Nato-splittelse om Grønland

Europas toppolitikere tøffer seg i varierende grad om hvordan Trumps krav om å overta Grønland skal møtes. Kommentatorer og politiske aktører av ulik støpning forlanger at Europa ikke sitter passivt med hendene i fanget og lar Trump få det som han vil.

I Klassekampen har redaktør Bjørgulf Braanen en forsvarsstyrke klar: – Danmark har selv flere større krigsskip, det samme har Norge – hvis vi har fått fregatten hjem fra Sørkinahavet (!). Sverige har sju korvetter, mens Frankrike har hangarskipet «Charles de Gaulle» og mye, mye mer. Britiske Royal Navy har en rekke fregatter og drøssevis av ubåter. Dette kunne blitt en storslagen manifestasjon av europeisk styrke og vilje til å stå opp for egne interesser. I Trumps verden er dette det eneste adekvate svaret på den typen trusler mot folkeretten den amerikanske presidenten tillater seg. Tida for ryggsleiking er over, skriver han i egen avis.

Sverige vil bidra

Sosialdemokratenes leder i Sverige, Magdalena Andersson, mener svenske soldater bør gjøre seg klare til å bistå Danmark: – Jeg er ikke fremmed for økt militær tilstedeværelse på Grønland. Det gjelder selvfølgelig også svenske soldater, sier hun til avisen Dagens. Ungdomsforbundet til Sosialdemokratene, SSU, har tidligere sagt det samme. Hun understreker at Sverige og alle europeiske land må stå sammen bak Grønland og Danmark.

På spørsmål fra NTB om det er aktuelt for Norge å sende norske soldater til Grønland, gitt at Danmark og Grønland ber om det, gir statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet en passe ullen uttalelse: – Vi støtter den danske regjeringens uttalelser og håndtering. Han minner om at norske styrker rutinemessig trener med soldater på Grønland, senest med heimevernssoldater i september i fjor.

Trump om Nato

Keir Starmer i Storbritannia, Friedrich Merz i Tyskland og Emmanuel Macron i Frankrike har ikke sagt noe om de er klare for å bistå Danmark militært. Det har heller ikke Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, bedt om. Hun sier at Nato faller sammen dersom USA tar over Grønland.

– Mulig det, sier Trump, eller rettere sagt: «Om det påvirker Nato, så får det påvirke Nato. Men de trenger oss langt mer enn vi trenger dem», sier han ifølge et lydopptak Det hvite hus har delt på YouTube.

Han har tidligere sagt at han velger Grønland om han må velge mellom Nato og Grønland. Noe militær konfrontasjon ser han ikke for seg. Han påstår at Grønlands forsvar i praksis består av to hundesleder, mens det er russiske og kinesiske jagere og ubåter overalt rundt øya.

Hva som er luftige, impulsive tanker fra Trump, og hva som er faktiske planer, er ikke godt å si. Det er noe nytt i verdenshistorien at verdens mektigste mann opererer i grenselandet mellom løgn, fri fantasi og faktisk politikk.

Onsdag drar Danmarks utenriksminister, Lars Løkke Rasmussen, og Grønlands minister for utenrikssaker, Vivian Motzfeldt, til Washington for å møte USAs utenriksminister Marco Rubio. Da vil det forhåpentligvis bli klarere hva USA har planer om.

Meloni holder seg til USA

Italias statsminister, Giorgia Meloni, representerer realismen i den situasjonen Nato har havnet i. Med et glimt i øyet svarte hun på en pressekonferanse om hva Italia kan foreta seg: «Stenge amerikanske militærbaser, kutte handelsforbindelser – eller kanskje storme McDonald’s». 

– Jeg hører hele tiden dette: «Meloni må ta avstand, si ifra». Men jeg forstår ikke hva man egentlig mener når man sier at Italia må ta avstand fra USA. Dette er geopolitikk, ikke vennegjenger, sier Meloni.

Hun sier rett ut at hun ikke vet hva hun skulle gjøre annet enn å si at folkeretten må respekteres og at hun er uenig i mye av det Trump foretar seg. Hun understreker at hennes uenighet med Trump på enkelte punkter ikke betyr at Italia kan vende ryggen til sin viktigste allierte.

Det er det synet Meloni gir uttrykk for, Nato vil lande på – selv om USA overtar Grønland. USA er bunnplanken i Europas sikkerhet. Europa kan ikke bryte med USA og bli stående alene igjen med den trusselen Russland representerer.

Krigen i Ukraina raser videre. Det ligger ikke an til at det blir noen fredsforhandlinger. I denne situasjonen kan ikke Europa ta sjansen på å bryte med USA – uansett hva som skjer med Grønland.

Det er de geopolitiske realitetene Europa må forholde seg til. Det er selvsagt et paradoks at Trump bryr seg like lite om folkeretten og internasjonale regler som Putin. Det er grunn til å bli skuffet, provosert og protestere. Men det er faktisk en del politikerne ikke kan gjøre noe med eller forhindre. Det hjelper ikke å late som om det ikke er slik – eller å vifte med geværene.