Stortinget korrigerer Jaffery om kjønn

KrF har fått Frp med seg på forslaget om å trekke tilbake Bufdirs veileder til offentlig ansatte i møte med mennesker med kjønnsmangfold. De hevder rådene bygger på en postmoderne og uvitenskapelig kjønnsforståelse, svekker barns rettssikkerhet og strider mot biologiske og medisinske perspektiver på kjønn.

Flertallet i komiteen har merket seg de mange kritiske merknadene som kom inn i høringen, og ber Bufdir ta hensyn til dette.

I innstillingen heter det:

«Flertallet mener det er viktig at regjeringen lytter til høringen og tar på alvor de innspill som har kommet, før de endelige rådene ferdigstilles. Flertallet mener særlig det er viktig at det i høringen etterlyses tydeligere avgrensninger, blant annet at rådene ikke er bindende og ikke innebærer generelle føringer for språk. Flertallet forventer at dette hensyntas i det videre arbeidet med rådene.»

Bare en mening

Det er påfallende at flertallet understreker at rådene verken er bindende eller innebærer generelle språklige føringer. Hva er de da? Ikke mer enn en meningsytring fra Bufdir.

Det er kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery som har bestilt veiledningen. Hun har forsvart den i et brev til komiteen, der hun viser til diskrimineringsloven av 2013. Her heter det blant annet at «samfunnet består ikke bare av menn og kvinner. Kjønn er mer sammensatt enn som så. Noen opplever at de har et annet kjønn enn de er født med; de har en annen kjønnsidentitet. Andre føler at de verken er mann eller kvinne.»

Det samme synet ligger til grunn i forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven fra 2018.

Jaffery har rett: Bufdirs veileder er i tråd med det Stortinget har vedtatt. Norsk lov bygger ikke på at vi har to kjønn. I lovverket er kjønn definert som det et menneske selv opplever. Kjønn forstås som subjektiv identitet, ikke biologi. Denne tenkningen har også fått gjennomslag i flere lærebøker, og organisasjonen FRI, som forfekter dette synet, trekkes ofte inn i undervisningen.

I Bufdirs veileder heter det blant annet:

«Bruk kjønnsnøytrale ord, som ‘barn’, ‘ungdom’ eller ‘tenåring’ i stedet for ‘jente’, ‘gutt’, ‘datter’ og ‘sønn’, og ‘forelder’ eller ‘foresatt’ i stedet for ‘mor’ og ‘far’ […] Unngå unødvendig kjønnet språk som ‘kvinnelig lege’ eller ‘mannlig kollega’. Si ‘hei dere’ i stedet for ‘hei jenter’.»

Alle inkludert

Dette er en naturlig konsekvens av målet om at alle skal føle seg inkludert, uavhengig av kjønnsopplevelse. Staten ønsker et mest mulig kjønnsnøytralt språk. Derfor har Bufdir laget veilederen.

Flere stortingspolitikere har fått kalde føtter for hva de har satt i gang. Nå samler flertallet seg om å be Jaffery nedtone Bufdirs veiledning. Ved å presisere at rådene ikke er bindende, tar de mye av kraften ut av prosjektet.

Kjønn er blitt en del av kulturkampen. Det er økende motstand blant foreldre mot at staten skal fremme en kjønnsideologi som undergraver et biologisk forankret syn på kjønn.

For få år siden samlet de fleste seg om Pride og kunne gå god for parolen om retten til å elske den man vil. Når Pride i dag oppfattes som en frontorganisasjon for en omstridt kjønnsideologi, vil også Pride møte sterkere motstand.

Debatten om kjønn har vært sterkt polarisert. Politikere har latt interessegrupper legge premissene for lovene på feltet. Det politiske flertallet mener at det har gått for langt. Bufdirs veileder er beviset. Flertallet på Stortinget vil imidlertid gå så langt som å vedta at veilederen skal legges i skuffen.

KrF og Frp taper voteringen. Men de kan vinne velgere ved å gjøre dette til en sak i kulturkampen. Kjønn er noe folk snakker om og har meninger om.

Julegudstjenester

KrF fikk nylig gjennomslag for at skoler skal la elever delta på julegudstjenester, dersom den lokale kirken tilbyr det. Her velger Stortinget å overstyre både regjeringen, kommuner og skoler, for å prioritere den kristne kulturarven. Dette inngår også i den kulturkampen KrF trekker i gang, med en viss støtte fra Frp.

Neste runde kan handle om Pride-flaggets status, om skoler skal delta i Pride-tog, hvem som skal beslutte det og om deltakelse skal være frivillig.

Kulturkampen vil i stor grad handle om symbolsaker. Disse blir krevende når praksis på ulike arenaer er forankret i lover politikerne tidligere har vedtatt. Vi kan fort ende i situasjoner der politikerne vedtar noe som egentlig ikke er i samsvar med gjeldende lov.

Det skjer ofte i sykehussaker. Men å endre foretaksmodellen er krevende – like krevende vil det være å endre diskriminerings- og likestillingsloven. Det må til slutt gjøres dersom det viser seg at dagens lov bygger på en ideologisk kjønnsforståelse som ikke er bærekraftig.