Annonse
Leder
Pride i polariseringens tegn
Homofile og lesbiske vil ikke miste det de har kjempet for i flere tiår, men den kjønnsideologien som Fri forfekter og Pride symboliserer, og staten er med på, vil møte økende motstand framover.
Annonse
Det er slutt på Pride for i år. Reaksjonene mot at samfunnet skal feire Pride en hel måned og at «alle skal med», var sterkere i år enn i årene før. Motstanden vil øke enda mer neste år. Grunnen er at Pride har blitt noe annet enn det var.
En fersk undersøkelse fra Bufdir viser at skepsisen mot Pride har økt. Andelen som mener markeringen tar for mye plass, har økt fra 32 prosent i 2022 til 45 prosent i år. Menn i 70-årene og eldre er mest skeptiske.
Pride vokste fram som en feiring av mangfold og alle menneskers rett til å leve ut sin seksualitet. Fortsatt finnes det fordommer i samfunnet som rammer homofile, lesbiske og andre skeive. Derfor har Pride fortsatt en berettigelse.
Pride er kommet for å bli, men ikke som en feiring av en kjønnsideologi som alle i samfunnet skal stille seg bak.
Kamparena for kjønnsideologi
Men i dag er Pride blitt en kamparena for en kjønnsideologi og politiske saker som Foreningen Fri kjemper for. Et økende antall mennesker mener Pride-feiringen har gått for langt og at det er blitt en feiring alle bør, nærmest må, være med på.
Tre siste ledere fra Magne Lerø
Foreldre reagerer på at Pride-flagget skal heises på alle skoler, og at det lages ritualer rundt det som alle elever skal være med på. Om foreldre vil vinne fram i retten med sitt krav om at barn skal kunne fritas fra å delta i Pride-feiringen, er usikkert.
På lederplass ved starten av årets Pride-feiring skrev Vårt Land at Pride-markeringen i norsk skole i dag fungerer stikk motsatt av hensikten. I stedet for mangfold og inkludering har vi fått polarisering og mistillit.
Leder og nestleder i Kirkerådet, Harald Hegstad og Gerd Sandaker-Nielsen, skrev i et innlegg at de var dypt bekymret over at Vårt Land «reduserer skeive og deres liv til en ideologisk kamp».
Myndighetene, skoleledelsen og Den norske kirkes ledelse mener Pride handler om menneskeverd og likeverd og at det ikke er politikk eller ideologi.
For å markere at Pride ikke har med politikk å gjøre, har Høyres 2. nestleder, Ola Svenneby, tatt til orde for at Foreningen Fri ikke bør ha eierskapet til og styringen av Pride. Det er Foreningen Fri lite interessert i.
Pride oppfattes både som ideologi og politikk. Det er ikke noe poeng at noen med autoritet forsøker å slå fast at Pride bare handler om mangfold og at alle skal kunne elske den de vil. Slik var Pride for noen år siden. Nå handler debatten i økende grad om kjønnsideologi og politikk.
Annonse
Kirkerådet vil ha Pride
Ledelsen i Kirkerådet mener en må gå varsomt fram fordi debatten kan være belastende for skeive. De har et poeng. Alle bør ytre seg med klokskap. Men det må være legitimt å være imot og å motarbeide at Pride-flagget skal heises overalt, og at samfunnet må orientere sin tenkning og lovgivning ut fra at det finnes to biologiske kjønn, og at kjønn ikke skal defineres som det den enkelte føler seg som. Debatt og motforestillinger kan ikke kveles fordi noen kan komme til å føle seg krenket eller lite verdsatt.
LHBTQ-kampen virker splittende i flere land fordi et økende antall mennesker opplever at samfunnets elite har åpnet for en identitetspolitisk tenkning som strider mot folks alminnelige oppfatninger. LHBTQ-ideologien møter også voksende skepsis fra vitenskapelig hold.
I Norge har vi omfavnet den nye kjønnsideologien. Det ser vi ikke bare ved at den har fått fotfeste i flere lærebøker, at Fri inviteres inn i barnehager, skoler og religiøse sammenhenger, og at lovverket i økende grad baserer seg på den nye forståelsen av hva kjønn er.
Det hentes også ut betydelig offentlig støtte for å fremme den rådende kjønnsideologien. I Inyheter har Jarle Aabø hatt flere kritiske artikler om pengestrømmen til kjønnspolitisk aktivisme.
Han listet for noen uker siden opp ti temaer som er behandlet journalistisk i Inyheter:
Transprest får flere hundre tusen kroner av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Homofilmklubb får 2,7 millioner kroner av Bufdir.
LHBT+-forening får 100.000 kroner til akttegningskurs for transpersoner.
Chemsex: Regjeringen øser 4,5 millioner kroner over en narkotikavennlig homoforening.
47 skeive samer får 700.000 kroner av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
800.000 skattekroner til «eldreomsorg» for bifile og transpersoner.
«Regnbuetelefonen»: Foreningen Fri får over 1,4 millioner kroner for å snakke med 31 homofile.
20 homoseksuelle håndballspillere får i år 180.000 kroner av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sponser kristen homokonferanse i Bergen.
Bufdir gir 10,4 millioner kroner til et homsemagasin.
Skeive er en utsatt gruppe. Det er ikke noe å si på at de har egne kanaler der de kan søke støtte. Det kan stilles spørsmål med hvor mye som skal brukes på dette. Men det betenkelige er at staten støtter en ny kjønnsideologi som det ikke har vært en grunnleggende debatt om.
Kun Jenny Klinge
På Stortinget var det for få år siden kun Jenny Klinge fra Senterpartiet som sa rett ut at det finnes bare to kjønn, og at dette må være grunnlaget for samfunnets praksis og lovgivning. Det betyr ikke at samfunnet ikke skal gi hjelp til mennesker som lider av kjønnsinkongruens, eller til dem som, når fagfolk er enige om det, vil kunne leve et godt liv ved å skifte kjønn.
Men de avvikene fra normalen som forekommer, tilsier ikke at det skal skapes tvil hos barn om de er gutt eller jente, slik det ble gjort på Mini Pride i Oslo i år.
Pride er kommet for å bli, men ikke som en feiring av en kjønnsideologi som alle i samfunnet skal stille seg bak.
