Helseminister Vestre prater fra tribunen

Under Debatten på NRK torsdag kveld forsøkte styrelederen i Helse Nord å forklare hvorfor det er rimelig at administrerende direktør Marit Lind tjener 3,2 millioner i året når pensjon er inkludert. Marit Lind stilte opp for å forsvare at hun har gitt den nye kommunikasjonsdirektøren 1,8 millioner i lønn i tillegg til å dekke reise fra Oslo hver uke, gratis møbelet bolig eller hotell og 12 avspaseringsdager i året.

Det er for tiden 338 direktører i landets sykehus og de fire regionale helseforetakene. Over 100 av dem tjener mer enn helseministeren. Det ser ut til at Jan Christian Vestre har mistet kontroll over direktø- og lederlønnsutviklingen i helseforetakene.

Det vil ikke Vestre være med på. Han sier til VG at han forstår at det stilles spørsmål om lederlønnsnivået, men at han forutsetter at Helse Nord har fulgt prinsippene om moderasjon.

Han legger til at regjeringen har «skjerpet forventningene til moderasjon». Forventninger handler om hva en håper skal skje. Mer kan ikke Vestre gjøre, for det er helseforetakene som fastsetter lønnen til ledere.

Sykehusene styres etter den såkalte helseforetaksmodellen som legger opptil at er helseforetakene som bestemmer lønn og tjenestetilbud. Reglene i staten gjelder ikke for helseforetakene.

Så når Bård Hoksrud (Frp) sier til VG at han er rystet over lederlønningene i Helse Nord og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hamrer løs på det voksende direktørveldet innen landets sykehusvesen, kan ikke Vestre si annet enn at det er helseforetakenes ansvar.

Han kan ikke si at han skal gjøre noe med det. Det har han forøkt en gang, og det ble mislykket. Det var da Vestre sa at ledere i staten ikke skulle få økt lønnen mer enn andre ansatte, ikke i prosent, men i kroner.

Det kunne et øyeblikk virke som om Vestre aktet å styre systemet. Nå innfinner han seg med at det er systemet som styrer ham.

Denne uken er det varslet kostnadskutt og nedbemanning i flere av landets sykehus. I Oslo skal det for eksempel kuttes i psykiatri selv om regjeringen har sagt at psykiatri skal prioriteres.

Grunnen til at det bli slik, er at helseforetakene må kutte i behandlingstilbudet for å få finansiert nye sykehusbygg. Slik vil ikke flertallet på Stortinget ha det lenger. De vil skille mellom drift og investeringer.

De regionale helseforetakene står for fall. Godt betalte direktørhoder kan komme til å rulle. Vestre sier han er rede til å diskutere det meste. Det må han nesten si, for han har ikke flertall. Men han vil vente til ekspertutvalget som skal utrede en bedre samordning av helsetjenestene mellom stat og kommune legger fram sin rapport neste høst. Lite tyder på at flertallet på Stortinget vil ta seg så god tid. De er sugne på vise hvor mye makt de har.

Klare for politisk spill

Landets politiske journalister og redaktører ligger i startgropa for det store regjeringsspillet som starter med åpningen av Stortinget lørdag, og som skal vare i fire år. Det kommer for alvor i gang når statsbudsjettet legges fram onsdag.

Nettavisen har alt begynt med tørrtrening på regjeringskrise. Bakgrunnen er at Frp på deres siste måling utført av InFact, får en oppslutning på 25, 3 prosent. Det er fram 1,5 prosentpoeng sammenlignet med valgresultatet.

Nettavisen har intervjuet Carl I. Hagen, mannen som ikke lenger savner seg selv i politikken.

– Sylvi Listhaug bør være klar til å danne regjering når som helst, sier han, men han sier faktisk at han er for gammel til å bli statsråd. Ingen Biden- og Trump-takter der i gården.

Redaktør Gunnar Stavrum følger opp med å liste opp hvem som kan bekle de ulike ministerpostene i regjeringen Listhaug.

Suget etter krisestemning er merkbart – og personfokuset som vanlig sterkt.

Lidelsene i Høyre fortsetter. De går tilbake 0,7 prosent og ender på 13.9 prosent. Og mens de ligger nede, får de en nesestyver fra en av sine egne, byrådsleder i Bergen Christine Meyer, som hevder at ABE-reformen som Høyre snakker så varmt om, ikke duger. Vekk med ostehøvelen, fram med øksa. Min kommentar er her.

Fredsprisen

Det nytter ikke å gi unger alt de ber om. Det endrer med at de blir kravstore og enda vanskeligere å ha med å gjøre enn om de ikke får viljen sin.

Slik er det med Donald Trump også. Han har i månedsvis forsøkt å true og grine seg til å få Fredsprisen. Det er en fornærmelse mot hele USA om han ikke får den, sier han.

Han har ligget høyt på bettinglistene. Det er fordi altfor mange ikke har greie på hvordan Nobelkomiteen jobber og hva som er kriteriene for å få prisen.

I år er det Venezuelas opposisjonsleder Maria Corina Machado som får prisen. Vel fortjent.

I skrivende stund har det ennå ikke kommet noe offentlig sinneutbrudd fra Trump. I beste fall slipper verden unna med å høre gnålet fra ham om hvor fredsskapende han oppfører seg et helt år til.

Våpenhvile i Gaza

Donald Trump truet Hamas med å «slippe helvete løs» dersom de ikke godtok hans fredsplan. Han mener selv at det var et genialt trekk for å skape fred.

