Regjeringen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), i spissen må redusere bruken av oljepenger

Leder

Magne Lerø: Kutt i oljepengebruken betyr mindre politisk kontroll

Å kutte oljepengebruken med 300-400 milliarder, som Martin Bech Holte tar til orde for, er å tro på eventyr. Men om politikerne oppgir behovet for kontroll og regelstyring, kan  adskillige titalls milliarder spares.

Publisert Sist oppdatert

 I boken «Landet som ble for rikt» tar Martin Bech Holte til orde for en kraftig omlegging av den økonomiske politikken. Kort fortalt mener han bruken av oljepenger må kuttes drastisk og at skatt på arbeid må reduseres, ned mot null for de som tjener minst.

Høyre ber nå om en gjennomgang av de 459 lovpålagte og 550 forskriftsmessige oppgaver kommunene er pålagt. Dette er en god begynnelse

Ved at staten slutter med subsidiering og å gi støtte i øst og vest til i og for seg gode tiltak, vil dette samme med at de blir langt mer lønnsomt å være i arbeid, føre til økt produktivitet. Det er produktivitet som skaper vekst og velstand.

Fra 1990 og fram til 2013 mener Holte det ble ført en rimelig god økonomisk politikk i Norge. Det er i 2013 det snur i gal retning. Det er med andre ord de borgerlige, med Høyre og Frp i front, som leder landet inn på en blindvei. De rødgrønne har fortsatt i samme spor.

Frp var partiet som i 2013 skrek høyest om at vi må bruke mer oljepenger. Slik sett kan de tildeles et verstingstempel. Det vil de protestere mot ved å vise til at de gikk inn for «produktivitetsfremmende skattelettelser».

Det er mer interessant å se framover enn å fordele skyld og ansvar for den politikken som er blitt ført de siste 15 årene.

Pikketys advarsel

Holtes bok er ikke den eneste som bør gi grunnlag for en politiske debatt. For ti år siden pekte Thomas Pikkety i sin bok «Kapitalen i det 21. århundre» på det voksende misforholdet mellom de som besitter kapital og de som lever av lønnsinntekt.

Han advarte om utviklingen. Den advarselen har ikke Donald Trump og hans flokk tatt ad notam. Framover vil vi se hvordan økonomisk makt også gir politisk makt og kan undergrave demokratiet.

Mariana Mazzucatos fikk i 2019 stor oppmerksomhet for boken «En ny økonomi» der hun pekte på statens viktige rolle i å legge til rette for vekst i bestemte næringer. Hun hevdet det offentlige er en like sterk driver for innovasjon som privat kapital, som ofte er for opptatt av kortsiktig lønnsomhet.

I 2023 lanserte president Joe Biden sin gigantiske skattepakke, Inflation Reduction Act (IRA), der 3.700 milliarder kroner skal brukes på å subsidiere grønn industri.

I fjor leverte tidligere sjef for den europeiske sentralbanken og statsminister i Italia, Mario Draghi, en rapport der han hevder at EU blir tapere i kampen mot Kina og USA om de ikke EU-landene sammen investerer betydelig av offentlige midler i forskning og innovasjon og kutter drastisk i regler som hemmer effektivitet i næringslivet.

Det kan argumenteres på faglig grunnlag både for kutt i oljepengebruken, skattelettelser for å øke et lands samlede arbeidsinnsats, økte offentlige investeringer til innovasjon og grønn omstilling, deregulering for å økte effektiviteten i næringslivet og reformer for redusere kostnader i offentlig sektor.

Hvilken miks som fungerer best, kan ikke fagfolk avgjøre. Det er opp til politikerne. Det politikerne burde kunne enes om, er behovet for å deregulere flere områder i samfunnet og på den måten bidra til redusert bruk av oljepenger og arbeidskraft. I årene framover er det ikke minst viktig å klare seg med et redusert antall ansatte.

Kristin Clemets kuttforslag

Kristin Clemet, tidligere statsråd for Høyre, nå leder av tankesmiena Civita, bidrar i en kronikk i Aftenposten i dag med 25 forslag hun mener kan bidra til økt effektivitet og mindre bruk av oljepenger.

Det er mulig å snu utviklingen selv om det er uenighet mellom partiene om mye.

I Klassekampen i dag står det å lese at Høyre vil kutte i statlig overstyring. Byrådsleder Trondheim, Kristian Dahlberg, ber om at lærernormen fjernes. Han trekker fram dette som et eksempel på hva det bør være opp til kommunene å avgjøre. Normen brytes ved 56 prosent av byens grunnskoler.

Vi skrev før jul om at 47 prosent av skolene oppgir at de og på grunn av manglende ressurser bryter loven hver måned eller oftere. Det er bevis nok for at loven ikke fungerer. 

Høyre ber nå om en gjennomgang av de 459 lovpålagte og 550 forskriftsmessige oppgaver kommunene er pålagt. Dette er en god begynnelse.

Kommunene sliter med økonomien. De ber om økte bevilgninger for å få løst oppgavene de er pålagt. Det kan være det er nødvendig for å opprettholde tjenestetilbudet. Staten bør imidlertid sørge for at kommune får bedre råd ved å kutte merkbart i pålagte oppgaver.

Powered by Labrador CMS