Luftfoto av Nesbyen med hvit kirke, boliger og jorder i høstfarger
I Nesbyen brukte kommunen mer enn 700.000 kroner på å undersøke et varsel der man ikke fant noe hold i påstandene som var blitt fremlagt.

Leder

Varslinger som pengesluk og sløsing

Nesbyen kommune brukte over 700.000 kroner på å undersøke et varsel mot kommunedirektøren – uten at de engang fikk en rapport. På Modum viste det seg at et varsel var fullstendig irrelevant.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 3 min

I november i fjor kom det inn et varsel mot kommunedirektør Bente Rudrud Herdlevær i Nesbyen. Et par ansatte mente at hennes lederstil var kritikkverdig, skriver Kommunal Rapport.

Både ordfører Anne Kari Eriksen og andre folkevalgte vet at varsler må tas på alvor. De har plikt til å undersøke det et varsel handler om. Samtidig vet de at når det varsles mot øverste leder, er alle ansatte inhabile.

Ordfører Eriksen tok ikke sjansen på selv å undersøke om det kunne ligge noe i varselet. Det burde hun gjort, men ikke alene. Hun burde involvert representanter fra opposisjonen for å unngå kritikk om mangelfull behandling.

De folkevalgte kunne fått timebetaling for tiden som gikk med til arbeidet, siden dette ligger utenfor normal politisk virksomhet.

7-8000 kroner timen

Likevel valgte kommunen å leie inn advokatselskapet Simonsen Vogt Wiig for å undersøke varselet. Advokat Lill Egeland gikk i gang med timepriser på 7–8000 kroner, med 15 prosent rabatt.

Etter noen ukers arbeid meldte Egeland tilbake at hun så langt ikke hadde funnet noe som tydet på at kommunedirektøren hadde opptrådt kritikkverdig. Kommunen fikk vite at kostnadene kunne komme opp i flere millioner om de skulle fortsette, og at det ikke var sikkert de ville komme til klare konklusjoner.

Politikerne ble orientert om at det så langt ikke var avdekket lovbrudd eller kritikkverdige forhold.

Undersøkelsene ble deretter avsluttet – uten konklusjon om kritikkverdige forhold. Likevel vedtok kommunestyret 29. januar å inngå sluttavtale med kommunedirektøren.

De hadde ikke saklig grunnlag for å si henne opp, og Bente Rudrud Herdlevær ønsket ikke å slutte. Hun hadde derfor en sterk forhandlingsposisjon, og endte med en sluttpakke på over 2,2 millioner kroner.

Undersøkelsene ble deretter avsluttet – uten konklusjon om kritikkverdige forhold. Likevel vedtok kommunestyret 29. januar å inngå sluttavtale med kommunedirektøren

Faktura på 727.0000

Nesbyen kommune fikk en faktura på 727.000 kroner fra Simonsen Vogt Wiig, men uten et ord om hva advokaten faktisk hadde kommet fram til.

At Simonsen Vogt Wiig nærmest anbefalte kommunen å stoppe undersøkelsen, må likevel sies å være positivt.

Vi hører nærmest ukentlig om kommuner eller organisasjoner som bruker hundretusener på varsler uten at det løser noe som helst.

Når kommuner mottar et varsel, bør de kontakte KS. Der kan de få råd om hvordan de bør gå fram uten å sette i gang en pengegalopp de mister kontrollen over.

Modum Bad

Et annet eksempel: Ledelsen ved Modum Bad mottok også bekymringsmelding, som skal egnes som et varsel, mot en ansatt. Varsleren fikk til svar at forholdene det ble varslet om var kjent og allerede håndtert.

Varsleren syntes responsen var for enkel – det samme gjorde Vårt Land, som sendte et batteri med spørsmål til Modum Bad. De fikk også en jurist til å uttale at arbeidsgivere plikter å undersøke varsler på en forsvarlig måte.

Modum Bad svarte at det er nettopp det de har gjort. De er helt enige i at alle varsler skal tas på alvor og behandles skikkelig.

Dagen etter kunne Vårt Land melde at sokneprestene Ingunn Dalan Vik og Inger Lise Myhre ikke lenger har tillit til Modum Bad på grunn av håndteringen av bekymringsmeldingen. De sa også at de ikke lenger kan anbefale Modum Bad til noen som trenger hjelp.

Det er tilsynelatende ingen grenser for hva varslinger kan sette i gang. Varsler og bekymringsmeldinger engasjerer og vekker sterke følelser. Det gjør dem krevende å håndtere. Og når jurister kobles inn, blir det ofte enda vanskeligere.

Tok ikke opp igjen saken

Varslet Modum Bad mottok gjaldt en person som ble ansatt for en tid tilbake. Da de ble gjort kjent med innholdet i bekymringsmeldingen, kontaktet de tidligere arbeidsgivere og referanser, og mente at de hadde fått tilstrekkelig informasjon til å konkludere med at det ikke var grunnlag for kritikk og anklager.

Modum Bad så derfor ingen grunn til å ta opp igjen saken, ettersom bekymringsmeldingen ikke gjaldt forhold ved Modum Bad.

Ledelsen gjorde rett i å ikke gå videre med bekymringsmeldingen. Men de kunne gitt varsleren og Vårt Land et mer utfyllende svar med en gang. De kunne opplyst at forholdene det varsles om er kjent og ble grundig vurdert ved ansettelsen. Da ville det blitt lite igjen av saken. 

Powered by Labrador CMS