Sp med helsepolitisk finte

For fire år siden ble Trygve Slagsvold Vedum nærmest geniforklart som politisk leder. Partiet presset ham til å lansere seg som statsministerkandidat.

Nå er det krefter i partiet som vil bære ham ut av partilederstolen. Vedum ga mandag beskjed om at han blir sittende. Det var som å høre Jonas Gahr Støre ved juletider: Han sa han var valgt som leder og motivert til å fortsette. Slik var det med den saken.

Noen uker senere fikk Støre oppleve et politisk under med historisk sus. På vel en uke steg Ap rundt ti prosentpoeng på meningsmålingene – og det holdt helt til mål.

Vedums drøm

Det er klart Vedum drømmer om noe tilsvarende. Han vet imidlertid at det vil ta tid å bringe partiet tilbake til gamle høyder.

Da er han avhengig av å få med seg partiet på en klar strategi – og de må slutte å hakke på ham som partileder.

Vedum har vært leder i partiet i elleve år. Slik sett er det naturlig at han trekker seg som leder på landsmøtet om to år og gir en ny leder muligheten til å bygge seg opp fram mot valget i 2029.

Dette vil ikke Vedum snakke om nå. Han vil snakke politikk og strategi. Det er fornuftig.

Sp var nede på 5,5 prosent før Vedum overtok som partileder. Sp har muligheten til å vokse.

Sp slikker sine sår

Nå får Sp slikke sine sår og konsentrere seg om å snekre sammen en politikk som fanger flere velgere. Det er det Vedum er i gang med.

Han avviser en allianse med SV, Rødt og MDG. Han ser ikke for seg at Sp skal medvirke til at de får gjennomslag for mest mulig av sin politikk. Sp vil heller sette en stopper for at SV, Rødt og MDG får bremse oljepolitikken, kjøre på med svindyre klimatiltak og stoppe utbygging i naturen.

Vedum vil at vi alle skal se på Sp som et vippeparti. Jonas Gahr Støre skal ikke tenke at Sp står med ham i tykt og tynt. Det kan bli Trygve Slagsvold Vedum som blir den første til å tvinge Støre til å stille kabinettspørsmål.

Vilje til makt ligger i Sp sitt DNA. De har vært på høyresiden tidligere og utelukker ikke at de kan havne der igjen. Slike spekulasjoner kan vi spare oss for – det er ikke aktuell politikk nå.

Nå vil Vedum at det skal handle om penger, prinsipper og overordnet styring av samfunnet.

Når det gjelder mer penger til folk flest – enten det skjer i form av skattelette, økt barnetrygd, gratis barnehage, gratis tannhelse eller lavere matmoms – er det ikke umulig for Rødt, SV og MDG å få Sp med på å presse regjeringen. Sp har sittet nesten fire år i regjering uten å få redusert matmomsen.

Vedum kommer med et snedig helsepolitisk utspill: Han vil skrote helseforetakene. Det hadde Vedum og Audun Lysbakken (SV) også planer om da de dro til Hurdal for fire år siden for å forhandle om en rødgrønn regjering. Ap lot seg ikke presse på dette punktet.

Stortinget skal styre

Sp vil at staten skal eie sykehusene direkte, styrt av regjeringen ved helseministeren. Det betyr at det er Stortinget – og ikke helseforetakene – som skal bestemme hvordan tjenestestrukturen skal være.

Vedum mener helseforetakene er blitt for topptunge og direktørstyrte. Han vil ha sterkere folkevalgt kontroll over sykehusene.

Helseforetaksmodellen ble innført i 2001. I dag er det kun Ap og Høyre som mener at sykehusene fortsatt skal styres etter denne modellen.

Tidligere helseminister Bent Høie frontet før valget i 2013 at han ikke ville at sykehusene skulle styres av «ansiktsløse byråkrater», som han sa. Men han ombestemte seg.

Nå ser det ut til å være et solid flertall i Stortinget for å avvikle denne styringsmodellen.

Tiden er overmoden for det – men barnet må ikke hives ut med badevannet. Det er mye positivt som har skjedd i norsk sykehusvesen de siste 20 årene. Helseforetakene har bidratt til å effektivisere driften, og sykehusene blitt langt bedre til å holde seg innenfor budsjettene.

Landets sykehusdirektører kan ikke rapportere direkte til departementet. De må forholde seg til et styre. Et sykehus kan gjerne være organisert som et foretak – det er bedre enn å gjøre dem om til aksjeselskaper, stiftelser eller foreninger.

Trengs ikke lenger

Det er de regionale helseforetakene som ikke trengs lenger. De har gjort jobben sin. I dag representerer de et byråkratisk ledd som skaper uklarhet og manglende effektivitet.

I Storbritannia vil de avvikle leddet som tilsvarer våre regionale helseforetak, fordi det er et fordyrende og byråkratiserende mellomledd.

Vi har nasjonale direktorater for alt mulig. Vi trenger et direktorat som erstatter de fire regionale helseforetakene.

Jonas Gahr Støre vil ikke gå i døden for de regionale helseforetakene, men han vil ikke gi slipp på dem før Sp kan legge fram et klart alternativ som sikrer god styring av sykehusene.

Sp må ikke komme trekkende med at vi ikke må være for opptatt av pengene, at folk i hele landet må få de sykehustjenestene de trenger, og at vi som samfunn har råd til det. Da får de helseforetakenes far, Jens Stoltenberg, på nakken. Han vil ikke vite av at sykehusene skal gis unntak fra kravet om stram styring og effektivisering.