Våpen framfor bistand og klima

Når politikerne ikke må se pengebruken i sammenheng, har de råd til det meste. Torsdag vedtok Stortinget å øke hjelpen til Ukraina med 50 milliarder kroner. Vi skal så snart som mulig overføre mesteparten av de 85 milliardene til Ukraina slik at de kan forsvare seg.

Det trengs, for USA har stanset den militære hjelpen til Ukraina. Amerikanerne har til og med avviklet etterretningsbistanden som Ukraina er avhengig av i sitt rakettforsvar.

USA skal ut av krigen, enten ved at de får inngått en fredsavtale med Russland som Ukraina vær så god får godta, eller så trekker de seg ut og overlater Ukraina til Europa. Det tror i alle fall forsker innen utenrikspolitikk og tidligere statssekretær, Henrik Thune. Han er ikke alene om en slik tro.

Redaktør Helge Lurås i Inyheter tror ikke Trump vil akseptere at Ukraina og Europa ikke godtar den fredsavtalen han vil skrive under. Om det skulle skje, vil Trump gi beskjed om at USA trekker seg ut av Nato. Et slikt press vil de fleste landene i Nato bøye seg for.

Nato uten USA

VG siterer i dag den pensjonerte admiralen og Nato-toppen James G. Stavridis som mener det er en reell fare for at Trump vil droppe Nato. Det vil ifølge ham selv være en feil av episke proporsjoner.

Både professorene Janne Haaland Matlary og Hilmar Mjelde mener vi må være forberedt på at Trump kan trekke USA ut av Nato.

En rekke eksperter mener Ukraina ikke har mulighet til å fortsette krigen om USA trekker seg ut. Stortinget og EU ser ut til å være av en annen oppfatning. Derfor varsler de en radikal økning i støtten til Ukraina.

Guri Melby vil vinne krigen

Guri Melby (V) i Politiske kvarter på NRN i dag at vi må støtte Ukraina slik at de kan vinne krigen. Det gjør ikke nevneverdig inntrykk på henne at USA insisterer på at krigen skal ta avsluttes og at knapt noen tror Ukraina er i stand til å drive Russland tilbake.

Toppmøtet i EU vedtok torsdag at det skal settes av minst 800 milliarder euro de neste årene på å ruste opp forsvaret i Europa. Satsingen har fått navnet «Rearm Europa». Hvordan dette skal finansieres, er ikke klart.

Hvor mange milliarder som skal gå til Ukraina, er heller ikke klart. Ungarns Victor Orban har satt foten ned, så Ursula von der Leyen må finne en måte å gå utenom ham på.

Når Europa skal ruste opp, er Emmanuel Macron rede til å la franske atomvåpen erstatte amerikanske. Han vil neppe spandere atomvåpen på Europa uten å få noe igjen. Frankrike vil nødvendigvis måtte få en mer sentral stilling i EU.

Det er ikke grenser for hva EU skal utrette. For et par uker siden vedtok de å bruke flere hundre milliarder på innovasjon og støtte til grønn industri for at Europa ikke skal tape i konkurransen med USA og Kina.

Kutter med 90 prosent

EU holder fortatt fast på at de skal kutte 90 prosent av klimautslippene innen 2040. Det vil koste formidable summer i form av økte CO2-avgifter og støtte til omstilling. Dette er et mål. Tiltak for å nå målet, kan skyves på. Det vet vår egen regjering alt om.

EU har alt bestemt seg for å la de fleste bedriftene slippe kravet om å rapportere klimatiltak. Det betyr at klima rykker nedover på prioriteringslisten.

Nå er det opprustning som er i vinden. Det er klima som blir taperen, fordi det ikke haster. Det haster med å ruste opp. Og det haster med å pøse på med våpen til Ukraina når USA bakker ut.

Men prioriteres må det. De som for en gang skyld snakker høyest om prioritering her hjemme, er Frp. Vi kan ikke bruke flere hundretalls millioner på eget forsvar og Ukraina samtidig som vi satser milliardbeløp på havvind, batterifabrikker og klimatiltak som kun har symboleffekt, lyder det fra Sylvi Listhaug.

Den debatten vil ingen ta, i alle fall ikke denne uken. Nå er det Ukraina som er i fokus.

