Ny retning for norsk skole

Tirsdag skal fornyelsen av kunnskapsløftet behandles i Stortinget. Det er ventet enighet om meldingen, og at Stortinget vil stake ut veien for norsk skole.

Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen leverte torsdag 6. oktober sin innstilling til stortingsmeldingen «Fag. Fordypning. Forståelse. Fornyelse av kunnskapsløftet». Fremtidens skole vil blant annet gå vekk fra styring- og testregimet, ha mer vekt på praktiske og estetiske fag og prioritere dybdelæring, fremfor pugging.

Eksamensuenighet

Kunnskapsdepartementet foreslo å gå vekk fra eksamenstrekkordningen og vil at alle elevene i 10. klasse skal gå opp til eksamen i norsk, matte og engelsk. Høyre og Frp går inn for en slik ordning, men får ikke flertall for dette på Stortinget.

Venstre er et av partiene som er negative til en slik ordning.

– Får vi mer læring ut av å teste mer? spurte Iselin Nybø (V) på NRK P2s politisk kvarter.

Nybø tror en ordning der alle elever går opp i tre fag, vil føre til at skolen fokuserer for mye på disse tre fagene. Hun lurer på hva man får igjen for ressursene man i så fall må bruke på å eksaminere alle elevene.

Større fleksibilitet

Det har også vært uenighet om regjeringens forslag om å gi skolene større fleksibilitet. I dag kan skolene fra flytte på fem prosent av timene fra 1. til 10. trinn. Regjeringen vil at skolene skal kunne flytte på hele ti prosent av timene, om de ønsker det.

Venstre støtter forslaget, men ber om at man beskytter de praktiske og estetiske fagene.

Utdanningsforbundet har imidlertid vært imot en økning av fleksibiliteten. Selv om de praktiske og estetiske fagene nå blir beskyttet, bekymrer forbundet seg for at timeoverføringene kan gå ut over andre fag.

– Utdanningsforbudet er opptatt av at fag som historie og samfunnsfag ikke svekkes på bekostning av regjeringens satsing på matematikk, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, i en pressemelding.

Utdanningsforbundet fornøyd

Utdanningsforbundet er ellers fornøyd med stortingsmeldingen. Et av punktene forbundet trekker frem som spesielt positivt er at lærernes autonomi blir styrket.

Et flertall i Kirke-, utdanning og forskningskomiteen vedtok at Stortinget skal be «regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat».

Stortingsmeldingen baserer seg på det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget, som har vurdert i hvilken grad skolen gir elevene kompetanse for fremtiden. I utredningen «Fremtidens skole» anbefaler utvalget at det skal være færre og mer konkrete kompetansemål og at fremtidens skole skal fokusere på dybdelæring og progresjon.