Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre griper ikke inn for å forhindre at rusinstitusjoner legges ned.

Leder

Magne Lerø: Vestre godtar rasering av rusinstitusjoner

Jan Christian Vestre vil få ned ventelistene, men han vil miste fullstendig styringen over rusomsorgen hvor byråkratene bygger ned via anbudssystemet.

Publisert Sist oppdatert

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre vil satse sterkere på rusomsorg og psykiatri. Det samme sa Ingvild Kjerkol og Bent Høie. Alle helseministre vil satse der det viser seg at kapasitet og ressurser ikke strekker til.

Det går ikke an å gå inn i et valgår med voksende behandlingskøer. Vestre prioriterer å få ned ventelistene. Det skjer blant annet ved å be private aktører utføre flere behandlinger. LO, SV og venstresiden i Ap liker det ikke. De vil jo egentlig at private aktører skal brukes minst mulig.

Klassekampen skriver i dag at rusfeltet er i sjokk. 14 institusjoner, flere av dem har holdt på i tiår og regnes som pilarer i norsk rusbehandling, står i fare for å bli stengt. De har tapt anbudskonkurransen i Helse Sør-Østs regi hvor pris ble vektet 60 prosent og kvalitet 40 prosent.

Det er de ansiktsløse byråkratene som styrer, sa Bent Høie en gang. Han kom likevel til at det var best slik. Uklarhet kan være politisk kjekt å ha.

Legges ned

Kvinnekollektivet Arken, Behandlingstunet Fetsund, Incognito Klinikk, Manifestsenteret, Samtun og Veslelien og Renåvangen i Rendalen kommune får ikke ny avtale. Fossumkollektivet mister avtalen på tre steder, mens Tyrilistiftelsen mister sine avdelinger i Arendal, Skien, Lillehammer og Folldal. Resultatet av anbudet er 103  færre døgnplasser. Rusfeltets hovedorganisasjon omtaler på sine nettsider resultatet av anbudet som «mer dramatisk enn vi i vår villeste fantasi hadde sett for oss».

Ingen i Helse Sør-Øst eller i departementet, og i alle fall ikke Jan Christian Vestre, vil så mye som antyde at dette betyr en nedprioritering i hjelpetilbudet til mennesker med rusproblemer. Det skal jo styrkes ved at de som sliter med rus får hjelp i sitt lokalmiljø, gjennom fastlegen og DPS-sentre. Og det skal bli plass på en institusjon for dem som absolutt trenger det.

I det anbudet Helse Sør- øst har rullet ut, er det ikke resultater som er avgjørende, men om alle kriteriene for å få en avtale, er oppfylt. Renåvangen, med 37 års erfaring og som har satset sterkt på ettervern, ryker ut fordi de ikke leverer en tilfredsstillende tolketjeneste. Institusjonens behandlingstilbud med stor vekt på skriftlighet og et svært tett program, med mange ulike terapeutiske og relasjonelle settinger gjennom dagen, gjør at behandlingstilbudet egner seg dårlig til mennesker med manglende norskkunnskaper. De sier rett ut at tolk i dette opplegget ikke vil fungere, men heller forstyrre den terapeutiske prosessen.

Det må være mangfold og like tilbud til alle. Det er slik anbudssystemet styrt av byråkrater fungerer.

Bruker øksa 

Når Helse Sør-Øst bruker øksa mot etablerte institusjoner med ulike behandlingsfilosofier og behandlingsopplegg, bidrar de til å utarme den samlede kompetansen innen rusfeltet.

Det er Helse Sør-Øst som har ekspertisen. Det er de som har ansvaret for å gi befolkningen den helsehjelpen de har krav på.

Jan Christian Vestre forholder seg til systemet. Det er ikke meningen at han skal gripe inn i Helse Sør-Øst sine disposisjoner. Da må han innkalle til et foretaksmøte.

Det kan være Vestre tror at det går den riktige veien etter at Helse Sør -Øst har brukt øksa på de etablerte institusjonene. Han vil etter hvert oppdage at han har fått et gedigent problem i fanget. Han sitter med et politiske ansvar, men han er bundet på hender og føtter i å utøve aktiv styring med den helseforetaksmodellen vi har.

Modellen med regionale helseforetak er et system som er modent for skraphaugen. Det som skjer på rusfeltet, er et nytt eksempel på det. Riksrevisjonens slakt av Helseplattformen viser ned i detaljene hvordan styringen svikter og at ansvaret mellom helseforetaket og Helsedepartementet er uklart.

De regionale helseforetakene er uklarhet satt i system og er et hinder for effektiv politisk styring når det trengs.

Modellen med regionale helseforetak er et system som er modent for skraphaugen. Det som skjer på rusfeltet, er et nytt eksempel på det

Kollisjonskurs mot Grunnloven

Jusprofessor Anne Kjersti Befring ved Universitet i Oslo skriver i Aftenposten i dag at helseforetaksmodellen må endres. Hun hevder at makten de regionale helseforetakene har, kan være på kollisjonskurs med maktfordelingen i Grunnloven. De regionale helseforetakene er ikke underlagt parlamentarisk kontroll og statsråden gir mangelfulle svar blant annet ved å henvise til uttalelser fra de regionale foretakene.

Det er de ansiktsløse byråkratene som styrer, sa Bent Høie en gang. Han kom likevel til at det var best slik. Uklarhet kan være politisk kjekt å ha.

Når det gjelder det som er i ferd med å skje på rusfeltet, er Jan Christan Vestre advart. Han slipper ikke unna å ta ansvaret for den krisen vi er å vei inn i.

Powered by Labrador CMS