Med Borten Moe får kjernekraft bein å gå på

Utbyggingen av fornybar kraft har i praksis stoppet opp i Norge. Modernisering av eksisterende vannkraftverk gir noe økt produksjon, men andre utviklingstrekk er negative. I dag kom meldingen om at Norges største solcelleleverandør er konkurs. Selskapet hadde på det meste 250 ansatte. Flere andre aktører i fornybarsektoren har også måttet gi opp.

En avgjørende forklaring er Norgestrøm: Folk investerer ikke i fornybar når strømmen koster det samme. Det øret vil ikke regjeringen høre på.

Samtidig kjøpes det snart bare elbiler, og batterifabrikker og datasentre som sluker strøm dukker opp. I tillegg skal sokkelen elektrifiseres.

NVE anslår at vi får et kraftunderskudd i 2029.

Regjeringen har en plan: Den vil bygge ut vindkraft på land. Men Motvind og samiske interesser vil hindre at det skjer. Det er tvilsomt om regjeringen har is i magen til å presse gjennom utbygginger med sterk nasjonal motstand.

Da må regjeringen endre strategi og snakke om at det er krise. Foreløpig vil den helst snakke om olje, gass – og havvind.

Flytende havvind for dyrt?

Milliarder skal brukes på flytende havvind, men flere eksperter tror dette aldri blir lønnsomt.

Ingen kan energipolitikk bedre enn Ola Borten Moe. Han har vært stortingsrepresentant, energiminister og minister for høyere utdanning og forskning. Han var med å starte det trønderske oljeselskapet Okea og har erfaring som plattformssjef.

Borten Moe vil bruke regjeringens fomling og handlingslammelse som argument for å komme i gang med atomkraft – jo før, jo heller.

– Jeg er ambisiøs, sa Borten Moe da det ble kjent at han vil bruke all sin tid på å få Norges første atomkraftverk på plass så snart som mulig. 

For tre år siden sa energiminister Terje Aasland nei til kjernekraft. Erna Solberg kalte det en «falitterklæring». SV var bestemt imot.

Aksepten for kjernekraft i Norge har gradvis økt blant politikerne de siste årene. Nå er Høyre, KrF og Frp de mest positive

Aasland på gli

Aasland er også i bevegelse. 21. juni 2024 ble et offentlig utvalg oppnevnt for å utrede kjernekraft som energikilde i Norge. Mandatet omfatter tekniske, regulatoriske, sikkerhetsmessige og industrielle spørsmål, inkludert avfallshåndtering og ikke-spredning. Utvalget skal levere rapporten til sommeren.

Denne måneden valgte Energidepartementet å konsekvensutrede ett av prosjektene til Norsk Kjernekraft.

Kjernekraft produserer nær null utslipp, stabiliserer kraftsystemet og krever lite areal, særlig sammenlignet med vind og sol.

Ved å bygge på eksisterende industriell styrke – som offshore og prosessindustri – kan Norge utvikle leverandørindustri og teknologisk konkurransekraft.

Små modulære reaktorer, som Norsk Kjernekraft satser på, er en fleksibel og rask løsning som kan bygges inn i norske fjell og tilpasses dagens kompetanse.

Det som taler mot kjernekraft er sårbarhet for angrep, sabotasje og cybertrusler, samt at atomavfall krever geologisk lagring med plutonium i titusenvis av år. Det innebærer en viss spredningsrisiko.

Kjernekraften er i vinden. Spørsmålet er om det skal overlates til private eller om staten skal gå inn med en eierandel. Når vi bruker milliarder på investeringer i energisektoren, kan det være fornuftig at staten investerer når private sitter i førersetet.

Det er bedre at staten blir en investor enn at det skal mases om garantier og innovasjonsstøtte.