Oljefondet skal ikke finansiere krigen i Ukraina

USA har i praksis sluttet å sende penger til Ukraina. De sender våpen – men kun dersom ett eller flere NATO-land betaler.

Norge har allerede lovet Ukraina 85 milliarder kroner neste år. Ukraina trenger rundt 700 milliarder kroner for å holde krigen gående – altså omtrent to milliarder per dag.

EU-landene sliter med store underskudd og klarer ikke å skrape sammen de milliardene Ukraina trenger.

Russland har rundt 140 milliarder euro stående i en bank i Belgia. EU har frosset disse midlene. Nå vurderer de å gi disse midlene som lån til Ukraina. Men Ukraina vil aldri være i stand til å betale tilbake et slikt lån. De vil trenge hundrevis av milliarder for å bygge landet opp igjen etter krigen.

Krigserstatning

Tanken er at Ukraina skal betale tilbake lånet med krigserstatning fra Russland etter krigens slutt. Fra EU-hold vises det til at Tyskland måtte betale krigserstatning etter andre verdenskrig.

Det er en illusjon å tro at Russland vil gå med på noe lignende. Glem det. Russland er i ferd med å vinne krigen, ikke tape den slik Tyskland gjorde.

EU drøftet saken på toppmøtet i oktober, men de ble ikke enige. Saken står igjen på dagsordenen når de møtes i desember.

Hvis EU ber Belgia om å overføre disse midlene til Ukraina, vil Russland oppfatte det som et ran og gå rettens vei for å få tilbake midlene.

Belgia ønsker ikke å stå alene i en rettsstrid med Russland og har derfor signalisert at de kun vil vurdere dette dersom EUs medlemsland stiller som garantister.

For dyrt for EU

De fleste EU-land vegrer seg for å påta seg forpliktelser i denne størrelsesordenen. Det vil kunne redusere deres kredittverdighet og føre til høyere rente på den store utenlandsgjelden de har.

Dette blir rett og slett for dyrt for land som Frankrike, som øker sin utenlandsgjeld år for år, selv om det politiske målet er å redusere den.

Det er her Oljefondet kommer inn. Søkkrike Norge kan, gjennom Oljefondet, stille som garantist. Det kan bety at fondet taper rundt 1.600 milliarder kroner.

Denne uken forventer Guri Melby svar på følgende spørsmål hun har stilt til Jonas Gahr Støre: «Vil statsministeren ta initiativ til at Norge stiller som garantist for EUs planlagte lån til Ukraina, gitt Norges unike kredittverdighet og Oljefondets størrelse, og med tanke på at Belgia krever risikodeling for å frigjøre frosne russiske midler som sikkerhet?»

Både Venstre, SV, Rødt og MDG har sagt ja til at Norge skal stille som garantist for et gigantisk EU-lån til Ukraina. De kan umulig ha vurdert konsekvensene av det de går inn for.

Det var de norske økonomene Håvard Halland og Knut Anton Mork som først lanserte ideen om at Norge kunne stille som garantist, med sikkerhet i Oljefondet.

Danmarks tidligere statsminister og NATOs tidligere generalsekretær Anders Fogh Rasmussen, som nå er rådgiver for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, støtter ideen. Danmarks statsminister Mette Frederiksen mener det vil være «deilig» om saken kan løses på denne måten.

Støre vil vurdere

Jonas Gahr Støre har sagt at regjeringen vil vurdere det. Han bør se på det som en bevilgning – ikke som et risikofritt lån.

Jens Stoltenberg har understreket at Oljefondet ikke skal politiseres. Dersom fondet direkte trekkes inn i krigen i Ukraina ved å finansiere våpenkjøp i denne størrelsesordenen, innebærer det en politisering.

Norge gir 85 milliarder til Ukraina i år og like mye neste år. Vi ligger høyt på listen over NATO-landenes bidrag, målt mot BNP.

Russland er vår nabo. Når krigen er over, må vi samarbeide med Russland. Det er ikke i Norges interesse å provosere Russland ved å bli det landet som sørger for at Ukraina kan fortsette krigen.

Norge bør selvsagt ta sin andel av garantien dersom EU bestemmer seg for å ta denne risikoen. Men vi bør ikke stille alene som garantist.

Støre bør ikke trekke saken ut. Han bør skjære igjennom og gjøre det klart at Norge ikke påtar seg eneansvar som garantist.

Norge har tjent over 2.000 milliarder ekstra på de høye energiprisene som følge av krigen i Ukraina. Det er økende irritasjon i ledelsen i flere EU-land over at Norge tjener så mye på krigen, mens andre land taper på de høye energiprisene. Dette bør regjeringen ta inn over seg.

Det er en fare for at det vokser fram et ønske om å straffe Norge dersom vi ikke er villige til å dele noe av gevinsten fra krigen.

Milliarder til andre land

Vi bør i det minste bidra med milliarder for å redusere de globale klimautslippene. Disse midlene bør ikke brukes på dyre klimatiltak her i landet med liten effekt, men på tiltak i fattige land som gir langt større effekt på utslipp av klimagasser.

Norge bør vise at vi tar ansvar – men ikke ved å finansiere den krigen EU ønsker å holde gående.