Leder
Statsråden som våger – og driver saker igjennom
Kari Nessa Nordtun imponerer ved å gripe fatt i saker det er uenighet om – og ende opp med å få det som hun vil. Det blir omfattende endringer i norsk skole. Det trengs.
Ingen av Jonas Gahr Støres statsråder leverer resultater i samme tempo som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Får hun beholde statsrådsposten i fire år, vil hun ha gjennomført endringer i skolen som ingen minister før henne.
Det finnes knapt ledere eller politikere som er like gode som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til å utvise et balansert og effektivt lederskap.
Men dersom Støre ser behov for omrokkeringer i regjeringen og ønsker å kvalifisere Nordtun for større oppgaver, vil hun få et tyngre departement der det trengs handlekraft.
Hun høster kritikk i disse dager for å ha fått tillatelse til å bygge ut ei hytte som ligger i strandsonen. En fillesak som fort blir glemt.
Godt lederskap er en kombinasjon av mot og styrke – og evnen til å ta hensyn og vise omsorg når det kreves. Ledelse handler om å drive saker gjennom til tross for motstand, men også om å snekre kompromisser når det er nødvendig.
Tre siste ledere fra Magne Lerø
I vår serie «Toppsjefen», der vi vurderer ledere, fikk Nordtun topp resultater: 88 poeng av 100 mulige. Det er åtte poeng mer enn Jonas Gahr Støre fikk i sin glanstid som utenriksminister – og et par poeng foran Rune Bjerke, som topper listen over næringslivsledere.
Det finnes knapt ledere eller politikere som er like gode som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til å utvise et balansert og effektivt lederskap.
Denne formen for sterkt, målrettet, men samtidig balansert lederskap er avgjørende for å lykkes i politikken. I næringslivet kan man komme langt ved å dure på og bruke makt for å tvinge gjennom sin vilje. I politikken må man også ta hensyn.
Fra Stavanger til kunnskapsminister
Nordtun markerte seg sterkt som ordfører i Stavanger, men det holdt ikke til å beholde ordførerkjedet. Da hun ble ledig på torget, måtte hun overtales i flere runder før hun takket ja til å bli kunnskapsminister. Hun har familie i Stavanger og vil ikke bryte opp derfra. Derfor sa hun nei til en plass på Stortingets Rogalandsbenk.
Hadde hun sagt ja, ville hun vært den fremste kandidaten til å overta som partileder etter Jonas Gahr Støre. Men slike ambisjoner har hun ikke – i alle fall ikke ennå.
Digitalisering, mobiler og lærebøker
Det første Nordtun tok fatt i var digitaliseringen og mobilbruken i skolen. Hun var tydelig på at digitaliseringen hadde gått for langt. Bort med nettbrett, barn måtte lese mer på papir, og mobilen hadde ingen plass i grunnskolen.
Hun møtte motstand fra flere hold, men ga seg ikke. Standhaftighet gir resultater. Mobilbruken i skolen er nå sterkt begrenset. Bevilgningene til lærebøker har økt, og det snakkes mer om hvor viktig det er at barna lærer å lese på papir.
Kunnskapsministeren er blitt en frontfigur for både foreldre og forskere som er bekymret for de negative konsekvensene av høyt skjermbruk.
Russefeiring og disiplin
Neste sak var russefeiringen. Også her møtte hun protester, men resultatet er at det meste av feiringen skal skje etter eksamen.
Hun tok også initiativ til å endre loven som gjorde det umulig for lærere å gripe inn fysisk mot elever. Nå er det lov å gripe inn for å forhindre skadeverk eller beskytte andre elever.
Vi er ikke i mål med å få kontroll over disiplinproblemene i skolen, men viktige grep er tatt – og mer kan ventes fra kunnskapsministeren.
Pedagogiske endringer
Nordtun har også gjort endringer på det pedagogiske området. Undervisningen skal bli mer praktisk og lærere skal få vite hva elevene bør lære. Hun er ikke fornøyd med at det kun fastsettes mål for undervisningen. Hun vil at elevene skal kjenne til viktige hendelser og personer som har satt spor i kultur og samfunn.
Hun vil gi lærerne stor frihet når det gjelder undervisningsmetoder. Lærere må gis tillit – de vet ofte best hva som fungerer for barna. De kan ikke styres som sekretærer for utdanningsmyndighetene.
Mer lek – mindre undervisning
Nordtun har pekt på at selv om barna går et par år lenger på skolen, lærer de ikke mer. Det viser i alle fall diverse kunnskapstester.
Seksårsreformen fra 1997 har ikke gitt forventet læringsutbytte. Den har ført til for mye undervisning og for lite lek.
Hun vil ha mer lek og færre undervisningstimer. Barna bør tilbringe færre timer i klasserommet og flere på SFO. Hennes argumentet er ikke at dette blir billigere eller at behovet for lærere blir mindre – men at barna vil trives bedre og lære mer.
Fokus på basisferdigheter
Nordtun vil at barna de første skoleårene skal konsentrere seg om å lese, skrive og regne. Det betyr å droppe engelsk, samfunnsfag og KRLE de to første årene.
Dette er riktig vei å gå. Hvis ikke elevene lærer å lese, skrive og regne, vil svikten i basiskunnskaper føre til problemer i andre fag i grunnskolen.
KrF protesterer mot at KRLE fjernes. De har et poeng. Lese, skrive og regne høres tørt ut – det bør være rom for et holdningsfag som inviterer til refleksjon og opplevelse.
Til sommeren legger et utvalg fram en rapport om framtidens fellesskole. Det er duket for en bred debatt til høsten om hva som bør gjøres for å øke elevenes kunnskaper og dannelse.
Det betyr på ingen måte at Nessa Nordtun vil slå av tempoet. Hun vet hva hun vil og det vil vi merke mer til.