Nødvendig selvkritikk og kursomlegging i NRK

Norge er ikke like sterkt polarisert som Storbritannia, og NRK har ikke like mange svin på skogen som BBC. Det er derfor ingen grunn til dramatikk rundt NRK. Men det er grunn til å stille spørsmål ved om vi skal bruke nærmere 8 milliarder på statskanalen hvert år.

Donald Trump er ikke fornøyd med at to av de øverste sjefene i BBC har måttet gå av etter at det ble kjent at BBC hadde kryssklippet den omstridte talen han holdt 6. januar 2021, i forkant av stormingen av Kongressen. Han krever også en milliard-erstatning. Det vil han ikke vinne fram med. Han klarer imidlertid å utnytter saken for å bygge opp sitt eget narrativ om hva som skjedde denne dagen.

NRKs Supernytt har gjort det samme som BBC. Det har ikke fått – og kommer ikke til å få – noen konsekvenser, utover at NRK har tatt selvkritikk og sier de skal gjennomgå sin dekning av 6. januar-hendelsene.

Høyresiden kritiserer

Høyresiden i flere europeiske land peprer statskanalene og de redigerte mediene med kritikk. Noe av kritikken er berettiget, men det meste skyter langt over mål. Vi er ikke tjent med en utvikling der store aviser og statseide kringkastere bygges ned til fordel for egne medier som ulike grupperinger skaffer seg.

Et demokrati trenger fellesarenaer i form av medier som når bredt ut i befolkningen. Problemene med at stadig mer av den meningsutvekslingen  demokratiet baserer seg på, skjer i sosiale medier styrt av globale aktører, er underkommunisert. 

BBC har flere og tyngre kritikere enn NRK. De som mener NRK er så håpløse og så uetterrettelige at de like godt kan selges eller avvikles, er en liten minoritet. Det er grunn til å rette kritikk også mot NRK, men ikke på høyresidens premisser.

Debatten sporer av når forfatter og podkaster Ole Asbjørn Næss fyrer løs i Minerva med påstanden om at NRK er så «maktlojale at man nesten ser hvordan holocaust kunne skje». Det er ikke maktlojalitet som er NRKs problem. Det er konsensustro og journalistikkens dynamikk når de vil nå lengst ut i et marked.

Kjetil Rolness trekker på Substrack fram 20 feil han mener NRK har begått. Det blir for enkelt å hevde at dette ikke er all verdens når NRK produserer tusenvis av artikler i løpet av et år. Da overser man at det er noen felles trekk ved de feilene NRK gjør.

Tendensiøs dekning

En del av det som trekkes fram er ikke nødvendigvis feil, men kan oppfattes som tendensiøst og bidra til å tegne et misvisende bilde av virkeligheten – selv om det ikke er NRKs intensjon. Det gjelder for eksempel dekningen av krigen i Gaza. NRK anklages for systematisk å dekke krigen med en kritisk vinkel på alt Israel foretar seg, mens Hamas slipper å stå til rette for sine handlinger.

Vær Varsom-plakaten har en bestemmelse om at etnisitet som hovedregel ikke skal trekkes fram i dekning av kriminalitet. NRK mener det er en del av sitt samfunnsansvar å beskytte utsatte grupper. Når NRK melder at det er tre nordfjordinger som har voldtatt ei jente, mens faktum er at de tre mennene alle er innvandrere, tegner de et falskt bilde av virkeligheten.

I Debatten på NRK denne uken ble både NRK, Aftenposten og VG kritisert av representanter fra såkalte alternative medier for konsekvent å skjule for lesere og seere at innvandrere står bak store deler av kriminaliteten her til lands. De redigerte mediene kan med Vær Varsom-plakaten i hånd hevde at de ikke skal bidra til å skape negative holdninger til innvandrere. NRK og andre redigerte medier tenker det samme om minoriteter som bryter med storsamfunnets normer.

Det blir feil når medier feier fakta under teppet. De bør i større grad si det som det er.