Jeg skrev denne uke at vi kan hente ut 1000 milliarder fra Oljefondet – omtrent det vi har tjent på krigen i Ukraina –  men ikke til våpen. Verden er i en akutt krise som krever at vi bruker milliarder på nødhjelp, bistand og klimatiltak for å få ned utslippene. Der Trump river ned, kan vi bygge opp.

Økning i forsvarsutgiftene må vi ta innenfor handlingsregelens rammer.

Menn fra Ukraina i Norge

Frp peker også på et annet dilemma. Ukraina er i akutt mangel på soldater. I Norge har vi tatt imot noen tusen menn i stridsdyktig alder som flyktninger. Det er politisk ukorrekt å be dem reise hjem og forsvare sitt land. Det vet Volodymyr Zelenskyj også. Så han har ikke bedt om det.

For noen måneder siden kom det som en bombe at regjeringen, anført av daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram, foreslo at det skulle settes av 1635 milliarder ekstra til Forsvaret de kommende årene for å styrke vår forsvarsevne. Det var langt høyere enn de fleste hadde sett for seg. Men ingen var imot. Vi fikk et historisk forsvarsforlik.

Sp gned seg i hendene. De sa det ikke høyt, men de tenkte nok at dette er god distriktspolitikk også.

I dag minner Dagens Næringsliv på lederplass om Totalberedskapsmeldingen. Det må bevilges flere milliarder slik at også det sivile samfunnet er forberedt på kriser og krig.

Når det nye regjeringskvartalet vil koster rundt 60 milliarder kroner, er om lag halvparten begrunnet med sikkerhet. Sikkerhet er det ingen politikere som er imot. Så det kommer til å bli svindyrt om vi skal sikre oss mot alt som kan skje.

Forsvaret sliter alt i dag med mannskapsmangel. Når tilgangen på arbeidskraft blir redusert framover, blir det ikke enkelt å få mange nok til å ikle seg uniform. Å øke lønningene til en million og enda litt mer til dem som vil bo i Finnmark, vil selvsagt hjelpe på.

Eide vil ha nedrustning

Nå er det opprustning som gjelder. Den mangeårige toppdiplomaten, Kai Eide, sier til Klassekampen at vi må unngå en rustningsspiral. Han håper vi snart kommer i en dialog med Russland om nedrustning.

Det kan bli tungt å få til. Når Emmanuel Macron sier Frankrike kan bygge ut en atomparaply for Europa, har Russland alt sagt at de ser på dette som en økt trussel.

EUs toppolitikere kan komme til å si ja til Frankrike om USA tekker seg tilbake. Og Russland kan komme til å svare med å rette flere atomvåpen mot Europa. Slik vil det balle på seg, om vi ikke innser at det er i alle parters interesse å begrense antallet atomvåpen.

Om Donald Trump har planer om å få Russland med på å begrense våpenkappløpet, er ikke godt å si. Det han er opptatt av, i tillegg til å få slutt på krigen i Ukraina, er at Europa skal ta en større del av regningen for eget forsvar. Det har Europa forstått og akseptert.

USA mot Europa?

Noen spekulerer på om Russland og USA kan rotte seg sammen mot Europa. Det kan ikke utelukkes dersom Europa aktivt motarbeider Trumps forsøk på å få slutt på krigen i Ukraina.

Det både USA og Europa er tjent med, er å starte en dialog om hvordan Europa skal ta ansvar for egen sikkerhet. Den som kan gjøre det er Storbritannias Keir Starmer.

Storbritannia har historisk sterke bånd til USA og er Europas sterkeste militærmakt. Starmer har lagt seg på en mer realistisk linje enn Emmanuel Macron, Ursula Van der Leyen og Friedrich Merz i Tyskland.

Starmer er opptatt av å bevare en god relasjon til USA, selv om Donald Trump provoserer. Jonas Gahr Støre ligger på samme linje. Vi kan ikke opptre som om relasjonen til USA alt er ødelagt.

Det Europas ledere må ta inn over seg, er at verden har endret seg. Det blir ingen seier for Ukraina. Vi må få slutt på krigen i Ukraina og med små skritt se om det er mulig å få et mindre spent forhold til Russland.