Musa morsker seg mot EU-elefanten

Det ble seier i Italia, men tap i Brussel denne uken. Seieren var større enn tapet, om en skal dømme etter reaksjonene. Det spørs selvsagt med hvilke øyne man ser det.

4–1 mot Italia er jo helt sinnssykt, som det heter for tiden. At Norge endelig får bli med i VM, er nær sagt rett og rimelig med så mange gode spillere vi har. Men fotballen er rund, og når det har gått 28 år siden vi sist var med i et internasjonalt mesterskap, sier vi det har vært uflaks. Vi var egentlig gode nok.

Når vi denne gangen så til de grader lykkes, ble det folkefest på Rådhusplassen. Dette var en så stor nasjonal begivenhet at Dagsrevyen ble utsatt nesten en halv time til fordel for direkte skryt og hemningsløs jubel. Svenske kommentatorer lurer på hva som går av oss. Vi feirer kvalifisering på nivå med andre lands feiring av at de tar gull.

Norge kan vinne

Norske fotballeksperter lar seg rive med av stemningsbølgen og skriver at «Norge kan vinne VM». Visst kan vi det.

«Det er typisk norsk å være god», sa Gro Harlem Brundtland i sin nyttårstale i 1992. Det er nummeret før fotballeksperter hevder at «det er typisk norsk å være best i verden». Ikke bare i fotball. Vi er best på ski. Vi har de beste mellomdistanseløperne i verden. Norge er det beste landet i verden å bo i. Vi har det største og beste oljefondet. Vi har den beste velstanden. Vi er de rikeste i verden – og vi vet best hvordan andre land bør innrette seg når det gjelder demokrati, verdier og menneskerettigheter.

Ståle Solbakken har mislykkes to ganger med å få oss til EM eller VM. Hadde Kjersti Stenseng vært sjef i Fotballforbundet, hadde han sikkert fått sparken.

Men Lise Klaveness og hennes flokk har trodd på Solbakkens plan og strategi, selv om resultatene har uteblitt i fem år. Det tar tid å skape resultater. Dette sliter de med å ta inn over seg i fotballverdenen.

Noen husker da Rosenborg sparket trenere på løpende bånd fordi de ikke vant kamper – og Rosenborg var per definisjon best og måtte vinne. Til slutt roet de seg ned.

Det er sjelden at en statsråd får kritikk for å ha gitt en sjef i offentlig sektor sparken. Som regel er omkvedet «slik må det være». Ikke når det gjelder Hans Christian Holte i Nav.

Kristin Skogen Lund og Svein Harald Øygard er blant næringslivslederne som har kritisert Stenseng for at hun har gitt Holte sparken. De mener han er den beste til å ordne opp i de problemene Nav har, og at feil han har beklaget er av det formelle, og ikke alvorlige slaget. Jeg hevdet forrige uke at han er ofret på kontrollsamfunnets alter.

Lukten av EU-strid

Denne uken har vi kjent lukten av en skikkelig EU-fight. Grunnen er at et flertall i EU har vedtatt å innføre en beskyttelsestoll for jernlegeringer som produseres i Norge. EU gjør det for å beskytte sin egen industri og avviser at EØS-avtalen forhindrer dette. Norge er vitterlig ikke med i EUs tollunion.

Regjeringen og alle landets EU-tilhengere hevder selvsagt at Norge burde fått unntak og viser til EØS-avtalen.

En regjering må alltid framstå som om den kjemper som en løve for landets interesser. Det ingen statsråd kan si, er at Norge er som en liten mus i møte med elefanten EU. Vi er ikke medlem en gang. Men vi har er selvbilde, som nok ikke er på Trump-nivå, men i alle fall på Lars Sponheims nivå, da han som Venstre-leder forsøkte å skape et inntrykk at han styrte utviklingen i norsk politikk.

Dette er et engangstilfelle, sier EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen. Hun har ingen interesse av at Norge og EU skal gå i strupen på hverandre. Jonas Gahr Støre mener at det som om det som skjedde tirsdag aldri vil skje igjen. Det er det få som tror på.

Espen Barth Eide sier til NTB i dag at det er en fare for at EU har åpnet døra for å dele det indre marked i to. Da kan mye skje. Det neste kan bli toll på aluminium.

Trygve Slagsvold Vedum ypper til strid om EU. Han håper det kan gi et etterlengtet løft på meningsmålingene.

Jeg har denne uka skrevet at det bare vil gjøre vondt verre om vi svarer EU med å nekte å overføre EØS-midler som skal gå til svake land i EU. Å redusere kraftoverføringene til EU vil også bety bråk.

Kontroversielt om Ukraina

Kommentaren jeg skrev forrige uke, der jeg advarte mot å bruke Oljefondet som garanti for støtte til Ukraina, førte til at jeg ble invitert til Debatten på NRK.

Jeg visste det ville bli bråk da jeg valgte å si noe som bryter med den offisielle versjonen av krigen i Ukraina. Men retorikken og begrunnelsen som ble utviklet for snart fire år siden, fungerer ikke lenger. Noen må si det rett ut.

Det har gått varmt for seg på sosiale medier. Her får jeg høre at jeg er en putinist, «er ferdig», at jeg bør holde kjeft og er fullstendig på villspor. Jeg har også fått støtte.

