Sannsynligvis mer bombing av Iran

En rekke eksperter og analytikere mener Donald Trump og Benjamin Netanyahu er under sterkt press. Det er de selvsagt. Likevel gir de inntrykk av at de ikke lar seg merke av det – og i alle fall ikke lar seg styre av det.

I skrivende stund har ikke Iran bekreftet om de vil komme til Islamabad i kveld for å møte den amerikanske forhandlingsdelegasjonen, ledet av visepresident J.D. Vance. Våpenhvilen løper ut onsdag. Det vil være bortimot et under om Iran og USA makter å komme videre i arbeidet med en løsning begge parter kan leve med i løpet av denne uken.

Hormuzstredet ble ikke åpnet slik forutsetningen for våpenhvilen var. Iran begrunnet det først med at Israel fortsatte krigen i Libanon. USA svarte med å stenge tilgangen til iranske havner.

I helgen grep USA militært inn og tok kontroll over et iransk lasteskip. Mandag varslet Iran at dette vil bli gjengjeldt.

Et diplomatisk spor

Tirsdag sier Irans president Masoud Pezeshkian at alle «rasjonelle og diplomatiske» spor bør tas i bruk for å redusere spenningen med USA. Kort tid senere sier en talsperson for Irans utenriksdepartement at det ikke foreligger planer om nye forhandlinger med USA.

Trump har sagt at USA er klar til å gjenoppta bombingen av Iran. Han har ikke tatt opp igjen den mest ekstreme «steinalderretorikken», men nøyer seg med å si at bruer og kraftstasjoner skal legges i ruiner. Ikke nok med det: Han varsler også at enorme gravemaskiner skal sendes inn i landet for å grave fram anriket uran.

Trump gjør lite for å skape et bedre klima for forhandlinger – med ett unntak. Fredag ettermiddag, da Iran overraskende meldte at de hadde åpnet Hormuzstredet, kom han med et høyt og tydelig «takk». Kort tid etter sa han at han hadde gitt Israel beskjed om at det ikke ville bli flere bombinger i Libanon.

Det så ut til å lysne. Men det var for godt til å være sant.

Noen oljetankere kom seg gjennom stredet fredag. Et par som forsøkte å passere lørdag, ble beskutt.

I USA er konflikten med Iran i ferd med å bli mer ideologisk. Forsvarsminister Pete Hegseth fremstiller krigen som et korstog mot islam. Han mener USA har kristendommens Gud på sin side.

Trump har tre mål han ikke har gitt opp: Han vil åpne Hormuzstredet, få Iran til å gi avkall på all urananrikning og sørge for et nytt regime i Teheran. Alle tre målene er svært vanskelige å nå.

Uenighet innad

Rykter om uenighet innad i det iranske lederskapet nådde mediene i helgen. Det kan være riktig, men det er ingenting som tyder på at Iran viser reell forhandlingsvilje, er villige til å gi opp sine krav eller vegrer seg for å gjengjelde angrep.

Ingen vet hva som vil skje denne uken. Det kan bli full krig, eller både USA og Iran kan se seg tjent med å forhandle. Selv om det ikke blir noe nytt forhandlingsmøte i dag eller i morgen, kan partene i det minste finne det formålstjenlig å la våpenhvilen vare noen dager til.

Israel fortsetter sin krigføring i Libanon. Den israelske hæren bekrefter at de lørdag gjennomførte nye angrep i Sør-Libanon og hevder at de var rettet mot «terrorister som brøt våpenhvileavtalen».

Israels strategi – i alle fall under den nåværende regjeringen med Netanyahu som statsminister – er å slå hardt til mot sine fiender for å beseire dem. Hizbollah er sterkt svekket, men fortsatt i stand til å sende raketter mot Israel. Israels svar er å slå tilbake med tidobbelt styrke. Slik tenker de.

Israel tviler sterkt på om det i det hele tatt er mulig å inngå en avtale med Libanon som de sjiamuslimske lederne i Hizbollah vil godta. Kanskje har de rett. Det kan heller ikke utelukkes at Israel kan klare å svekke Hizbollah så mye at Libanons hær kan overta den militære kontrollen i landet.

Skrekkscenariet for Israel er at USA trekker seg tilbake uten en garanti for at Iran aldri skal produsere atomvåpen.

Halvslått Iran er farlig

Et halvslått Iran er et farlig Iran. Iran vet at det eneste som på lang sikt kan beskytte dem mot nye angrep, er atomvåpen. Noen mener Iran allerede er godt i gang med å utvikle slike våpen. Andre mener Iran har gitt signaler om at de er villige til å inngå en avtale der de i de neste 20 årene garanterer at de ikke skal anrike uran.

Israel er et lite land med under ti millioner innbyggere. Iran er et gedigent land med rundt 90 millioner. Én eller to atombomber vil kunne utslette Israel. Den nåværende israelske regjeringen er overbevist om at Iran vil bruke atomvåpen dersom de får muligheten.

Det er nå Israel mener de har muligheten til å sørge for at Iran aldri blir i stand til å produsere atomvåpen. Dersom Iran ikke gir opp retten til å anrike uran, vil Israel fortsette krigen. Og selv om Netanyahu ikke er i lomma på Trump, er det Trump som i siste instans avgjør om det blir inngått en fredsavtale med Iran.