NRK må tilstrebe lojalitet og balanse. Det er slik de bygger tillit i hele befolkningen. Det betyr at NRK må ta inn over seg den kritikken de har fått og får.

Stortingsrepresentant for KrF, Joel Ystebø, mener at tilliten til NRK og andre etablerte medier er i ferd med å bryte sammen, spesielt blant unge. I en podkastsamtale med Ole Asbjørn Næss peker han på det han beskriver som en tydelig politisk slagside i NRKs nyhetsjournalistikk, særlig i dekningen av Midtøsten, Donald Trump og den amerikanske aktivisten Charlie Kirk. Han mener situasjonen nå er så alvorlig at NRK må bestille en ny ekstern gransking av egen dekning – slik de selv gjorde i 2011.

Kirk og Breivik

Ystebø reagerte særlig på at NRK inviterte en ekspert som sammenlignet Kirk med Anders Behring Breivik. Alle kan gjøre en feil, men NRK beklager ikke. De fortsetter i samme spor.

Han hevder den norske medieoffentligheten står midt i et generasjonsskifte. Unge, både på høyre- og venstresiden, har i stor grad forlatt de tradisjonelle mediene.

Han peker på at det er rekordlav tillit til redaktørstyrte medier blant unge. Det gjelder ikke bare unge konservative, men også unge på venstresiden som får nyheter gjennom podkaster, TikTok og andre ikke-redaktørstyrte kanaler.

Dette må politikerne ta på alvor. De aktualiserer en diskusjon om hvilket NRK vi vil ha.

Politikerne skal holde armlengdes avstand til NRK. Det betyr ikke at politikeren skal ha berøringsangst for å kommentere NRKs prioriteringer og journalistiske vinklinger.

Når Stortinget bevilger nærmere 8 milliarder til NRK, er det knyttet både krav og forventninger til bevilgningen. NRK skal være en bred allmennkanal med  høye seer- og lyttertall.

Det betyr ikke at NRK skal legge seg på samme linje som de kommersielle kanalene. NRK skal ikke jakte klikk og seertall på lik linje med TV2. NRKs primære oppgave er kvalitet og en bred dekning av alle sider av samfunnet.

NRK er opptatt av å nå de unge. Men det var et bomskudd å lansere en podkast med Sophie Elise. 

NRK har avviklet flere kulturprogrammer, sannsynligvis fordi de har for lave seer- og lyttertall. Det er også en blindvei.

Makta og Ølhunden Berit er eksempler på strålende drama på NRK. Ryktene går om at NRK vil produsere mindre drama framover, fordi det er dyrt. Da prioriterer de feil. NRK skal tilby egenart. De får nesten 8 milliarder fordi de skal lage programmer som blir for kostbare for kommersielle kanaler.

Alle hiver seg på reality-serier for tiden. NRK har sin «Ville fristelse». Den slags kan de kutte ut, fordi det er mer enn nok reality i TV-markedet.

Kommersielle aktører 

De store kommersielle medieaktørene i Norge, som er under sterkt press fra sosiale medier, mener NRK er blitt for dominerende. Det er lite som tyder på at de vil vinne fram med krav om å gi NRK mindre armslag.

Fra venstresiden argumenteres det med at nettopp i en tid hvor de globale mediegigantene som Facebook, TikTok, Instagram og Snapchat har tatt så store markedsandeler, øker behovet for et sterkt NRK. Da må NRK vise at de representerer et alternativ som det brede lag av befolkningen har tillit til.

Et mer kommersielt og omstridt NRK kan ikke regne med å få 8 milliarder hvert år. Hadde vi fått en borgerlig regjering etter valget, ville bevilgningen til NRK blitt lavere.

Vi bør kunne debattere om NRK tåler å få redusert bevilgningene med en milliard. Da må det handle om hvilke programtyper det offentlige ikke trenger å finansiere. Kutt bør heller ikke skje over natta og la det bli opp til NRK å finne ut hvor de bør kutte.