Arild Hermstad i Stortinget i forbindelse med budsjettforhandlingene
MDG-leder Arild Hermstad oppnådd ikke noe gjennomslag i oljepolitikken, men han skaffet MDG oppmerksomhet- og det er da noe.

Ukeblikk 

Økt oppmerksomhet uten politisk betydning

MDG skaffet seg i alle fall oppmerksomhet • boikott av Israel • rødgrønn frustrasjon • Norge og Storbritannia i forsvarssamarbeid • et skatteforlik i Stoltenbergs ånd • EU i ny krise • verken pepperkaker eller tuttifrutti er lov.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 6 min

Når årets priser skal deles ut, vil Donald Trump garantert vinne oppmerksomhetsprisen. Han går ikke til køys før han har kommet med minst ett kontroversielt eller merkverdig utspill i sitt egen medium, Truth Social.

Her i Norge vil enten Sophie Elise eller Arild Hermstad vinne prisen. Sophie Elise har skaffet seg et oppslag i VG i dag der hun forteller at hun nå skal bli opptatt av at menn ikke skal ha lyst på henne. Det kan umulig være så vanskelig.

Arild Hermstad på sin side gjorde det tidlig i uken klart at MDG ikke ville støtte Jonas Gahr Støre om han stilte kabinettspørsmål uten å komme dem i møte med en bedre klimapolitikk.

Det var stor begeistring i egne rekker over at de hadde skaffet seg en leder som virkelig sto på krava. Ryktene går om at det var tårer og fortvilelse på kammerset natt til onsdag da det ble klart at MDG måtte ta til takke med en utredning om sluttfasen for olje og gass.

MDG var raskt ute med å hevde at en oljekommisjon var en stor seier. Ap og Sp sa at de ikke aktet å endre oljepolitikken, men at de ikke hadde noe imot en utredning. Den utredningen MDG sier seg så fornøyd med, ble egentlig vedtatt etter press fra SV i fjor. Men regjeringen har somlet med å få satt den i gang.

Støre er tindrende klar på at olje- og gassindustrien skal utvikles, ikke avvikles. MDG kan ikke annet enn å tro på at Støre kan utvikles, ikke avvikles.

Vi får stadig flere eksempler på at politikk beveger seg på to plan – et realistisk plan og et medieskapt. MDG vinner fram på medieplanet med noe som ikke har reell betydning. Men det er en symbolsak som viser at de kjemper for å bygge ned olje- og gassindustrien av hensyn til klima og for å stimulere til sterkere satsing på grønn energi.

Det synes mange er bra. MDG øker oppslutningen på meningsmålingene og det strømmer på med nye medlemmer.

Boikott av Israel

I går ble det klart at Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) har besluttet at Israel får delta i Eurovision Song Contest (ESC) neste år. Fire land sier de vil boikotte konkurransen.

Flere hundre aktører innen kulturfeltet ber Norge boikotte årets Eurovision.

Det spørs om SV vil be NRK om å trekke seg. Det blir i tilfelle et nytt eksempel på at de ikke når fram med et krav om å boikotte Israel. Andre partier vi hevde at politikerne ikke skal overstyre NRK i slike spørsmål. Kulturminister Lubna Jaffery sa til Klassekampen i forrige uke at det er NRK som må avgjøre om Norge skal delta eller ikke.

Det har null betydning for krigen Israel fører mot Hamas og behandlingen av palestinerne på Vestbredden om NRK boikotter Eurovision Song Contest. Likevel er engasjementet for boikott stort.

Det vil også ha null betydning om Oljefondet selger seg ut av israelske selskaper slik SV ivrer for. Men de gjorde dette til deres viktigste sak i valgkampen. Saken er kanskje viktig på det mediale plan, men her er det realitetene som teller for regjeringen. Den er ikke å rikke.

Vi får stadig flere eksempler på at politikk beveger seg på to plan – et realistisk plan og et medieskapt

Rødgrønn frustrasjon

MDG og Rødt peker på alt de har fått til i forhandlingene om statsbudsjettet. SV henger fast i det de ikke har fått til og opererer i for stor grad på symbol- og medieplanet. Hvis ikke SV klarer å samle seg om en strategi og vinne fram med saker som har reell betydning, kan de fort falle under sperregrensen.

MDG er blitt ledende på klima og Rødt legger seg i front på tiltak mot fattigdom og kamp mot forskjellssamfunnet.

SV er kommet i en skvis. Det brer seg en uro i partiet. En debatt om Kirsti Bergstø er den rette lederen for partiet, er like om hjørnet.

Et skatteforlik i Stoltenbergs ånd

Jens Stoltenberg har møtt mye motvind for noe av det første han tok fatt i da han installerte seg på finansministerkontoret. Han vil ha en skattereform. Det ble tommelen ned fra de borgerlige før valget. Det var forståelig nok at de ville spille på skatt i valgkampen.

Men Stoltenberg ga seg ikke. Denne uken fikk han ja fra Høyre, KrF og Venstre om å bidra til en skattekommisjon. Frp sier nei.

Målet med kommisjonen er å komme til enighet om et bredt skatteforlik i Stortinget.

Det vil være krevende å få til en omlegging av skattesystemet som både SV og Rødt på den ene siden og Høyre på den andre, kan samle seg om. Men Stolenberg vil gjøre et forsøk.

Landets økonomer vil heie på ham. En del endringer er åpenbare.

