårek Hansen fikk knapt anledning til å forklare seg. Både SSB og regjeringen bruker riktignok uttrykket «minusvarianter» som eksempel på grupper i samfunnet som koster mer enn den verdiskapingen de representerer.

Det ble også vist til at vi som kjent får høre sannheten fra barn og fulle folk. Det Hansen sa, er med andre ord det han egentlig mener, uansett hva han senere sier.

Eksempel på rasisme

NRK tok for gitt at dette var et eksempel på rasisme. Temaet i Debatten var om Frp har et rasismeproblem – og hvordan partiet håndterer slike uttalelser.

På sett og vis er det forståelig, siden Sylvi Listhaug selv ble presset til å betegne uttalelsen som rasisme etter talen hun holdt på landsmøtet. Dermed måtte Frp også tåle at politiske motstandere hevdet at dette var nok et eksempel på rasisme som ulmer i partiet – og som dukker opp i fylla.

Sylvi Listhaug sa at hun ikke ville blande seg inn i hvordan personalsaken mot Hansen skulle behandles. Generalsekretæren gjorde kort prosess. Hårek Hansen mistet ikke bare jobben – han ble også utmeldt av partiet.

Det kunne knapt ryddes grundigere opp. Det hjalp ikke at politiet konkluderte med at uttalelsen ikke rammes av straffeloven.

For Frp handlet dette om politikk. Da må andre hensyn vike. Partiet ønsket ikke å bli sittende med inntrykket av at de ikke tar rasisme på alvor. Derfor valgte de å ofre Hansen – og fikk satt en sluttstrek for saken.

Å ekskludere ham fra partiet var å gå for langt. Det viser hvor opptatt Frp er av å holde orden i rekkene – og hvor sterkt «woke-kulturen» også har fått fotfeste i partiet. Rasisme er kjernen i det woke handler om, og innen denne tankegangen gis det lite rom for unnskyldninger. Her skal det straffes.

Vakkert om Hamas

I et foredrag 21. april, arrangert av Sosialistisk Forum Trondheim, gikk NTNU-professor Bassam Hussein gjennom flere historiske hendelser som han mener har betydning for dagens situasjon i Midtøsten.

«Så kommer vi til 7. oktober. Den vakreste ting som har skjedd i dette århundret», sa Hussein.

Sterke reaksjoner lot ikke vente på seg. Bassam Hussein er anmeldt til politiet, og rektor ved NTNU, Tor Grande, er blitt bedt om å ta avstand fra uttalelsene.

Grande viser til at akademikere har ytringsfrihet, og at uttalelsen ikke er fremsatt i en sammenheng som kan knyttes til NTNU.

«Dersom jeg uttaler meg, vil det bli oppfattet som at rektor irettesetter en ansatt for å ha benyttet sin ytringsfrihet. Prinsipielt mener jeg derfor at jeg ikke bør beklage eller ta avstand fra enkeltpersoners uttalelser, uavhengig av hva jeg måtte mene privat», skriver han i et innlegg i Khrono.

Hussein har ikke tatt direkte avstand fra det han sa, men pekt på at han kunne ha brukt et annet ord for å få fram poenget – at 7. oktober var et avgjørende vendepunkt. Han har samtidig sagt at tap av sivile liv er «dypt tragisk» og ikke må romantiseres.

Stortingsrepresentant for KrF, og leder for Israels venner på Stortinget, Joel Ystebø, sendte et skriftlig spørsmål til statsråd Sigrun Aasland (Ap) for å få vite om hun ville foreta seg noe.

– Det er ikke slik i Norge at statsråder griper direkte inn overfor enkeltforskere. I Norge har vi systemer for å håndtere eventuelle reaksjoner i tråd med gjeldende regelverk, og det er viktig at vi verner om disse. Institusjonene har som arbeidsgivere ansvar for å vurdere om aktiviteter og uttalelser fra deres ansatte berører ansettelsesforholdet, skriver hun.

Aasland minner om at «forskere har den samme ytringsfriheten som alle andre, og må også – som alle andre – forvente motargumenter i det offentlige rom».

Hun legger til at angrepet 7. oktober 2023 var en terrorhandling mot Israel og det jødiske folk, som inkluderte drap, lemlestelse, fysisk, psykisk og seksualisert vold og gisseltaking. Det er fullstendig uakseptabelt å angripe sivile på denne måten.

Hun svarer som forventet. En statsråd skal ikke blande seg inn i hva en akademiker sier offentlig, i alle fall ikke når uttalelsen er politianmeldt.

Loven er endret

Ytringsfrihetsekspert og jussprofessor Anine Kierulf minner i et innlegg på Facebook om at rosende omtale av voldshandlinger tidligere var forbudt i Norge, men at dette forbudet ble opphevet med straffeloven av 2015.

Rektor Tor Grande burde hatt flere tanker i hodet samtidig og gitt uttrykk for dem. Han kunne sagt at han ikke vil ta stilling til om uttalelsen er straffbar – det må påtalemyndigheten avgjøre – at han forsvarer akademisk ytringsfrihet selv om det kan være belastende for NTNU, men samtidig tydelig tatt avstand fra uttalelsen.

At en rektor kritiserer det en ansatt sier offentlig, innebærer ikke i seg selv et angrep på ytringsfriheten. Det blir først et problem dersom ledelsen reiser en sak med sikte på sanksjoner.

Det er høyst tvilsomt om det Bassam Hussein har sagt er ulovlig. Det skal mye til for å bli dømt for en ytring. Slik bør det være.