Det endte med at jeg skrev en lang kommentar der jeg begrunner hvorfor Ukraina ikke kan vinne krigen, advarer mot faren for eskalering og peker på at EU ikke kan klare å finansiere krigen når USA trekker seg tilbake. Det blir bare verre for Ukraina for hver uke som går.

Russland har unngått en militær konflikt med NATO i 70 år. Jeg tror ikke på de som skremmer med at Russland har planer om å angripe NATO-land. Kreml styres ikke av en flokk kamikaze-piloter. De er beinharde realister som vet at de fortsatt skal unngå militære konfrontasjoner med NATO.

Ukraina har tapt land. De får ingen rettferdig fred, dessverre. Verden er ikke rettferdig.

Jeg la kommentaren ut på Facebook. Den er nå delt 197 ganger, har fått 791 kommentarer og 1700 likes. Noe slikt har jeg aldri opplevd før. Man mister fullstendig kontroll over hvordan det blir oppfattet og tolket. Jeg har ikke tid til å følge med eller svare. Slik får det bare være.

Uenighet på klimatoppmøtet

Det har blitt skrevet langt mindre enn vi er vant til om klimatoppmøtet i Brasil, som nå nærmer seg slutten. Det skyldes at klima ikke lenger er like høyt på den politiske dagsordenen.

Dagens nyhet er at over 30 land går imot Brasils forslag til slutterklæring for klimatoppmøtet fordi den ikke inkluderer en plan for utfasing av fossilt brensel.

– Vi kan ikke støtte et resultat som ikke inkluderer et veikart for en rettferdig og ordnet overgang bort fra fossilt brensel, heter det i et brev som er undertegnet av land i Europa, Latin-Amerika, Asia og flere øystater i Stillehavet.

Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva har sagt at han ønsker en plan for en utfasing av fossilt brensel, men at landene må få gjøre dette i eget tempo.

Bøndene vil gi opp klimamål

Det er knapt noen som tror at Norge når målet for reduksjon i utslipp av klimagasser innen 2030. Men vi har satt oss et mer ambisiøst mål, skjøvet det ut i tid og inkludert bevilgninger til fattige land for at de skal få ned sine utslipp, som kan inngå i det norske klimaregnskapet.

Når landet som helhet ikke klarer det, må da vi også kunne slippe lettere fra det, tenker de i bondekretser.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker å reforhandle landbrukets klimaavtale. De mener det ikke er mulig å kutte 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter med dagens rammebetingelser hvis man samtidig skal nå målet om økt selvforsyning.

Men statsminister Jonas Gahr Støre gir ikke ved dørene:

– Klimaavtalen mener jeg det er veldig viktig å stå fast ved. Inntil vi hadde den, hadde vi veldig uklare mål for hvordan vi skulle samarbeide med landbruket. Nå gjør vi det gjennom den avtalen. Vi må realitetsorientere oss og holde de ambisjonene, sier Støre til Nationen.

Landbruket i Norge står for omtrent 9 % av de totale klimagassutslippene, tilsvarende ca. 4,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. De har ikke klart å redusere utslippene med mer enn 10 prosent siden 1990.

59 prosent av utslippene er metan som kua ikke får gjort noe med. Noen mener løsningen er å tilføre metanhemmeren Bovaer i fôret. Men det er ikke enighet om hvilke bivirkninger dette kan ha. Nå er det forbrukere som sier de vil ha «skikkelig melk», ikke melk fra metanhemmede kuer.

NRK og kritikken

BBC er i storm om dagen. Det blåser ikke mer enn en flau vind over NRK. Jeg skriver at NRK må ta selvkritikk og justere kursen om de skal beholde sin posisjon, tillit og nesten 8 milliarder i støtte. Det er grunn til å rette kritikk mot NRK, men ikke på høyresidens premisser.

Debatten sporer av når forfatter og podkaster Ole Asbjørn Næss fyrer løs i Minerva med påstanden om at NRK er så «maktlojale at man nesten ser hvordan holocaust kunne skje».

Det er ikke maktlojalitet som er NRKs problem. Det handler mer om konsensustro og journalistikkens dynamikk når de vil nå lengst ut i et marked.

Det blir feil når medier feier fakta under teppet. De bør i større grad si det som det er. NRK må tilstrebe lojalitet og balanse. Det er slik de bygger tillit i hele befolkningen.

Makta og Ølhunden Berit er eksempler på strålende drama på NRK. Ryktene går om at NRK vil produsere mindre drama framover, fordi det er dyrt. Da prioriterer de feil. NRK skal tilby egenart. De får nesten 8 milliarder fordi de skal lage programmer som blir for kostbare for kommersielle kanaler.

Alle hiver seg på reality-serier for tiden. NRK har sin «Ville fristelser». Den slags kan de kutte ut, fordi det er mer enn nok reality i TV-markedet.

Budsjettforhandlingene

Vi hører ikke mye til hvordan det går med budsjettforhandlingene, naturlig nok. De kan ikke forhandle for åpen scene. Men neste uke kommer nok de første lekkasjene. De fire partiene regjeringen trenger støtte fra, har lagt fram forslag til endringer som summerer seg til over 130 milliarder kroner.

Så «Norsk Nyperelleforening» må smøre seg med tålmodighet før det blir klart om Sp får gjennomslag for at de bør tilgodeses med 100.000 kroner.