Magne Lerø: Litt rett og mye galt fra Listhaug om energi

Den romerske statsmannen Cato, som levde 200 år før vår tidsregning, avsluttet på sine eldre dager alle sine taler i senatet med setningen Ceterum censeo Carthaginem esse delendam, «For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges». Han fryktet de kunne utvikle seg til en stormakt og true Roma. Ønsket hans gikk i oppfyllelse kort tid etter hans død.

Politikere flest har det med å gjenta talepunkter de har fått beskjed om å gjenta. Få gjør det med like stor fynd og klem som Sylvi Listhaug. Hun føler nok at hun når fram med sitt «vi må sette en stopper for tilkarringsindustrien, slutte å bruke skattebetalerens penger på ulønnsomme batterifabrikker, havvind, elektrifisering av sokkelen og andre grønne pengesluk».

I Klassekampen i dag er hun krystallklar på at dersom Frp får regjeringsmakt, skal det ikke elektrifiseres ett eneste nytt oljefelt med kraft fra land.

I dag er 14 av de 38 olje- og gassfeltene på norsk sokkel helt eller delvis elektrifisert med kraft fra land, og det er planer om at flere skal elektrifiseres innen 2030.

En fjerdedel av utslippene

Olje- og gassindustrien står for om lag en fjerdedel av Norges klimagassutslipp. Elektrifisering av plattformene er avgjørende for at Norge og oljebransjen skal nå sine klimamål i 2030.

Listhaug vil neppe sette en stopper for prosjekter som alt er godt i gang. Et av de mest omstridte prosjektene, er elektrifisering av Melkøya. Det er både Frp og andre imot. Men det vil sannsynligvis koste flere milliarder å stanse det.

Listhaug mener energi- og klimapolitikken er overmoden for en realitetsorientering, at partiene må slutte å overby hverandre med stadig mer urealistiske mål, og heller sette søkelys på resultater.

Frp vil i likhet med Ap og Høyre fortsatt satse på olje- og gassindustrien. Frp bryr seg ikke om at Norge ikke vil nå klimamålene om utslippene fra gass- og oljeindustrien fortsetter som i dag.

Listhaug avviser regjeringen «både i pose og sekk»-tenkning. Regjeringen vil fortsette med olje og gass og sikre Norge milliardinntekter. Samtidig vil den nå klimamålene.

Derfor vil regjeringen bruke milliarder av kroner på elektrifisering av sokkelen. Blir produksjonen av olje og gass i praksis utslippsfri, kan vi med god samvittighet fortsette med en høy produksjon. Da blir det de landene som kjøper olje og gass fra oss som må ta ansvar for utslippene.

Det norske klimaregnskapet

Elektrifisering av sokkelen er et viktig tiltak for at det norske klimaregnskapet skal se bra ut. Men i praksis betyr det lite for de globale utslippene. Den gassen som ikke brukes til produksjon, vil bli solgt og brukt andre steder.

Frp advarer mot elektrifisering fordi det vil føre til mangel på energi og høyere energipriser. Det har de rett i. Regjeringen forsvarer satsingen med å si at vi skal bygge ut mer fornybar energi.

Det er enklere sagt enn gjort. I de fire årene de rødgrønne har hatt regjeringsmakten, er det ikke startet opp nye vindkraftprosjekter. Nå står saken høyt på dagsordenen i Finnmark. Men her varsler samene protester og vil ta saken til retten. Ingen vet når byggingen av nye vindmøller kan starte.

Frp vil merkelig nok ikke ha vindmøller. Det betyr at de har inntatt en svakere posisjon enn regjeringen når det gjelder å få dekket opp for det økende kraftbehovet fram mot 2030.

Regjeringen vil ha elektrifisering av sokkelen og vindmøller. Frp vil droppe elektrifisering. Det vi sparer på å droppe elektrifiseringen, er ikke nok til å dekke det økte behovet for kraft landet over.

Hvis Frp vil regulere flere vassdrag, vil det kunne gi store mengder stabil kraft på relativ kort tid. Så langt har regjeringen sagt at de kun vil effektivisere eksisterende kraftverk.

Da regjeringen lanserte sin satsing på havvind, fablet de om at dette skulle bli en ny lønnsom næring for Norge. Nå er tonen en annen, men regjeringen har ingen planer om å avlyse satsingen fordi stadig flere eksperter hevder at havvind aldri vil bli lønnsom.

Frp vil stanse utbyggingen av havvind med henvisning til manglende lønnsomhet.

Havvindindutbyggere

Regjeringen argumenterer med at vi må være med på det som skjer på dette området fordi norsk industri har betydelig kompetanse som leverandører til havvindutbyggere. LO ivrer for havvind, fordi det vil sikre norske arbeidsplasser.

Det er behov for å sette en fot i bakken etter valget og få avklart hvor mye av havvindsatsingen som er begrunnet av hensyn til norsk industri og hvor mye som er basert på at havvind vil bli lønnsomt etter hvert.

Det er noe defensivt og hjemmesnekret over Frps energi- og industripolitikk, med unntak av det de mener om elektrifisering av sokkelen.

Det er slutt på den tiden der staten sitter på tribunen og viser til at markedet må avgjøre hva det skal investeres i. Se hva som skjer i EU og USA, og ikke minst i Kina. Stat og privat kapital spiller sammen. Staten skal ikke være i front, men i et rikt land som Norge kan vi tillate at staten er en medspiller.

Vi har nok gått for langt i å gi støtte til grønne prosjekter som ikke betyr all verdens for utslipp av klimagasser. Det er langt bedre at Norge bruker milliarder på prosjekter i andre land som fører til betydelige reduksjoner i klimagassutslippene.

Frp vil spare milliarder på å ikke bry seg om klimautslipp her i landet. Sylvi Listhaug later som om vi ikke trenger å bry oss om EU på det klimapolitiske området. Så enkelt er det ikke. Vi kan ikke oppføre oss som Donald Trump. Vi må ta vår del av reduksjon i klimautslippene enten i eget land eller betale det det koster for effektive tiltak for å redusere klimautslipp i andre land.