Vi kan ende der at Jens Stoltenberg blir fristet til å gå til Høyre for å få flertall. Da blir de virkelig bråk. SV og Rødt vil gi beskjed om at han ikke kan gå til dem for å få vedtatt budsjettet, men til de borgerlige for å få vedtatt et nytt skattesystem.

Det er nettopp det Stoltenberg kan. Rødt og SV kan ikke kaste regjeringen og risikere at de borgerlige med, Sp på slep, får innta regjeringskontorene.

Vi kan ende der at Jens Stoltenberg blir fristet til å gå til Høyre for å få flertall. Da blir de virkelig bråk

Merz dropper Kongen og Støre

På tirsdag lå det an til at Jonas Gahr Støre fredag både skulle til Stortinget for å stille kabinettspørsmål og bringe mye tid sammen med Tysklands forbundskansler, Friedrich Merz, som skulle på sitt første offisielle besøk til Norge.

Onsdag var budsjettet i havn og Støre kunne konsentrere seg om samtalene med Merz.

I går meldte Merz avbud. Det var noe som var blitt viktigere.

Det er krise i EU, og det handler om Ukraina som må få flere milliarder fra EU på nyåret. Det nytter ikke å sende rundt en kurv til EU landene og se hvor mange milliarder de får skrapt sammen.

EU-kommisjonen foreslår at EU istedenfor skal bruke fryste russiske verdier til å hjelpe Ukraina. Mesteparten av midlene befinner seg i en finansinstitusjon i Belgia. Belgiske myndigheter har sagt de er imot planene med mindre alle EU-landende garanterer for det beløpet som overføres.

Flere EU-land er så hardt belånt at de ikke tar sjansen på å stille garantier.

Den europeiske sentralbanken sa denne uken at det EU legger opp til sannsynligvis vil være ulovlig. Den frykter det kan ramme EUs posisjon som en troverdig aktør i kredittmarkedet.

Ledelsen i EU må også være forberedt på at flere medlemsland vil gå imot forslaget.

Tidligere president Dmitrij Medvedev, som nå er nestleder i Russlands sikkerhetsråd, advarer om at Russland kan gå til krig hvis EU forsøker å «stjele» russiske eiendeler.

Friedrich Merz har sagt at han vil legge press på belgiske myndigheter for at de blir med på planen. I dag skal Merz ha samtaler og spise middag med EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, og Belgias statsminister Bart De Wever.

Det er tydeligvis viktigigere for Merz å komme i gang med presset enn å besøke Norge.

Norge på lag med Storbritannia

Da regjeringen bestemte seg for å kjøpe fregatter fra Storbritannia, lå det en større plan bak, ser det ut til. Det ble sagt at det åpner for økt samarbeid. Torsdag ble det kjent at Norge og Storbritannia innleder et omfattende samarbeid om forsvar og sikkerhet.

Norge og Storbritannia vil etablere en kombinert flåte av fregatter som skal beskytte undersjøiske kabler og følge med på russiske ubåter. Det vil også styrke NATOs nordlige flanke og tilstedeværelse i Nord-Atlanteren. Avtalen åpner i tillegg for forhåndslagring av britisk forsvarsmateriell og ammunisjon på norsk jord, slik at Norge i en krisesituasjon raskt kan få forsterkninger. Mer til kommunene

Det blir tre milliarder mer til kommunene neste år enn det regjeringen la opp til. Det kommer godt med, men det løser ikke krisen i flere kommuner.

Nedskjæringer, omstilling og nedbemanning preger budsjettforslagene i norske kommuner, viser den store budsjettundersøkelsen som KS har lagt fram.

Et av de tydeligste tegnene på trang kommuneøkonomi er at kommunesektorens budsjetterte lønnsutgifter vokser mindre enn den anslåtte lønnsveksten neste år, heter det i en pressemelding. Rundt hver femte kommunedirektør foreslår endringer i skole- og barnehagestruktur. 105 kommuner foreslår endringer i forebyggende tjenester til barn og unge, mens 119 kommuner foreslår endringer i tjenester til eldre.

Undersøkelsen viser også at 104 av 177 kommuner svarer at de opplever tilgangen på kvalifisert arbeidskraft som krevende eller svært krevende.

Ny lov mot pepperkaker og kakao

Vi har fått nye regler for markedsføring av usunn mat og drikke mot barn. Det har satt en stopper for det tradisjonelle og populære pepperkakeverkstedet på Tynset.

Baker Anne Flemsæterhaug Waagan ved Waagans Bakeri og Konditori på Tynset mener forskriften rammer uheldig og går utover gode barndomsminner.

Hun har selvsagt rett. Dert burde vært unntak fra pepperkaker til jul.

Det har også blitt servert kakao til barna. Det er like ulovlig.

Det er heller ikke lov med tuttifrutti-pastiller i Stortinget. Høyre-politiker Nikolai Astrup la en pose med tuttifrutti på talerstolen til statsministeren. Den konfiskerte stortingspresident Masud Gharahkhani med ordene: Det er ikke greit.

Han kunne lagt til: Nå må rike Høyrefolk lære å oppføre seg.

Ingen journalister har funnet ut hva som skjedde med pastillene. De endte vel i en av Frelsesarmeens julegryter.

God helg – med eller uten pepperkaker og tuttifrutti!

Powered by Labrador CMS