Sesongen for økt pengebruk er i gang

Det har vært usedvanlig stille på den politiske arenaen i sommer. Slik blir det fort når det ikke er et valgår og folk er mer opptatt av fotball enn politikk.

Nå er vi kommet til august, politikerne våkner til liv, og neste uke blir det utspillsbonanza under Arendalsuka.

Vi er allerede i gang med diskusjonen om diesel- og bensinprisene. Senterpartiet varslet i sommer at det kunne komme til å foreslå at avgiftskuttet på drivstoff ble forlenget utover 1. september. Trygve Slagsvold Vedum er tilbake fra ferie og har gått i gang med å snakke om hvor viktig det er med lave drivstoffpriser av hensyn til dem som bor i distriktene.

Rødgrønne blir ikke enige

I dag møtes de rødgrønne partiene for å finne ut hva de skal mene om avgiftene på diesel og bensin etter 1. september. Det møtet kommer neppe til å ende med enighet.

Ap ser ingen grunn til å forlenge avgiftsreduksjonen fordi prisene ikke er spesielt høye. Sp mener det er en stor sjanse for at prisene vil stige som følge av krigen i Iran. Da er det bedre å være føre var enn etter snar.

Frp og Sp er enige. Folk flest ønsker lave drivstoffpriser. De kjører denne saken fordi de mener den kan skaffe dem nye velgere, eller i det minste bidra til å beholde dem de allerede har.

Rødt ser faren for at Frp og Sp skal profittere på drivstoffpriser i velgermarkedet. Derfor hiver partiet seg på og sier at det gjerne er med på å forlenge avgiftskuttet. Men Rødt fremmer ikke dette som et krav slik Sp gjør.

MDG er helt imot. Partiet ønsker dyrere drivstoff fordi det regner med at det vil føre til lavere utslipp av klimagasser.

SV i skvis

SV har kommet i en skvis. Partiet mener i utgangspunktet mye av det samme som MDG, men snakker samtidig høyt om alt som er blitt dyrere i Norge. SV vil at folk skal få bedre økonomi, men mener det kan gjøres på andre måter enn ved å forlenge avgiftskuttet på drivstoff.

For styringspartiet Høyre burde dette være en enkel sak. Drivstoffprisene er normale, og avgifter og støtteordninger bør behandles som en del av budsjettet.

Ine Eriksen Søreide (H) sier langt på vei nei til å videreføre avgiftskuttet, men hun lukker ikke døren helt. Hun ønsker ikke å ta livet av striden innad i den rødgrønne leiren, og hun vil heller ikke distansere seg fullstendig fra Frp, som selvsagt ønsker å videreføre avgiftskuttet.

Det er to måneder til Stortinget trer sammen igjen. Da vil representantene ha et bedre grunnlag for å behandle saken.

Da avgiftskuttet ble vedtatt, ble det argumentert med at det var nødvendig av hensyn til transportnæringen og deler av næringslivet. Nå har imidlertid en ny trussel mot både kommuner og næringsliv dukket opp.

Lite nedbør, en snøfattig vinter og betydelig eksport til utlandet har bidratt til lav fyllingsgrad i vannmagasinene. Krigen i Iran, hetebølger, lave gasslagre i Europa og datasentre med stort strømforbruk trekker i samme retning. Strømprisene kan skyte i været om noen måneder.

For folk flest spiller dette mindre rolle. De kan velge Norgespris. Betydelig høyere strømpriser vil derimot ramme kommunene og næringslivet hardt. Bedrifter kan kompensere for økte strømkostnader ved å øke prisene. Det kan ikke kommunene.

Økte kostnader for kommunene kan bety kutt i både skole og velferdstjenester.

Økte strømpriser

Dersom strømprisene stiger merkbart allerede neste måned, vil politikere raskt ta til orde for ekstrabevilgninger til kommunene.

Skal vi bruke penger på å støtte kommunene, eller skal vi forlenge avgiftskuttet på drivstoff? Det er den samme pengesekken, det samme oljefondet, pengene skal tas fra.

Det er politikernes jobb å fordele ressurser og støtte. Da må de se alt i sammenheng. Det gjøres i budsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Avgiftskuttet på drivstoff ble vedtatt før revidert budsjett var behandlet. Det burde ikke ha skjedd. Her sviktet styringspartiet Høyre.

Partiet bør ikke fortsette på denne galeien ved å ta til orde for å hasteinnkalle Stortinget for å forlenge avgiftskuttet på drivstoff utover 1. september. Den slags får Sp og Frp drive med.

Politikerne må trene seg på tålmodighet og på å holde igjen på pengebruken. Vi må ikke havne i en situasjon som under covid-pandemien, da politikerne overgikk hverandre i støtteordninger og tiltak.