Likestilling med nyanser og unntak

Det har i flere tiår vært bred politisk enighet om likestilling mellom menn og kvinner. Etter hvert som identitetspolitikken har slått rot, omfatter likestillingskravet også en rekke minoritetsgrupper.

I arbeiderbevegelsen har det alltid vært et mål at kvinner kan og bør arbeide på lik linje med menn. Lønnet arbeid har blitt sett på som avgjørende for et godt liv og et godt samfunn. Arbeidslinja står sterkt – ikke bare historisk, men i hele den vestlige kulturen. Et avgjørende bidrag til dagens velferdssamfunn er at kvinner har inntatt arbeidslivet med full styrke.

Vi har forlatt tanken om at hjem og familie er kvinners primære ansvar, mens menn er hovedforsørgere. Idealet er den produktive borger – menn og kvinner deler ansvar for arbeid, hjem og familie.

Materiell levestandard

Norge er blant landene i verden med høyest materiell levestandard. Det skyldes ikke bare oljen, men også at vi har en av verdens høyeste andeler kvinner i arbeidslivet. Likestilling og materiell velstand har gått hånd i hånd de siste tiårene.

Når noen stiller spørsmål ved likestillingskampen, møter de sterke protester. Protestene handler ikke om arbeidslinja eller økonomisk utvikling, men om at unge kvinner ikke ønsker å føre kampen videre på samme måte som tidligere generasjoner.

Flere kvinner orker ikke kombinasjonen barn og fulltidsjobb. De mener også at barns behov for tid med foreldrene – særlig mor – i de første leveårene blir oversett. Psykologer advarer mot at tidlig barnehagestart kan forstyrre tilknytningsprosessen. Samtidig mangler barnehagene kvalifisert personell, og det utdannes for få førskolelærere. Selv om de fleste barnehager fungerer godt, er flere foreldre skeptiske til tidlig barnehagestart.

I høst skapte Ingrid Olina Hovland, foreslått leder for KrFU, debatt da hun hevdet at likestillingen har gått for langt. Hun vil at foreldrene selv – ikke staten – skal bestemme fordelingen av foreldrepermisjon, og hun ønsker å fjerne flere regler om kjønnskvotering. I NRKs «Debatten» sto fire unge kvinner fram, og de gikk lenger enn Hovland ved å understreke kvinners ansvar for barn og familie.

Eldre feminister

Det er forståelig at eldre feminister er bekymret for at unge kvinner forsvarer det de oppfatter som et tilbakeskritt. Flere unge kvinner stemples nå som «tradwives». Nettavisen skriver at tidligere NRK-programleder Carina Olset Hovda ble beskyldt for å være «tradwife» fordi hun sa opp en fast stilling for å jobbe frilans – for å få mindre stress og mer tid hjemme.

Kvinner som ikke følger den politisk korrekte modellen – å dele permisjon likt med far og raskt tilbake i full jobb – må regne med kritikk fra dem som vokter likestillingen. Men tiden jobber for kvinner som vil gjøre det som føles rett for dem. Mange unge kvinner er ikke opptatt av full likhet med mannen de har fått barn med.

Likestillingen blir ikke skrudd tilbake til 1950-tallet. Menns holdning til barn og familie er varig endret. Menn tar langt større ansvar for familie og barn enn for femti år siden.

I USA finnes både «Hollywood-fruer» og «tradwives». Fenomenet hevdes å være på vei til Norge, drevet av konservativ kristendom. Dette er marginalt.

Det som ikke er marginalt, er bekymringen for lave fødselstall. Norske kvinner må føde mer enn 1,4 barn i snitt for å sikre produktivitet og håndtere en aldrende befolkning. Regjeringen har nedsatt et utvalg for å vurdere årsaker og tiltak.

KrF med økt støtte

KrF vil ikke vente – de foreslår store skattelettelser per barn, i tro på at bedre økonomi for barnefamilier gir flere fødsler.

Vi har laget et samfunn på de voksnes premisser og høy levestandard. KrF vil legge bedre til rette for barn og familier. Det er riktig vei å gå, men KrF bør ikke stikke under en stol at det vil gå på bekostning av økt materielle velstand.

Bedre økonomi for familier med barn vil trolig føre til at flere foreldre – særlig kvinner – velger deltid når barna er små. Man kan mene at menn og kvinner burde dele likt, men unge kvinner ser ikke ut til å føle det slik. Staten bør ikke bekymre seg for om unge kvinner tar «riktige» valg i eget liv.

Hva kvinner velger, har dessuten mye å gjøre med hva slags jobb de har. Ikke alle jobber er lykken i livet. Noen vil heller være lengst mulig hjemme med barn. Slik er det bare. 

Som samfunn bør vi prioritere å legge til rette for flere fødsler. Det betyr ikke at kvinner presses tilbake til kjøkkenbenken, men det kan bety at noen flere kvinner jobber mindre enn menn fordi de ikke orker å jobbe heltid med små barn.

Ære være de som klarer heltidsjobb. Selv om flere barn blir født, vil de trolig fortsatt være i flertall.