Gulrøtter og nødvendige kostnadskutt i kommunene

Statsrådene som stiller opp til intervjuer rundt nyttår, har normalt ikke mye nytt å fare med. I desemeber lanserte dessuten Jonas Gahr Støre regjeringens arbeidsplan med nærmere 30 mål for ulike sektorer. Det var ikke så mye nytt å komme med.

En statsråd i en mindretallsregjering må dessuten ta hensyn til at man er avhengig av å skaffe seg et flertall på Stortinget for det man vil ha gjennomført.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) våger seg frampå i et intervju med Nynorsk pressekontor med å si at han ønsker seg færre kommuner.

Han formulerer seg slik: – Jeg vil legge bedre til rette for mer helhetlig samarbeid mellom kommuner. Det kan også være et signal om at flere av dem bør slå seg sammen. Da må vi vurdere om dagens ordninger er gode nok, og om vi trenger flere gode for kommuner som er i gang med slike prosesser.

Sp i lås

Såpass kan han si uten at Senterpartiet går i lås. Skepsisen melder seg når han fortsetter med å si at han vil vurdere om dagens gulrøtter for kommunesammenslåing er tilstrekkelige.

– Arbeiderpartiet har alltid vært for større kommuner, men det er stor forskjell på å bruke statlig tvang og at kommuner selv får eierskap til prosessene. På 1960-tallet var det annerledes. I 2020-årene må slike sammenslåinger være frivillige, mener han.

Det får gå, tenker de i Sp. Men blir gulrøttene for store og saftige, slik at kommuner kan oppfatte det som et press, vil Sp skrike ut.

De borgerlige under Erna Solbergs ledelse lanserte en kommunereform der målet var å få færre og større kommuner. Det ble satt i gang omfattende prosesser i hele kommune-Norge. Strategien var gulrøtter framfor pisk.

I perioden 2014 til 2020 ble antallet kommuner redusert fra 428 til 356. Regjeringen så for seg en større reduksjon, men omstilling går gjerne tregere enn mange ønsker seg. En reduksjon på 72 kommuner var ikke noe dårlig resultat.

Men fortsatt har vi for mange små kommuner som ikke er i stand til å levere det tjenestetilbudet til befolkningen som staten forutsetter.

Et økende antall kommuner har store økonomiske problemer. Fredag får vi en rapport om situasjonen i kommunene og hvilke tiltak som kan være aktuelle for å bedre situasjonen.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran må navigere i et terreng der det vil være stor politisk uenighet.

Skjæran har vært folkevalgt i 34 år, blant annet som ordfører i Lurøy kommune. Før han begynte i denne ministerposten i september, var han fiskeriminister og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet. Det mangler ikke på erfaring når han skal forsøke å finne løsninger for kommuner i krise.

– Det er krevende for mange kommuner. Kostnadsveksten har vært høyere enn inntektene, og det er utfordringer med tilgang på arbeidskraft. Jeg kommer selv fra en liten distriktskommune i Nordland og møtte disse problemene allerede på 1990-tallet – nå rammer det også mellomstore og store byer.

Plan for Norge

I regjeringens «Plan for Norge» vises det til tre store baktepper landet står overfor de neste årene: befolkningsendringer, fallende petroleumsinntekter og en verden preget av handelskrig og andre kriger – også i Europa.

Analysen er grei. Planen inneholder også 26 prioriterte punkter regjeringen vil følge opp. Det er også bred enighet om dette.

– En av mine viktigste prioriteringer er å gi kommunene rom til å ha gode tjenester uten unødvendig statlig oppfølging, sier Skjæran.

Det er også alle enige om. Nå gjelder det å bli konkret og etter hvert få loset endringer igjennom Stortinget.

Skjæran varsler også endringer i Robek-systemet. Robek er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Årsbudsjettet til disse kommunene blir kontrollert av Statsforvalteren, og de må utarbeide en tiltaksplan som sikrer at det blir orden i kommuneøkonomien igjen.

Registeret ble opprettet i 2001, da med 57 kommuner på listen. I 2005 hadde tallet vokst til 118 kommuner, men var nede i ti i 2019. Nå er det 27 kommuner som blir økonomisk styrt av Statsforvalteren. Det er ventet at det blir flere i årene framover. Det er derfor Skjæran har satt i gang et arbeid med å definere «trinn to» i oppfølgingen.

Det er vel og bra med saftigere gulrøtter og nye tiltak i Robek-systemet. Skjæran har ikke mer penger å tilby. Han kan heller ikke tilby kommunene mer arbeidskraft.

Det betyr at han må komme opp med endringer som får ned kostnadene i kommunene. Staten kan ikke lenger pålegge kommunene oppgaver de ikke makter å gjennomføre. 

PS! Bjørnar Skjæran er blant innlederne når Dagens Perspektiv arrangerer Arbeids- og velferdskonferansen 11. mars 2026. Mer informasjon finner du her.