Magne Lerø: En studie i fordømmelse og utstøting

LEDER.

«Sentimentaliteten er søster til brutaliteten», sa Axel Sandemose en gang. Den tyske filosofen med jødisk bakgrunn, Hanna Arendt, var opptatt av hvordan i og for seg gode intensjoner kan føre fullstendig galt av sted. «Desto mer blodtørstig taleren er, desto mer vil han insistere på mykheten i sjelen sin», sa hun.

Disse to uttalelsene kaster lys over hvordan konflikter i ideelle organisasjoner eller i offentlig sektor kan eskalere.

Gjennom 12 år bygget juristen og innvandrerkvinnen fra Colombia, Martha Skretteberg, opp Caritas Norge til en betydelig bistandsorganisasjon. Hun ble hyllet av vår politiske ledelse og hele Bistands-Norge da hun i høst gikk av som toppleder.

Et halvt år etter regner organisasjonen henne som en katastrofe. Grunnen er at hun får 1,9 millioner kroner for å slutte neste år.

Vi skrev om denne saken for noen uker siden. 

En del ledere holder det gående til de går av med pensjon selv om de er for slitne til å gjøre en god jobb. Slik kan det bli om de ikke har en annen jobb å gå til. I offentlig sektor er det ikke uvanlig at ledere fratrer, men forsetter som rådgivere med omtrent samme lønn.

Martha Skretteberg hadde en slik avtale. Hun er 62 år og kunne jobbet 8 år til i Caritas etter hun sluttet som leder. Caritas måtte da betalt over 10 millioner kroner i lønn fram til hun ble pensjonist. Det er ikke enkelt å skaffe seg ny jobb når en er 62 år.

En kostbar forpliktelse 

Det er forståelig at styret mente det var bedre både for Caritas og Skretteberg å betale henne 1,9 millioner kroner som et alternativ til at hun måtte jobbe i organisasjonen i mange år framover. Det ga henne en sikkerhet og Caritas ble fri fra en kostbar forpliktelse.

Det bør ikke overraske henne og styret at en slik fallskjerm ville utløse reaksjoner. Det kunne kanskje vært et alternativ at styret hadde gitt Skretteberg en lønnsgaranti for en periode framover mot at hun sto til disposisjon for organisasjonen.

Når ideelle organisasjoner havner i krise, ser vi gang på gang at temmelig brutale utstøtingsmekanismer slår inn. Organisasjonen forsøker å rette opp sitt omdømme ved å ta avstand for «problemet». Skretteberg gis status som en sviker – en «persona non grata.»

Da sluttpakken ble kjent, sa ansatte anonymt til Vårt Land (23.03) at de følte seg forrådt og bedratt, og at vi hadde med et moralsk svik mot verdens fattigste å gjøre.

Caritas, som gjerne vil framstå som en sensitiv, varm organisasjon, viser seg fra sin kalde og brutale side, tydeligst representert ved Dag Albert Bårnes, mangeårig økonomileder. Han sier til Vårt Land (28.04) at da avtalens innhold og konsekvenser begynte å gå opp for ham «i sin fulle grusomhet», advarte han Skretteberg om «at dette ikke ville se bra ut for henne».

Han vil ha oss til å tro at han forsøke å redde henne ut fra den dype grøfta hun og styret var i ferd med å falle ned i. Intensjonen er sikker god. Men dette kan også oppfattes som et forsøk på å reparere organisasjonens omdømme og fremheve egne moralske kvaliteter ved gyve løs på den syndebukken de har skaffet seg.

Personalbehandling under pari 

Skretteberg er fortsatt ansatt i Caritas for å sluttføre et prosjekt i Colombia. Caritas holder seg altså med en økonomisjef som offentlig karakteriser det styret og hans egen sjef i mange år har avtalt, for en grusom handling. En personalbehandling så pass under pari, er det sjelden vi ser.

Martha Skretteberg kommenterer ikke saken, for hun har inngått en avtale om taushetsplikt. Den gjelder selvsagt også for organisasjonen, inkludert Dag Albert Bårnes. Det trenger ikke han å bry seg om.

Styreleder Stian Berger Røsland, tidligere byrådsleder i Oslo, har trukket seg etter all kritikken styret har fått. Arve Ofstad, medlem av styret i Caritas, har støttet Skretteberg offentlig og rost henne for innsatsen hun har gjort.

Det er flere som har forsøkt å kapre Skretteberg til en lederstilling. Tidligere styreleder, Terje Osmundsen, har sagt til Vårt Land at en avtale om at hun kunne slutte som leder på et tidspunkt og beholde lønn på samme nivå, var avgjørende for å beholde henne i organisasjonen.

Den nye generalsekretæren, Ingrid Rosendorf Joys, har selvsagt funnet det formålstjenlig å ta avstand fra avtalen styret har inngått med eks-sjefen.

Utviklingsminister Tvinnereim også på banen

Til og med utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim har kommet på banen. «Som utviklingsminister har jeg stor forståelse for at mange reagerer på sluttpakken, inkludert dens størrelse, i en tid hvor behovene i verden øker», skriver hun i e-post til Vårt Land. Hun vil gjerne forvisse seg om at tilskuddsmidler fra UD ikke er brukt til å finansiere sluttpakken.

Hun kan slappe helt av. Caritas har andre kilder enn innsamlede midler og bevilgninger til bistandsprosjekter.

Når organisasjoner med et ideelt og moralsk høyverdig selvbilde havner i krise, kan de i det emosjonelle klima som brer seg, bli kollektiv blindet og opptre som om de aldri har hørt noen si «den som er uten synd, kan kaste det første steinen».