Stortingsregjereri uten kontroll

Aftenposten gjorde en opptelling forrige uke som viste at regjeringen ble nedstemt i ti saker sist torsdag – både små og store.

Når Stortinget fatter et vedtak, må regjeringen forholde seg til det. De kan komme tilbake til Stortinget med beskjed om at vedtaket ikke lar seg gjennomføre. De kan også foreslå løsninger som ligger tett opp til vedtaket. Alternativt kan de begrunne hvorfor de ikke vil gjennomføre det Stortinget har bestemt. Da kan det bli bråk som i verste tilfelle kan skape en regjeringskrise.

Flommen av såkalte anmodningsvedtak er et økende problem for enhver regjering. Både embetsverket og statsråden må bruke tid på saker den politiske ledelsen er imot eller ikke har sans for.

Ingen overraskelse

Dette kommer neppe som noen overraskelse på regjeringen. Da Ap valgte å styre landet alene, var de forberedt på denne utviklingen. Alle mindretallsregjeringer må regne med tunge nederlag i Stortinget.

Det finnes likevel en grense for hva regjeringen vil godta. Den debatten dukker opp hver gang budsjettet skal vedtas. Da må regjeringen skaffe seg et flertall.

Helseminister Jan Christian Vestre velger å konfrontere Stortinget fordi han synes det er blitt for ille. Han advarer regelrett mot måten Stortinget nå agerer på.

Helseforetakene har fått sine budsjetter. Når Stortinget pålegger dem å droppe kostnadsreduserende tiltak eller å innføre tiltak som øker kostnadene, mener Vestre at Stortinget «gjør opp regning uten vert».

 Dårligere pasientbehandling

– Det vil i verste fall føre til dårligere pasientbehandling og at folk mister tilbudene de har i dag, sa han i NRKs Politisk kvarter i dag.

Politikerne kan ikke styre sykehusene etter innfallsmetoden. De bør heller ikke blande seg inn i saker der det er bred faglig enighet om hva som er best behandling.

 Vestre sier til Aftenposten at Stortinget ikke bør fatte vedtak med økonomiske konsekvenser uten at det følger bevilgninger med. Det er parlamentarisk nestleder Geir Pollestad i Senterpartiet i prinsippet enig i, men han forventer samtidig at regjeringen tar hensyn til Stortingets vedtak når de utarbeider budsjettet.

 Det betyr at regjeringen, hvis de vil, kan innarbeide Stortingets vedtak i revidert budsjett som legges fram 12. mai.

Da helseforetaksmodellen ble innført i 2001, var det nettopp denne typen detaljstyring fra Stortinget modellen skulle forhindre. Stortinget skulle vedta budsjett og overordnede rammer, mens de regionale helseforetakene skulle utøve eieransvaret og organisere tjenestetilbudet.

Modellen sykehusene styres etter fungerer ikke lenger. Vestre har også åpnet for å endre modellen, ettersom det er flertall på Stortinget for å skrote dagens system.

Må ha ny modell

Vestre burde øke tempoet i arbeidet med å finne en ny modell. Han vil imidlertid vente på utvalget som skal levere sin rapport om organiseringen av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med kommunene.

Det kan godt være at Vestre allerede i det stille arbeider med en ny modell. Han bør legge opp til omfattende endringer dersom han skal få stortingsflertallet med seg.

I går la Rødt fram sin plan mot sløsing i offentlig sektor. De vil kutte 200 direktører i helsesektoren. Det innebærer å legge ned de regionale helseforetakene, der direktørtitlene sitter tett.

Dette kan de få med seg SV på – og Sp tenker i samme baner. MDG vil neppe redde Vestre fra å bruke øksen mot direktørveldet i helsevesenet.

Det vil måtte skje endringer i styringen av sykehusene. Vestre gjør klokt i å gå i front – fremfor å bli slept etter dit han egentlig ikke vil.