Magne Lerø: Innfør straffegebyr for snegletempo i tilsyn og etater

­LEDER. Det nystartede forlaget Legatum Publishing fikk først ja fra Deichman i Oslo til å leie et rom for et lukket møte i forbindelse med utgivelsen av boken «Dere skal ikke erstatte oss» av franskmannen Renaud Camus. Flere vil betegne ham som høyreekstrem og en fascist. Han er sterkt kritisk til dagens innvandringspolitikk og opphavsmann til begrepet «den store utskiftningen».

Koblet inn Grunnloven

Det ble protester. Biblioteksjef Knut Skansen i Oslo sa til NRK at han ikke kunne nekte utlån av møterommet fordi, som han sa: «Det er organisasjonsfrihet og ytringsfrihet i Norge, og det betyr at man kan bruke biblioteket til ulik aktivitet. Jeg kan ikke, ut ifra Grunnloven, bedrive forhåndssensur.»

Det var godt sagt. På spørsmål fra mediene opplyste Oslo politidistrikt at de ville sette inn sikkerhetstiltak hvis det blir nødvendig.

Dagen etter gjorde Skansen helomvending. Grunnen var at han fryktet det ville bli for mye uro rundt biblioteket med demonstrasjoner og politiet til stede. Han var opptatt av at biblioteket skal være åpent tilgjengelig for alle.

Skansen ga etter for press og kastet prinsippene sine på sjøen. Ytringsfriheten er ikke verd å ta en kamp for hvis det kan bli bråk. Den som skal benytte seg av sin ytringsfrihet må gå med filttøfter, i alle fall i biblioteket.

Legatum kunne si seg fornøyd med all oppmerksomheten forlaget fikk. De fant seg et annet lokale hvor de kunne lansere boken.

Dette ble en stor mediesak for et år siden. I NRK var det seks journalister som hadde byline på artikkelen de skrev. Boken har vi ikke hørt mye om siden den tid.

Legatum anket selvsagt saken. Etter 191 dagers saksbehandlingstid på klagen, fikk de svar. Biblioteket oppretthold avslaget. Det er slik i offentlig sektor et etaten behandler først en klage, deretter er det mulig å anke til neste instans. Legatum gjorde det. Her kom svaret etter 133 dager.

Umulig å forsvare tidsbruken

Dette er et nytt eksempel på hvor lite offentlige etater bryr seg om klager og anker. Det vil de selv avvise. Men de kan umulig forvare den tiden de bruker på å ta stilling til klager. Det er for mye snegletempo rundt om.

Politi, tilsyn og etater kan bruke et år på å finne ut av fillesaker. Det er vanskelig for utenforstående å vite om det er gode grunner for at det skal ta vinter og vår får klager og anker behandles.

Straffesaker skiller seg ut. Her skal det bevist vurderes før det eventuelt skal tas ut tiltale.

Det bør innføres en rapporteringsplikt og gebyrer for det tilsyn og etater holder på med. De bør pålegges å rapportere hver måned om status og når saken forventes å være ferdigbehandlet.

Mot det kan det innvendes at det da kan ta enda mer tid fordi en må bruke tid på statusoppdatering. Det har imidlertid sine fordeler. Når en må rapportere status, øker sjansen for at en skjærer igjennom og blir ferdig med saken.

Tilsyn og etater bør bruk tid på viktige saker og se gjennom fingrene på mindre regelbrudd. Utleie av et møterom er en er en sak Deichman og Oslo kommune ikke burde brukt mer enn en måneds tid på. Når det tar 11 måneder, viser det at ledelsen har sovnet på vakt.