Velferd
Aldri før har fedre tatt ut så mange dager med foreldrepenger
I første halvår i år har om lag én av fire fedre tatt ut 75 dager eller mer med foreldrepenger. Det er en tredobling fra samme periode i fjor.
De siste årene har lengden på fedrekvoten vært gjennom en rekke endringer 1. juli 2018 ble fedrekvoten utvidet fra 50 til 75 dager, og nå er det mulig å se hvordan regelverket har påvirket fedres uttak.
I første halvår i år tok 24 prosent av fedrene tok ut 75 dager eller mer. I samme periode i fjor var andelen åtte prosent, viser nye tall fra Nav.
– Vi vet at fedres uttak av foreldrepenger har endret seg nærmest umiddelbart etter hver endring i fedrekvoten de siste årene. Nå ser vi at det samme har skjedd også når fedrekvoten er økt til 75 dager. Totalt sett betyr det at fedre aldri har tatt ut så mange dager med foreldrepenger som de gjør nå, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.
Flere tar ut mer enn kvoten
Statistikken viser også at andelen fedre som tar ut mer enn maksimal fedrekvote, uavhengig av hvor lang fedrekvoten har vært, aldri har vært høyere enn nå.
Årsakene til at det tar såpass lang tid fra regelendringen ble iverksatt i 2018 til man kan se effekten av den, skyldes at fedre kan ta ut foreldrepenger over en periode på tre år.
Det betyr at statistikken fremdeles påvirkes av de som har fått barn før 1. juli 2018 og som dermed omfattes av det tidligere regelverket med fedrekvote på 50 dager.
I tillegg tar det noe tid før de som har fått barn etter regelendringen, har tatt ut sin del av foreldrepengene, påpeker Nav.
Nylige artikler
Forståelig om Høiby anker
Tillitsreform på innpust, bemanningskrise på utpust
Når driften skygger for utviklingsprosjektene
Søreide vil røske opp i Nav
Verdensledere om Iran-avtale: Klare til å oppheve sanksjoner
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Marlen Lauritsen/Silje Finnskog Jensen: Lederflukt er den største sikkerhetsrisikoen i norsk næringsliv