Våpenhvilen som nesten røk

Natt til søndag så det ut til at avtalen om våpenhvile som Iran og USA inngikk for to uker siden, ville ryke. USA bombet militære anlegg i nærheten av Hormuzstredet. Irans revolusjonsgarde gikk deretter til angrep på amerikanske militæranlegg i Kuwait og Bahrain.

De begrensede kamphandlingene startet etter at et containerskip på vei ut av Persiabukta gjennom Hormuzstredet ble angrepet torsdag. Iran har gjort det klart at de vil ha kontroll over all ferdsel gjennom stredet. Det er bare ruten Iran anviser, som skal brukes.

Det kan USA for så vidt leve med. Det de ikke godtar, er at Iran innfører toll eller avgifter for å kunne passere gjennom stredet eller ikke slipper alle lands båter igjennom.

USA skiller mellom det som skal gjelde de nærmeste månedene mens de forhandler om en permanent fredsavtale, og hva som skal gjelde på permanent basis.

Frigivelse av milliarder

Det Iran synes å være mest opptatt av, er å få frigitt milliarder som er blokkert etter årevis med sanksjoner.

Ifølge USA skal dette skje gradvis. En nøkkel til å komme videre er at trafikken gjennom Hormuzstredet kommer i gang.

I en uttalelse fra Revolusjonsgarden i helgen heter det at amerikanske baser i regionen vil «oppleve et helvete» i de kommende dagene dersom USA ikke holder avtalen som er inngått.

Dette kom som et svar på det Donald Trump la ut på sin egen kanal, Truth Social:

– Det er fullt mulig at de aldri vil lære. Det kan komme et punkt der vi ikke lenger er i stand til å være rimelige, og vil bli tvunget til militært å fullføre jobben vi svært vellykket startet. Hvis det skjer, vil Den islamske republikken Iran ikke lenger eksistere.

Iran har tidligere gitt beskjed om at de ikke bryr seg om trusler fra Trump. De er rede til å svare på alt USA foretar seg. Vil USA ha full krig, skal de få det, er beskjeden fra Iran.

Begge parter anklager hverandre for å ha brutt avtalen som ble inngått for to uker siden, for å avslutte den fire måneder lange konflikten.

Det er liten tvil om at USA ønsker å bevare avtalen de inngikk for to uker siden. Men for USA er selve grunnlaget for avtalen at Hormuzstredet skal være åpent, uten at Iran hindrer fri ferdsel.

Iran har også kritisert USA for ikke å kreve at Israel avslutter krigen i Libanon og trekker seg tilbake fra områdene de har okkupert. Statsminister Benjamin Netanyahu har sagt at det er uaktuelt.

Hvis det hadde blitt tydelig at Israel har skylden for at fredsavtalen med Iran bryter sammen, ville det vært en stor belastning for Israel. Det kunne blitt fremstilt som om Israel boikotter det hele verden ønsker: fred og et åpent Hormuzstred.

Om våpenhvileavtalen ryker, er det ikke Israel alene som får skylden. USA og Iran må dele ansvaret. Lederskapet i de to landene har ingen tillit til hverandre. De opplever at de er tvunget inn i en avtale de har store betenkeligheter med.

Før helgen kunne Israel, regjeringen i Libanon og USA fortelle at de har inngått en avtale om at Hizbollah skal avvæpnes, og at Israel skal trekke seg tilbake etter hvert som regjeringshæren får kontroll over områdene i Libanon.

Hizbollah reagerer kraftig på avtalen og gjør det klart at de aldri vil la seg avvæpne. Det vil ta i beste fall ta mange år for Israel og den libanesiske regjeringshæren å fjerne trusselen som Hizbollah representerer.

Krigen mot Hizbollah

Iran reagerer også på at avtalen om Libanon er inngått etter at de har avtalt med USA at Israel skal avslutte krigen i Libanon og trekke seg tilbake. Dersom Iran velger å bryte våpenhvileavtalen med USA, kan de vise til at Israel ikke vil avslutte krigen mot Hizbollah.

Likevel har Iran tydeligvis interesse av å opprettholde våpenhvilen med USA og Israel.

Som regel baserer fredsavtaler seg på en viss grad av gjensidig tillit. Tilliten mellom Iran og USA var før avtalen ble inngått på et så lavt nivå at de ikke snakket sammen. Det var Pakistan som bidro til å finne et kompromiss de mente kunne fungere.

Dette kompromisset, som ledet til 14-punktsavtalen for to uker siden, ble imidlertid ikke fulgt opp med tillitsskapende uttalelser – snarere tvert imot. Retorikken har fortsatt vært preget av fiendskap og mistillit.

Forhandlingsmøtet mellom USA og Iran, som skulle vært holdt søndag, ble avlyst. Det er planer om å møtes tirsdag.

Etter helgens kontrollerte brudd på våpenhvilen skal USA og Iran være enige om å opprette en direktelinje mellom den militære ledelsen i de to landene. Målet er å hindre en eskalering av konflikten som ingen av partene ønsker.