Hamas kunne ikke annet enn å si takk til tilbudet om våpenhvile, frigivelse av 2000 fanger og fritt leide ut av Gaza om de ønsker det. Jeg skrev onsdag at Hamas kan se på det som nå skjer som en liten seier.

Trump er så ivrig etter å få gislene frigitt raskt og få slutt på krigen at han godtar et første trinn i en fredsavtale. De fleste punktene i fredsplanen skal det forhandles videre om.

Det er et åpent spørsmål om Hamas vil legge ned våpnene og trekke seg ut av Gaza.

Trump insiterer på at han skal hylles for å ha skapt fred. For alle i Nato er det bare å klappe.

De enste som ikke klapper for Trump er Spanias statsminister Pedro Sànchez. Torsdag ga Trump beskjed om at Spania bør sparkes ut av Nato fordi de ikke vil bruke 5 prosent på Forsvaret. Sànchez synes det er viktigere å bruke milliarder på helse og utdanning.

Krigen i finans

Det har også brutt ut krig i landets finansverden. Christen Sveaas og Kjell Inge Røkkes møtes i retten for å finne ut av om Røkke har stukket av med for mye av gevinsten i forbindelse med restruktureringen av rederiet Solstad Offshore. Aker økte sin eierandel basert på en verdsettelse Sveaas og de øvrige aksjonærene mente var for lav.

Det er ikke lov å forskjellsbehandle aksjonærer, og Sveeas hevder det er nettopp det Røkke har gjort – og det er ikke første gangen Røkke møter slike beskyldninger.

Kalkulatorene vil gå varme og et utall regneark vil fly i luften de ukene rettssaken varer. I beste fall kan Sveeas og småaksjonærene sitte igjen med en gevinst på 1,4 milliarder kroner om dommen går i deres favør.

Røkke og Sveaas er til vanlig særdeles sparsommelige med å uttale seg i media. Røkke nøyer seg gjerne med å sende sin medaksjonærer et langt brev en gang i året. De to er imidlertid meget slagkraftige om de først går i gang. Det forventes mye leven i en rettsak som vil gi et unikt innblikk i hva som skjer bak lukkede dører der finansfolket fører sine kriger.

Mer bombing i Ukraina

Krigen i Ukraina raser videre. Ukraina lykkes med å bombe oljeanlegg i Russland som fører til tapte inntekter for Russland og flere steder i landet meldes det om mangel på bensin.

Russland svarer med massiv bombing av infrastruktur og energiforsyningen i Ukraina for å ramme befolkningen når vinteren setter inn.

Trump har overlatt Ukraina til Europa og konsentrerer seg om Gaza.

EU sliter

EU holder det gående, men sliter med få samlet seg om den 19. sanksjonspakken mot Russland. Østerrike meldte torsdag at de ikke vil fortsette på sanksjonsveien.

I Tsjekkia vant den høyreorienterte og EU-kritiske Andrei Babis valget. Sammen med Slovakia og Ungarn hører nå også Tsjekkia med til de som vil at EU skal legge om kursen.

I Frankrike går Emmanuel Macon fra krise til krise. I dag er planen å utnevne den sjette statsministeren i løpet av vel to år.

Macron ønsker å spille en rolle både i Gaza og Ukraina. Men det er ikke mange, verken i Europa eller i eget land som vil fylke seg under Macrons lederfane.

EU er i ferd med å ta inn over seg at de ambisiøse målene for å ned få ned klimagassutslippene svekker bedriftenes konkurranseevne og fører til stor vekst i byråkratiet. Ambisiøse mål vil de holde fast på, men flere av dagens tiltak er i ferd med å bli kastet på båten.

De må også konstatere at krigen i Ukraina ikke bare har kostet titusenvis av mennesker livet, sendt millioner på flukt og svekket EUs økonomi gjennom sanksjoner og høyere energipriser enn i USA og i Asia.

Krigen har også ført til like mye klimagassutslipp som det Østerrike, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia samlet står for i løpet av et år, heter det i en rapport som ble offentliggjort denne uken.

EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen viser liten evne eller interesse for å legge om kursen. Denne uken fikk hun et mistillitsforslag mot seg. Det førte ikke fram. Hun har fortsatt den støtten hun trenger for å styre EU i den retning medlemslandene klarer å samle seg om.

I EU er de enige om at de må bygge et felles forsvar mot droner. Norge er med. Regjeringen bevilger 1,5 milliarder for komme raskt i gang med droner som skal beskyttes oss. Svenskene kaster seg også på droneforsvar i rekordfart.

Bjørn og baking 

Ellers har mediene denne uken gitt oss rikelig anledning til å sørge med Ulrikke Brandstrup som synes det er forferdelig at hun ikke får lede TV-programmet «Bakemesterskapet» bare fordi hun måtte føde et barn.

De puster også lettet ut i Miljøverndirektoratet. Det er nå klart at ingen blir straffet fordi en av deres godkjente jegere for noen måneder siden skjøt feil bjørn. Det er sånt som skjer. Bjørner ser ganske like ut – i alle fall på avstand. Men selvsagt skal de skjerpe seg. De kommer sikkert til å innføre noen skjerpede rutiner før det fyres løs.

Til slutt en ørliten dose sympati med aktivisten Gretha Thunberg som skal ha blitt dratt i håret under alle viderverdighetene som oppsto da hun havnet i arrest i Israel.

Men hun klarer seg nok, og får satse på bedre behandling når hun tropper opp i Finnmark for å kjempe for samer mot vindmøller.