Tilsyn i politisert fri dressur

Rundt 50 tilsyn har vokst fram som et resultat av at stadig mer i samfunnet lovreguleres, og rettigheter deles ut til individer og aktører. Tilsynene skal passe på at lover følges og gripe inn når de brytes. Men politikerne vil mer enn å lage lover. De vil veilede og gi gode råd til folket. Jobben gir de til tilsyn og direktorater, som griper muligheten begjærlig.

Byråkratene i tilsyn og direktorater er drevne til å peke på hva mer som bør gjøres. Det finnes knapt grenser for hva myndighetene kan gi råd om. De siste ti årene har politikerne gitt tilsynene en veileder- og oppdragerrolle. Medietilsynet veileder om barn og medier, Datatilsynet informerer befolkningen om personvern og rettigheter, Mattilsynet gir råd om hvordan katter bør ha det – for å nevne noe.

Medietilsynet som prisutdeler

Et av tilsynene som har fått flere oppgaver, er Medietilsynet. Nå er de også blitt prisutdelere. 12. november skal Ibelinprisen deles ut i Fredrikstad. Prisen er oppkalt etter Ibelin – avataren til Mats Steen, som gjennom gaming viste hvordan digitale fellesskap kan gi mening, vennskap og tilhørighet.

Med denne prisen markerer Medietilsynet at de ikke bare vil være noe for mediene og de profesjonelle aktørene. De nøyer seg heller ikke med å være noe for de voksne. De vil også være noe for de unge. I år kåres én ungdom og én fritidsklubb som har utmerket seg som gode forbilder i norsk gamingkultur.

Ibelinprisen er forankret i regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer og gjennomføres av Medietilsynet i samarbeid med Stikkontakten gamingsenter, Gamingkontakten og Ungdom og Fritid. Hvis staten vil bruke et par hundre tusen på premier og administrasjon, burde de valgt en ungdomsorganisasjon som samarbeidspartner – ikke et tilsyn.

Thon som politisk aktør

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon bryter en annen grense i iveren etter å være relevant som tilsyn. Vi forbinder tilsyn med saklighet og formell opptreden. Slik skal byråkratiet fungere. De skal ikke sykle av gårde på egenhånd. Alt de foretar seg skal være forankret i lover og politiske vedtak.

Men midt i den mest opphetede debatten om abort i sosiale og redigerte medier, hiver Bjørn Erik Thon seg på Facebook med et innlegg som oser av emosjonalitet og iver etter å polarisere for å skaffe seg mest mulig oppmerksomhet. Det er ikke spor av saklighet i det han skriver. Han opptrer ikke som det han er – en byråkrat – men som en aksjonist.

Det er første gang staten har grepet inn med en irettesettelse av en ung kvinnelig ungdomspolitiker for det hun mener. Thon ber KrF-leder Dag Inge Ulstein avklare om han er enig med Ingrid Olina Hovland om abort og voldtekt.

Thon skaper en stråmann – han dikter opp en situasjon Hovland ikke har uttalt seg om. Hun sier hva hun håper hun selv ville valgt om hun ble gravid etter en voldtekt. Hun ser på alle fostre som liv, og mener derfor at alle kvinner bør velge som henne. Men hun sier ikke et pip om at hun vil endre abortloven. KrFU, som hun leder, støtter selvbestemt abort fram til 12. svangerskapsuke.

Se for dere voldtekt

Dette er ikke en politisk sak. Det er en meningsytring om abort. Men Bjørn Erik Thon gyver løs:

«Kan dere se for dere å bli voldtatt – og så oppdage at dere er gravide med overgriperens barn? Kan dere se for dere hvordan det ville være å ha noen som blander seg inn med moralske pekefingre og sier: Jo, dette barnet bør du bære frem, i den personlige krisen du står i, med alt det innebærer av smertefulle minner, graviditetsplager, usikkerhet om egen fremtid – og plutselig ansvar for et barn du ikke ønsket og som har en far som har voldtatt deg.»

Thon legger til at han som likestillings- og diskrimineringsombud «vil være tydelig på hva jeg mener: Kvinner i denne situasjonen fortjener ikke moralske pekefingre. De fortjener respekt, empati, helsehjelp og retten til å bestemme over egen kropp. Det må stå urokkelig.»

Og så spør han hva KrFs partileder Dag Inge Ulstein mener. Selvsagt svarer Ulstein på Thons forsøk på å opphøye seg selv til politisk aktør. Han kaller innlegget i Vårt Land for statsfinansiert politisk aktivisme som svekker tilliten til ombudet.

Thon har tidligere hevdet at KrFs nei til Pride-flagg i skolen er i strid med likestillingen. Det er verdt å merke seg at Thon gjør dette på ombudets Facebook-side, med et emosjonelt og personfokusert språk tilpasset ekkokammeret i sosiale medier. Det fungerer: 1700 har likt innlegget, 136 har delt det, og 239 har kommentert.

Ombudet skriver også at de har «begrenset hvem som kan kommentere dette innlegget». De vil tydeligvis ha kontroll over meningsdannelsen.

Tilsynet mener nok at utspillet er meget vellykket. Thon kan stå fram som en likestillingshelt og refser av en ung kvinne som mener noe kvinner burde slippe å høre. Loven om selvbestemt abort er kommet for å bli. Men meninger om når det er etisk forsvarlig å ta abort, vil ikke forsvinne.

Hovland representerer et forsvinnende lite mindretall med sitt syn på abort etter voldtekt. Det store flertallet av etikere vil hevde at det i slike tilfeller er etisk forsvarlig å ta abort.

Bjørn Erik Thon bør holde seg til politikken – og ikke falle for fristelsen til å bjeffe løs på sosiale medier mot dem som har meninger om likestilling og diskriminering han ikke liker. Det er ikke jobben hans.