Leder
SV forgår – Støre består
Bråk er Jonas Gahr Støre vant med. Han får trøste seg med at SV og MDG tar til vettet til slutt og innser at småpartier ikke kan få overstyre det et massivt flertall på Stortinget mener.
SV har falt i grøfta igjen. Første gang det skjedde, var da de i ultimatums form ga beskjed om at de ikke ville delta i budsjettbehandlingene før Oljefondet hadde solgt seg ut av israelske selskaper og andre som medvirket til folkerettsbrudd mot palestinerne.
Da Donald Trump fikk presset gjennom en skisse til en fredsavtale i Gaza, fikk Kirsti Bergstø det halmstrået hun trengte for å komme seg opp av grøfta hun hadde latt seg skli ned i. Det ble bråk internt fordi hun sluttet å oppføre seg som et sta esel.
Nå har hun havnet i grøfta igjen – eller rettere sagt: Hun blir stående på perrongen og rope «Jeg vil også være med!» etter at toget har forlatt stasjonen. Jonas Gahr Støre trenger ikke beordre noe stopp. Han kan legge opp til at SV skal stekes i sitt eget fett.
Moflag vil snakke mer
Diplomaten Tuva Mofalg sier riktignok at hun vil snakke med SV allerede i dag, underforstått, for å få dem til å ta til vettet.
Enten må SV gi seg fredag og stemme for budsjettet, eller så må Støre stille kabinettspørsmål. Hvis SV feller et budsjett som Rødt, Ap og Sp står sammen om, oppstår det en dyp splittelse i partiet. Rødt vil ta posisjonen som det mest røde partiet, men som opptrer langt mer ansvarlig enn SV.
I det øyeblikket SV medvirker til at Kongen må spørre Sylvi Listhaug om hun kan danne regjering, har SV nedkalt dommen over seg selv.
Det er litt mer komplisert når det gjelder MDG. Det var et smart trekk under valgkampen å si at de hadde bestemt seg for å gjøre Støre grønnere og ville ha ham som statsminister. Problemet er at Ap ikke er i nærheten av å bli så grønne som MDG krever – i alle fall ikke når de har Sp med på laget. Sp er viktigst for Støre. De kan komme til å prøve lykken på borgerlig side om han gir etter for uakseptable krav fra SV og MDG.
Det kan godt være MDG er så frustrert at Støre må stille kabinettspørsmål. Skal vi tro på det lederen Arild Hermstad sier, er de ikke i tvil om at de vil felle regjeringen Støre om det blir stilt et kabinettspørsmål. Han sier til Aftenposten i dag at MDG åpner for å gå inn i det nye året uten et budsjettvedtak.
Når de har klart å få til et budsjettforlik med Rødt og Sp, som står lengst fra hverandre, viser det at det er mulig å styre landet – vel å merke om SV og MDG kommer til sannhets erkjennelse.
Listhaug får muligheten
Det han ser for seg, er at regjeringen Støre går av, Støre peker på Sylvi Listhaug, Listhaug makter ikke å skaffe seg et flertall for å danne regjering, Støre danner regjering på nytt og legger fram igjen det budsjettet de er enige med Rødt og Sp om – og som også SV nå subsidiært støtter. MDG ser for seg at Støre for andre gang stiller kabinettspørsmål, og MDG feller regjeringen igjen.
I teorien kan MDG herje på med en slik bøllete parlamentarisk oppførsel. Fornuften vil etter hvert sige inn over de grønneste av de grønne. Så lenge MDG sier de heller vil ha Støre enn Listhaug som statsminister, kan Støre være trygg på at han får holde nyttårstalen i år også.
Sylvi Listhaug har igjen fått anledning til å hevde at det er «kaoskameratene» som har overtatt styringen av landet. Men det kaoset som har oppstått så langt, har regjeringen rimelig kontroll over. Kaos blir det først om Ap nå skal finne på å gi etter for MDG og SV slik at Sp trekker seg fra budsjettavtalen.
– Slik styrer man ikke et land, sier Erna Solberg. Det er for tidlig å trekke den konklusjonen.
Ap må forholde seg til valgresultatet. Når de har klart å få til et budsjettforlik med Rødt og Sp, som står lengst fra hverandre, viser det at det er mulig å styre landet – vel å merke om SV og MDG kommer til sannhets erkjennelse.
MDG må innse at de ikke vil få noen regjering til å starte nedbygging av olje- og gassnæringen. Det vil skje som følge av at markedet endrer seg, men det politiske flertallet på Stortinget vil ikke drive fram utviklingen.
SV må forholde seg til at Stortinget har vedtatt hvordan de vil behandle Oljefondets investeringer.
Det viktigste for regjeringen er å føre en økonomisk politikk de mener landet er tjent med. Det betyr vilje til å sette foten ettertrykkelig ned når det trengs. Det trengs på fredag.