Magne Lerø: Dropp fiskerikonflikten med Russland

Russland truer med å utestenge norske fartøy fra russisk farvann og fastsette egne fiskekvoter «i tråd med nasjonale interesser» i Barentshavet og Norskehavet.

Bakgrunnen er at EU mener de russiske fiskeriselskapene Norebo JSC og Murman Seafood inngår i en russisk statsstøttet overvåkingskampanje og etterretningsvirksomhet rettet mot kritisk undersjøisk infrastruktur. Derfor har EU vedtatt at de skal sanksjoneres.

Norge valgte å slutte opp om EUs sanksjoner før sommeren. Russland svarer nå med å gi Norge en frist på en måned på å oppheve vedtaket.

Norge og Russland har en fiskeriavtale som regulerer fisket i Barentshavet, med blant annet felles kvoter. Samarbeidet om regulering av fiskeri i Nord-Atlanteren har vært bygget opp gjennom mange tiår.

Fiskerisamarbeidet har fortsatt til tross for Ukraina-krigen og de internasjonale sanksjonene mot Russland.

Hvis Russland bryter samarbeidet og tar seg til rette, vil dette være ødeleggende for den felles forvaltningen av fiskeriressursene.

I verste fall risikerer vi at fiske i russisk sone på ung torsk setter en stopper for det bærekraftige skreifisket i norsk økonomisk sone. Det vil igjen få store konsekvenser for norske fiskere og kystbefolkningen.

Ryker samarbeidet med Russland, rammer det Norge som fiskerinasjon. Fiskeri er etter olje og gass vår viktigste næring. Det er mye som står på spill.

Det er delte meninger om effekten alle sanksjonene EU har vedtatt mot Russland. Sanksjonene har også negative virkninger for EU, men de kjører videre i det sporet de har penset inn på.

Norges sikkerhet

Denne saken handler om Norges sikkerhet. Dette skal ikke styres av EU. Det vil være dramatisk for Norge om samarbeidet med Russland på fiskeriområdet ryker. Derfor bør denne saken vurderes grundig av norske politiske og militære myndigheter, og ikke styres av en parole fra Brussel.

Både Russland, USA og Kina har stor interesse for det som skjer i nordområdene. USA vil ha kontroll over Grønland. Svalbard hører til Norge, men Russland har også tilstedeværelse der.

Krigen i Ukraina har bragt samarbeidet i nordområdene til frysepunktet.

Russland har ikke meldt seg ut av Arktisk råd, men har vært utelatt fra rådets arbeid siden invasjonen av Ukraina i 2022. De sju andre medlemslandene, Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og USA, er bekymret for at Russland kan trekke seg helt ut. Det vil få store konsekvenser for rådets fremtid og stabilitet.

Ingen er tjent med at samarbeidet med Russland i nordområdene bryter sammen. Det vil kunne få størst negative konsekvenser for Norge som har Russland som nabo.

Dialog 

Naboer må forholde seg konstruktivt til hverandre. Det betyr dialog og samarbeid der det er mulig, selv om en dypt uenig om mye.

Norge bør gå i dialog med Russland og søke et kompromiss som kan redde fiskeriavtalen. Det må være mulig å forklare EU at fiskerisamarbeidet med Russland må få fortsette.

Fordi Russland er en mektig nabo, står Norge i en særstilling. På NRKs folkemøte i forrige uke, pekte både Erna Solberg, Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støre på dette i debatten om Ukraina. De er enige om at Norge ikke kan stille med soldater i en sikkerhetsstyrke i Ukraina fordi Russland er vår nabo.

Vi bør ikke provosere Russland unødig. Vi skal ivareta våre interesser og ikke vise ettergivenhet. Men vi bør ikke ofre vitale norske interesser på sanksjonsregimets alter.